Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Vinneren tar alt

Matlaging er som gambling: Innsatsen er mindre enn gevinsten.

«HVIS DU HIVER en lammekotelett i ovnen, hva kan da forhindre den i å bli stekt?» spør den ikke spesielt husmoderlige Joan Crawford i filmen «The Women» fra 1939. Matlaging behøver ikke være mer mystisk enn dette: Skru på varmen og trekk deg tilbake mens maten lager seg selv. Akkurat nå har jeg sysselsatt en kylling på kjøkkenet mitt. Jeg har gitt den litt hvitløk, smør, timian og sitron, og så har jeg bedt den om å ta vare på seg selv mens jeg sitter foran peisen og leser. For noen minutter siden var jeg innom kjøkkenet for å sjekke stemningen, og der var det full fest. Sausen eller sjyen som hadde samlet seg i bunnen av gryta var mye bedre enn om jeg hadde laget den selv, og hvitløken var ikke lenger sinna, men søt og blid. Det eneste som var å innvende, var at kyllingen fortsatt så litt bleik ut. Så jeg satt gryta inn i ovnen og gikk tilbake til bok og peis. Om en stund kommer en kompis innom med ei flaske vin, og jeg kommer til å by på middag. Da vil jeg ikke ha tilbrakt mer enn til sammen fem minutter på kjøkkenet. JEG HAR I DET SISTE hørt flere sammenlikninger mellom matlaging på høyt nivå og guddommelighet. «Han er allmektig på kjøkkenet,» sier man om mesterkokken som styrer sine lojale ansatte med jernhånd - pisker dem rundt i et umenneskelig tempo, uten tanke på annet enn skaperverket . Og når han har klart å forvandle råvarene til utsøkte, nesten utenomjordiske åpenbaringer av smak - da hender det at man sier at kokken er en gud .Men dette er bare sprøyt, naturligvis. Ingenting er mer alminnelig enn gourmetmat. Maten som kommer på bordet i fine restauranter er et resultat av hardt arbeid, tradisjon, strev, teknikk og blodslit - alle sammen svært menneskelige elementer. Jeg kan bli imponert over mesterkokkenes evne og vilje til å gjennomføre sine prosjekter, og jeg er takknemlig for at noen orker å lage slike ting jeg ikke klarer eller gidder. Men det er ingenting overnaturlig eller mystisk ved prosessen. Når det hele er over, betaler jeg regningen, og da er vi skuls. Dette er ikke religion eller guddommelighet, det er kapitalisme - noe for noe.MEN MED KYLLINGEN min og kotelettene til Joan Crawford er jeg ikke helt sikker. Den matlagingen jeg liker best er den hvor resultatet er uproporsjonalt mye større enn innsatsen. Det er som spill i barneselskap: Gevinsten er garantert, og du trenger ikke ha flaks for å vinne. Ved å hive noen ingredienser i ei gryte og sette på varmen, er jeg den første beveger . Så trekker jeg meg tilbake. Det som skjer videre kan kanskje forklares med vitenskap. Men hvordan noe som er så skjødesløst tilberedt kan bli så godt, det må gudene vite. KYLLING MED TIMIAN, SITRON OG HVITLØKDette er en kyllingrett som lager seg selv i gryta. Det finnes en rekke muligheter for små eller store variasjoner, for poenget er vel egentlig gryta og kyllingen. Jeg bruker timian, men salvie og rosmarin er like bra. Kyllingen og sitronen gir fra seg litt væske underveis, så du trenger ikke noe mer, men en gang slo jeg over et glass sherry ved halvgått løp, og det tok ikke sjyen noen skade av. I utgangspunktet kan alt gjøres i gryta, men hvis du, som meg, har ei gryte som kan tåle å stå i ovnen, kan du bake den i ovnen, på nederste hylle.Hvitløken blir søt og deilig når den får bake lenge i det litt fuktige miljøet, men du må sørge for at hvitløken ikke har grønne skudd, for da blir den bitter. Jeg brukte en landkylling fra Stange, den veier over to kilo. Server med brød. Det beste ved hele retten er å samle opp sjyen med brødet. Nok til 4-6 1 stor kylling, 2 kilo2-3 ss smør1 bunt timian1 sitron, delt i 62-3 hvitløkhoder, delt i 2 eller 4evt. et glass hvitvin, øl eller sherryStapp fire av sitronbåtene inn i buken på kyllingen. Varm smør i ei gryte over høy varme og ha i kyllingen. La den brune i noen minutter. Hiv oppi halvparten av timianen og all hvitløken. Sett på lokket og stek ved middels varme i en time. Etter en halvtime, snu kyllingen og slå eventuelt over vin. Stek i ovnen ved 200 grader i 15 minutter før du serverer. Hell over sjyen noen ganger underveis. Hvis kyllingen er ferdig lenge før du skal servere, kan du bare skru av ovnen og la gryta bli stående med lokk. Kyllingen holder seg varm og blir ikke tørr i det fuktige miljøet. LAMMEKOTELETTER MED LØK OG SOYADette er lammeretten min far pleide å lage. Den er laget i Joan Crawfords ånd, alt sammen i ei langpanne, uten noen teknikk annet enn tilførsel av varme. Her er poenget å utsette ingrediensene for mer varme enn strengt tatt nødvendig, så potetene blir helt tørre, løken helt søt og kjøttet så mørt at det faller fra hverandre. Du trenger ikke å bruke koteletter, siden kjøttet skal steke så lenge, kan du klare deg med det billigste lamme- eller fårekjøttet. Veldig fint lammekjøtt ender opp med å bli tørt. Det er viktig å sette langpanna på bordet, så du kan få med deg all den gode smaken som sitter igjen i bunnen. Nok til 41 kilo lamme- eller fårekjøtt med bein, i skiver4 løk, delt i 46 gulrøtter, delt i 41 hvitløk, eller mer, delt opp i fedd8 små poteter, delt i 22-3 ss soyasaus3-4 ss smørevt. 2 dl ølevt. friske urter, timian eller rosmarinSett ovnen på 150 grader. Ha alle ingrediensene i ei langpanne. La steke i 1 1/2 time. Sjekk tilstanden til maten innimellom. Hvis det ser ut til å bli veldig tørt kan du legge over litt folie, eller helle over mer øl, eller begge deler. avi@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media