Virginias verden

Stemningen fra 20-tallets London fornemmes i bakgatene. Det samme gjør Virginia Woolf.

HUN GÅR UT AV HUSET i Westminster iført skreddersydde klær og høyhælte sko. Hun har akkurat hatt influensa, men det gjør ikke noe, for junidagen i 1923 er lys og varm. Clarissa Dalloway skal ha gjester samme kveld, og har bestemt seg for å kjøpe blomstene selv. I romanen «Mrs Dalloway» av Virginia Woolf tar hun så en berømt spasertur rundt i Londons travle gater mens hun lar tankene flyte mellom nåtid og fortid. Hele bokas handling er lagt til én eneste dag i den britiske hovedstaden. Alle tråder samles i Clarissa Dalloways selskap på kvelden.Neste uke er det norgespremiere på filmen «The Hours», hvor både Virginia Woolf og romanen om mrs Dalloway står sentralt. Regissør Stephen Daldry har samlet stjerneensemblet Meryl Streep, Nicole Kidman og Julianne Moore for å fortelle historien om tre kvinner. De hører hjemme i ulike tidsepoker, men sliter likevel med felles problemer: Hvem er jeg? Hvor er min plass her i livet? Har jeg tatt de riktige valgene?{ndash}VI BEGYNNER SPASERTUREN i Westminster, hvor mrs Dalloway bodde, sier guide Stuart N. Clarke.Han ler:{ndash}Du skjønner, vi pleier å late som om hun faktisk har levd.Jeg nikker innforstått {ndash} og fra da av snakker vi om Clarissa Dalloway som om hun var en gammel venn. Stuart er medlem av The Virginia Woolf Society of Great Britain, en forening som blant annet arrangerer forelesninger, utflukter og debattkvelder knyttet til Virginias liv og forfatterskap. Selv tilbyr Stuart spaserturer i de fiktive fotsporene til mrs Clarissa Dalloway.{ndash}Hun kan ha bodd akkurat her sammen med ektemannen Richard, sier han og vifter med armene mot Great College Street og Barton Street, idylliske gater nær hageanlegget ved Westminster Abbey.{ndash}Dette er et overklassestrøk. Og størrelsen på husene passer. Clarissa Dalloway skulle holde selskapet sitt i andre etasje, så det må ha vært en anselig bolig. Og i tillegg er det kort avstand til Parlamentet herfra. Richard satt jo i Underhuset.Clarissa Dalloway har altså ærend i en blomsterforretning på Bond Street, lenger nord i byen. Hun krysser Victoria Street og fortsetter i retning av St. James\'s Park og handlegatene på den andre siden av The Mall. Vi kjenner en beslektet følelse av levende by slå mot oss idet vi kommer ut av de rolige sidegatene nær hjemmet hennes: «I folks øyne, i bevegelser og gange; i skrål og oppstandelse; vognene, bilene, bussene, kjerrene, plakatbærere som sjokket og subbet; musikkorpset; lirekasser; i overmot og skramling og et flys underlige syngelyd der oppe var det hun elsket; livet; London; denne stunden i juni.» VIRGINIA WOOLF BLE FØDT Adeline Virginia Stephen den 25. januar 1882. Helt fra hun var liten hadde hun fri adgang til farens omfattende bibliotek, så hun ble mer belest enn de fleste jevnaldrende kvinner i samtida kunne drømme om. Og hun tok tidlig pennen fatt. For sin første artikkel mottok Virginia et honorar på ett pund, ti shilling og seks pence, som hun brukte til å kjøpe en persisk katt. Men barndommen og oppveksten var ikke problemløs. Virginia skal i lang tid ha blitt seksuelt misbrukt av den fjorten år eldre stebroren George Duckworth. {ndash}Virginia likte ikke å handle, særlig ikke undertøy, sier guiden Stuart mens vi trasker inn i St. James\'s Park gjennom Queen Anne\'s Gate.{ndash}Hun hadde et anstrengt forhold til sin egen kropp. Folk oppfatter henne som svært moderne for sin tid. Men hun var ganske viktoriansk, på mange måter. {ndash}Brorens seksuelle misbruk spilte kanskje også en rolle?{ndash}Absolutt.Halvbrorens tilnærmelser synes å ha preget Virginia resten av livet. Blant annet slet hun med å opparbeide erotiske følelser som voksen. Da hun takket ja til å gifte seg med Leonard Woolf, gjorde hun det klart at hun ikke var seksuelt tiltrukket av ham. Problemene fulgte henne inn i ekteskapet, men samlivet synes likevel å ha vært lykkelig. Enkelte har spekulert i om Virginia egentlig var lesbisk, ettersom hun hadde flere intense forbindelser med kvinner. Trolig var ikke noen av forholdene fysiske.CLARISSA DALLOWAY DELER IKKE seng med ektemannen Richard. Han sitter i politiske møter til seint på kvelden og har, etter Clarissas influensa, forlangt at hun sover for seg selv slik at hun får nok hvile. Clarissa tenker jevnlig på Sally Seton, barndomsvenninna som vekket uante, kjønnslige følelser i henne. Men på spaserturen gjennom St. James\'s Park er det gamlekjæresten Peter Walsh hun grubler mest over. For noen ganger lurer Clarissa på om det var riktig av henne å bryte med ham. Guide Stuart er usikker på denne siden av Clarissa.{ndash}Burde hun ha giftet seg med Peter i stedet for Richard? Er hun lesbisk? Personlig tror jeg hun har mistet seg selv i løgn og sosial småprat. Kanskje skjer det med oss alle før eller seinere. Clarissa strever på mange måter med å finne sin egen identitet og en mening med livet sitt. Hun trøster seg med at hun holder seg godt, at hun har pene hender og føtter og kler seg elegant. Men alt er ikke helt som det skal være: «Hun hadde den underligste fornemmelse av at hun selv var usynlig, usett, ukjent; ikke mer gifte seg og få barn nå, bare denne forbløffende og nesten høytidelige vandring med de andre, opp Bond Street, og dette var da mrs. Dalloway; ikke engang Clarissa lenger; dette var mrs. Richard Dalloway.» Bond Street er fremdeles det samme eksklusive handleområdet med dyre designerforretninger og forseggjorte utstillingsvinduer, vaiende flagg og vimpler.{ndash}Ikke et sted for hvem som helst, konkluderer vår guide Stuart. «Bond Street fascinerte henne; Bond Street tidlig på morgenen i sesongen; med flaggene vaiende; forretningene; ikke noe søle; ikke noe glitter; en tweedrull i forretningen der hennes far hadde kjøpt dressene sine i femti år; noen perler, laks på is.» I LIKHET MED Clarissa Dalloway likte Virginia å spasere i London. {ndash}Mange tror at hun var en skrøpelig person som ikke beveget seg så mye til fots, men det stemmer ikke. Hun kjente London meget godt, forteller guiden.Virginia på spasertur kunne visstnok være et merkelig syn: en høy, hengslete skikkelse i snodige klær, mumlende halvhøyt for seg selv. Kanskje planla hun scener i en av romanene sine. Eller hun prøvde å stenge ute de fremmede stemmene som med jevne mellomrom dukket opp inni hodet hennes. Virginias mor døde i 1895. Kort tid etterpå hadde datteren sitt første mentale sammenbrudd. Hun var tretten år gammel og hørte fuglene synge på gresk. De andre anfallene kom da Virginia var tjueto, tjueåtte og tretti. Trolig skyldtes det hele manisk depressiv psykose. Ved en anledning forsøkte hun å ta livet av seg.«Da jeg var gal...» skriver hun ofte i dagbøkene, men venner og bekjente så sjelden denne siden av henne. Ektemannen Leonard var alltid på vakt, og insisterte på at Virginia trakk seg tilbake fra det sosiale liv dersom hun så ut til å bli syk. Ro og fred skulle være bra, og etter råd fra leger fikk paret aldri barn. Virginia levde til tider et hektisk og rikt liv, omgitt av talentfulle kunstnervenner i den berømte Bloomsbury-kretsen, men klarte ikke helt å fri seg fra sorgen over ikke å ha blitt mor.«Jeg er i ett av min luner, som sykesøstrene pleide å kalle det, i dag. Og hva er det & hvorfor? Et ønske om barn, antar jeg...» skriver hun i dagboka fra 1923.VIRGINIAS SYKDOM GJENSPEILES i romanfiguren Septimus Warren Smith, en av hovedpersonene i «Mrs Dalloway». Septimus befinner seg på Bond Street samtidig som Clarissa Dalloway, men de er ukjente for hverandre og møtes ikke i løpet av boka. Han beskrives som en mann i trettiårsalderen, blek, krumneset, iført brune sko og loslitt frakk, og med et fryktsomt uttrykk i de hasselbrune øynene.Den tidligere litteraturstudenten sliter med mentale problemer etter å ha vært soldat i første verdenskrig. Han synes livet er meningsløst, hører stemmer og tror det finnes dystre, hemmelige beskjeder mellom linjene i Shakespeares skuespill. Clarissa Dalloway avslutter sin spasertur i en blomsterbutikk på Bond Street. Septimus og kona Lucrezia fortsetter videre mot Regent\'s Park mens de venter på å få time hos en lege i nærheten. Seinere samme dag tar Septimus livet av seg ved å hoppe ut gjennom et vindu. På tilfeldig vis når nyheten Clarissa Dalloway midt i selskapet hennes. Hun blir først lei seg fordi døden har gjort entré, men så bestemmer hun seg for at den ukjente mannen faktisk har utført en trassig, vellykket handling, og at hun er glad over å kunne leve videre og ha venner samlet rundt seg.VIRGINIA TOK OGSÅ LIVET SITT til slutt. Den 28. mars 1941 druknet hun seg i elva Ouse nær hjemmet i Sussex, desillusjonert av andre verdenskrig og skremt fordi hun begynte å høre stemmer igjen.Men kanskje har Clarissa Dalloway rett når hun tenker at alle etterlater seg noe i omgivelsene der de har vært {ndash} et eller annet som gjør at de ikke blir borte for godt: «Betydde det noe at hun uvegerlig måtte opphøre for godt; alt dette måtte gå videre uten henne; hadde hun noe imot det; eller var det ikke en trøst å tro at døden gjorde det helt slutt? men at Londons gater likevel, alle tings flo og fjære, her, der, ville la henne overleve.» bente.bakken@dagbladet.no

<B>Guide: </B> Stuart N. Clarke er medlem av the Virginia Woolf Society of Great Britain og har spesialisert seg på spaserturer i fotsporene til Woolfs romanskikkelse Clarissa Dalloway. Vi møtte ham ved Dean\'s Yard, Westminster Abbey, nær nabolaget hvor Clarissa skal ha bodd.
<HLF>Virginia Woolf</HLF>
<B>Forfatteren og byen: </B>Virginia Woolf ble født i London og tilbrakte store deler av livet sitt her. I romanen «Mrs Dalloway» sender hun hovedpersonene avgårde til fots i Westminster, St. James\'s Park, Piccadilly, Bond Street og Regent\'s Park - som en hyllest til byen og livet.
<B>Handlegate: På Bond Street vaier flaggene fremdeles over dyre designerforretninger, slik de gjorde det da Clarissa Dalloway kom hit for å handle blomster en dag i 1923.
<B>Regents Park: </B> En av hovedpersonene i «Mrs Dalloway» er Septimus Warren Smith, tidligere litteraturstudent og soldat. Han sliter med mentale problemer i etterkant av første verdenskrig, hører stemmer og finner skjulte budskap i Shakespeares skuespill. Junidagen 1923 rusler han i parken med kona Lucrezia mens de venter på en legetime i nærheten.