Ville innføre fascisme i USA

Landets rikeste familier mente diktatur ville løse problemene under depresjonen.

PLANEN VAR Å KUPPE DET HVITE HUS. Året var 1933, og amerikanske forretningsmenn langt ute på høyresida fryktet at politikken til president Roosevelt ville føre til kommunisme.

Presidenten måtte fjernes, og en plan om kupp ble påbegynt. Kuppmakerne mente fascisme kunne løse problemene rundt den store depresjonen. Blant initiativtakerne som ønsket seg Hitler og Mussolini sin ideologi i USA, var medlemmer fra flere av landets mest berømte familier, hevder BBC i en ny dokumentar. Kanalen har spurt seg om hvorfor en så stor trussel mot det amerikanske demokratiet er blitt glemt.

DEN HØYT DEKORERTE krigshelten Smedley D. Butler fikk seint i 1933 besøk av Wall Street-mekleren Gerald P. MacGuire. Han hevdet å kunne skaffe opp til 300 millioner dollar, nesten 5 milliarder i dagens valuta, for å gjennomføre kuppet som skulle avskaffe demokratiet i USA.

Over flere møter skisserer MacGuire en plan om å innsette Butler i en ny toppstilling i regjeringen. Presidenten skulle reduseres til en symbolsk figur.

På et av møtene hadde MacGuire med seg forretningsmannen Robert S. Clark. Han sa seg villig til å bruke halvparten av formuen sin på 30 millioner dollar. På møtet presenterte kuppmakerne planene sine: De ønsket Butler til å lede en veteranhær på 500.000 mann. Hæren skulle brukes til å avsette presidenten.

Butler ble sannsynligvis valgt på grunn av sin høye anseelse blant krigsveteraner. Ifølge BBC-dokumentaren ønsket ikke Butler noe kupp, men spilte med, for å finne ut mer om de andre økonomiske bakmennene.

MacGuire hadde besøkt fascistiske bevegelser både i Tyskland og Italia. Mussolinis «svartskjorter» besto i stor grad av militærveteraner fra første verdenskrig, og fascistiske bevegelser i Europa var også blitt støttet av økonomiske eliter. Brevene hans fra disse reisene ble senere lagt fram som bevismateriale for komiteen som gransket påstandene om et kupp.

BAKGRUNNEN FOR det sterke ønsket om endring var den økonomiske depresjonen. Den startet med børskrakket på Wall Street i 1929, og skapte en verdensomfattende nedgang som varte gjennom hele 30-tallet. Byene ble hardt rammet og bygg- og anleggsvirksomhet stoppet helt opp i mange land. Bønder og landsbygda ble også rammet, da prisen på jordbruksvarer falt med opp til 50 prosent.

Ville innføre fascisme i USA

– Depresjonstidas USA var preget av opptøyer og store demonstrasjoner rundt om i landet. Sosial turbulens og stor arbeidsledighet hadde ført til et land i dyp krise, forteller professor i Nord-amerikansk kulturkunnskap Ole O. Moen. 

Han har ikke hørt om planene om å velte Roosevelt, men legger til:

– Det var nok en idéell tid både for konspirasjoner og konspirasjonsteorier.

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN gjorde det umulig for myndighetene å betale ut krigspensjoner til veteraner fra første verdenskrig. Mange av soldatene hadde etter krigen fått utstedt verdipapirer på 1000 dollar hver, og samlede utbetalinger ville blitt på flere milliarder dollar. En svimlende sum på den tida og omtrent halvparten av statsbudsjettet.

Under opptøyer i Washington i 1932 ble mange veteraner drept og misnøyen med myndighetene var stor.

DEMOKRATEN Franklin D. Roosevelt vant derfor presidentvalget i november 1932 med et program som skulle løse den økonomiske krisen. De første 100 dagene av perioden sin satte han i gang en rekke programmer under slagordet «New Deal». Programmene inkluderte hjelp til fattige, flere jobber i det offentlige og oppheving av dollarens gullstandard.

De økonomiske reformene ble oppfattet som en direkte trussel mot de velstående klassene.

– Finansfolkene på Wall Street var svært bekymret for at myndighetene skulle ta kontroll over økonomien og hatet derfor Roosevelt, forteller Tony Badger professor i amerikansk historie ved Clare College Cambridge til BBC.

I BBCs radiodokumentar diskuteres det også hvorvidt bestefar til George Bush, Prescott Bush, kan ha vært med på komplottet for å sidesette demokratiet.

I 1934 BLE LOBBYORGANISASJONEN «American Liberty League» dannet. Den blir en erklært motstander av «New Deal» og Roosevelt. Organisasjonen var så konservativ at den tidligere republikanske presidenten Hoover nektet å bli med. Kassereren i «Liberty League» var mekleren MacGuires sjef på Wall Street.

Medlemmene i foreningen inkluderte flere av de største navnene innenfor amerikansk industri og finans: Du pont-familien, J.P MorganGeneral Motors, Colgate, Heinz og US Steel.

Også flere demokrater som syntes Roosevelt var gått for langt til venstre ble med i den nye organisasjonen.

HØSTEN 1934 SIRKULERTE ryktene i Washington om at det fantes et komplott for å overta Det hvite hus.

Senatorene John W. McCormack og Samuel Dickstein nedsatte derfor en komité og startet en serie med høringer om konspirasjonen. Generalmajor Butler bidro til etterforskningen med det han visste.

Mekleren MacGuire ble stevnet og måtte avgi forklaring. Han nektet for alt. Det var ikke mulig å kalle inn den steinrike forretningsmannen Robert S. Clark siden han bodde i Frankrike.

Komiteen holdt høringer i seks byer det året, med hundrevis av vitner og et samlet vitnemål på over 4300 sider. Mandatet var i utgangspunktet å undersøke hvordan fascistisk propaganda ble spredd i USA og hvilke organisasjoner som sto bak.

Etter hvert fikk komiteen flere vitneutsagn og mange indisier på planen om å samle en hær på 500.000 mann som skulle legge press på Roosevelt-administrasjonen til å godta en overgang til fascistisk styre.

Det fantes ingen vitner eller nedtegnelser fra møtene mellom Butler og MacGuire så hvor sikkert er det at planene var reelle?

I komiteens sluttrapport konkluderes det slik:

– Komiteen bekrefter herved alle påstander om et planlagt kupp framsatt av generalmajor Smedley D. Butler. Det er hevet over enhver tvil at slike planer ble diskutert og kunne blitt gjennomført når de økonomiske bakmennene mente tida var inne.

I ETTERKANT AV AVSLØRINGENE om det som etter hvert ble omtalt som ”business-komplottet” var det likevel de som hadde gjort myndighetene oppmerksom på trusselen som ble mest overrasket.

For selv om komiteens rapport var entydig ble det ikke tatt ut tiltale mot noen av dem Butler hadde pekt ut. Forbindelsene mellom MacGuire og «Liberty League» ble dessuten fjernet fra det ferdige utkastet. Og en måned etter høringene døde MacGuire, 37 år gammel.

En skuffet Butler gikk ut i landsdekkende medier og anklaget regjeringen for å la bakmennene slippe unna. At rapporten ble sensurert ble senere innrømmet offentlig av en av komiteens medlemmer som hevdet det kun var midlertidig, inntil videre etterforskning kunne bekrefte navnene.

Men noen videre etterforskning kom aldri og saken ble etter hvert glemt.

EN BAKGRUNN FOR den manglende oppfølgingen var at Roosevelt antakelig ikke hadde noen interesse i å forfølge saken. Han var avhengig av politisk støtte fra flere av de mistenkte.

Andre har pekt på at den politiske og økonomiske eliten i denne perioden hadde så nære bånd at episoden ble behandlet som en «familieaffære», og derfor feid under teppet.

Hadde saken blitt fulgt opp, er det ingen tvil om at flere store involverte navn innenfor amerikansk finans, som Irénée du Pont og Grayson Murphy, kunne risikert dødsstraff for landsforræderi.

HVILKE KONSEKVENSER kunne kuppet fått om det hadde blitt gjennomført?

– I USA hadde man på denne tida en fredshær på 120.000-130.000 soldater spredd ut over hele landet. Med millioner av dollar og 500.000 krigsveteraner ville et slikt kuppforsøk sannsynligvis ha ført til et historisk maktskifte i Washington, sier Professor Tony Badger til BBC.

Torbjørn Sirevåg er professor emeritus ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo og skriver for tida en roman om Roosevelt. Han tror 30-årenes økonomiske og militære elite i USA var i stand til å gjennomføre et slikt kupp.

– Landet hadde en restriktiv toppkultur som i praksis kunne ha gått langt for å opprettholde sin stilling. Den store konspirasjonsteorien blant denne konservative eliten var jo at Roosevelt hadde planer om å innføre kommunisme.

Han tror også at planene kunne fungert, men peker på at fascistisk ideologi forankret i utenlandsk tankegods raskt ville fått problemer.

– Landet var på denne tida til en viss grad i oppløsning, men om noen hadde forsøkt å innføre høyreekstreme ideer uten forankring i «amerikanismens» Gud og fedreland, hadde de nok fått problemer.

Men hadde amerikanerne vært villige til å ofre noen av sine friheter i 1933 for å innføre samme styreform som i Tyskland og Italia er det ikke like sikkert hvilken side USA hadde stått på i andre verdenskrig.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

twe@dagbladet.no

FOLKEHELTEN: Den høyt dekorerte tidligere generalmajor Smedley D. Butler ble sett på som en leder for krigsveteranene. Det var sannsynligvis derfor kuppmakerne ønsket at han skulle lede en hær på 500.000 veteraner til å ta over makten.
BONUSHÆREN: 17. juli 1932 samlet tusenvis av krigsveteraner seg i Washington D.C for å kreve sin rett til utbetaling av bonuser de var blitt lovet siden 1. verdenskrig. Demonstrantene satte opp teltleir og mange okkuperte hus i området sammen med familiene sine. Hæren ble etter hvert satt inn for å drive demonstrantene ut av byen.
DEN STORE DEPRESJONEN: Dette bildet av Florence Owens Thompson, en sultende mor med tre små barn som stirrer bekymret ut på verden, ble for mange amerikanere selve symbolet på den store depresjonen. Nedgangstidene startet med børskrakket på Wall Street i 1929 og varte gjennom hele 30-tallet.
VIKTIG FOR HITLER OG MUSSOLINI: Italias diktator Benito Mussolini med «svartskjorte» fascister i 1922. Paramilitære grupper med tidligere krigsveteraner var et viktig instrument for fascistenes maktovertagelse både i Italia og Tyskland.
VOLDELIGE LØSNINGER: General Douglas MacArthur lot hæren gripe inn overfor demonstrerende krigsveteraner i Washington, med det resultat at mange døde. Dette ble stor skandale for president Hoover som tapte presidentvalget mot Roosevelt året etter. MacArthur ble senere avskjediget som FN-kommandør under Korea-krigen da han ønsket å bruke atomvåpen i krigføringen.
KONSPIRASJONSTID: – Depresjonstidas USA var en idéell tid både for konspirasjoner og konspirasjonsteorier, mener professor i Nord-amerikansk kulturkunnskap Ole O. Moen.
VANT VALGET FOR Å REDDE ØKONOMIEN: Franklin Roosevelt med sin kone Eleanor Roosevelt da han vant en overveldende seier i det amerikanske presidentvalget i 1933. Mange konservative fryktet at de økonomiske reformene Roosevelt innførte under «New Deal» programmet ville føre til kommunisme i USA. Hans politiske motstandere referert derfor ofte til reformene som «Raw Deal».
LØPEGUTT: Wall Street-mekleren Gerald P. MacGuire hevdet å kunne skaffe opp til 300 millioner dollar, nesten 5 milliarder i dagens valuta, for å gjennomføre kuppet som skulle avskaffe demokratiet i USA. Han døde en måned etter kongressens høringer om konspirasjonen.
KUNNE TATT OVER LANDET: - Med millioner av dollar og 500.000 krigsveteraner ville et kuppforsøk i 1933 sannsynligvis ha ført til maktskifte i Washington, mener Professor i amerikansk historie Tony Badger.
PRESCOTT BUSH KAN HA VÆRT INVOLVERT: I en ny BBC-dokumentar spekuleres det i om bestefar til den sittende presidenten, Prescott Bush, kan ha deltatt i planene om et kupp. Prescott Bush var en av direktørene for et amerikansk shippingselskap som ble anklaget for å ha smuglet tyske spioner samt gitt gratisturer til Tyskland for amerikanske journalister om de skrev positivt om Hitler.