DEN ØVERSTE DELEN av Oslos hovedgate Karl Johan sto ferdig i 1845. Det var fornemt. I husrekken fra Universitetet til Stortinget bodde byens mest velstående familier i leiligheter på 13 - 14 rom.
De moderne gårdene hadde mellom tre og fire etasjer. Innenfor fasadene hang lysekronene. Møblene sto tett og de var trukket i dyre stoffer. I bakgårdene hadde de bemidlede familiene staller og uthus.
Nå er det kommet en hel bok om de seks øverste bygårdene på Karl Johan. Arne Lie Christensens «Karl Johans fasader» handler om områdets historie, og om hva som får oss til å endre oppfatning av hva som er vakkert og verneverdig.
PÅ 1960- OG 70-TALLET ble dette området gjenstand for en av de store bevaringskampene i norsk historie.
- Arkitektene synes det var stygt, kjedelig og uhensiktsmessig og ville rive hele Oslo sentrum, men unntak av monumentalbygningene. Jeg tror ikke det ville vært mulig å gjøre det, næringslivet ville nektet. Hvor skulle de oppholde seg i mellomtiden? Men det ble lagt konkrete planer og det var en enorm sak, på linje med EU-striden, sier etnolog og førsteamanuensis i kulturhistorie Arne Lie Christensen til Dagbladet.no.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
