Store gutter gråter også:

Vold

Minst én av ti norske menn har utøvd vold mot partneren sin. Men en mann som har slått én gang, slår ikke nødvendigvis igjen.

vold

Vold er en makthandling. Den består i å skremme, skade eller krenke andre med sikte på å straffe dem eller få dem til å handle mot sin vilje. Volden kan ha mange uttrykk, og ekspertene snakker om fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold og latent vold. Ifølge Per Isdal, psykolog og daglig leder ved stiftelsen Alternativ til Vold (ATV), er det summen av flere undersøkelser som indikerer at én av ti norske menn på et tidspunkt utøver vold mot partneren sin.

-Mange menn ser på seg selv som ofre. De mener at det er de som er den svake, plagede og krenkede i forholdet. Deres opplevelse er ofte at det er partneren som utløser aggresjonen og volden i dem – at de blir provosert til å slå, sier Isdal.

«Mange menn ser på seg selv som ofre. De mener at det er de som er den svake, plagede og krenkede i forholdet.» Per Isdal (psykolog)

I en undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2014, oppga 14,4 prosent av kvinnene at de hadde vært utsatt for mindre alvorlig fysisk partnervold som å bli kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd. 8,2 prosent av kvinnene oppga at de hadde vært utsatt for alvorlig fysisk partnervold, som kan innebære å bli sparket, tatt kvelertak på eller regelrett banket opp.

-Vold handler mer om avmakt enn aggresjon, men også om læring og sosial arv. 70-80 prosent av menn som slår har selv opplevd vold i oppveksten. Det er slik de har lært å håndtere følelser og å være menn, sier Isdal.

Fokuset i terapien for voldsutøvere er å avlære voldsbruken og samtidig se på voldens psykologi gjennom den enkeltes historier, avmaktsfølelse og egenopplevde vold.

Rådgiver og terapeut Bjørn Løvland i Stiftelsen Tryggere bekrefter sammenhengen mellom voldsutøvelse og tidligere opplevelser. Han påpeker at også andre former for omsorgssvikt kan være en medvirkende årsak til voldelig adferd. I løpet av årene som terapeut har Løvland samtalt med rundt 600 menn som har sliter med å kontrollere sinnet sitt og som har utøvd partnervold. Rundt hundre av dem har også begått seksuelle overgrep mot partneren. En del er barn av rusmisbrukere.

- De har ofte tidlig måttet ta ansvar og lære seg å kontrollere ulike situasjoner – som å vite hvilket humør forelderen er i, og når de kan ha med seg venner hjem. Dette kan bidra til at barna selv blir kontrollerende voksne. Det viktigste forebyggende arbeidet vi kan gjøre, er å skape tryggere barn, sier Løvland.

Løvland understreker at sinne og vold ikke henger sammen, uansett hvor legitim følelsen av sinne måtte være.

-Sinne er en følelse. Vold er en handling. Det er et viktig skille. Det er når man håndterer sinnet sitt på en usunn måte at det kan det gå over i vold. Enkelte menn kan føle seg små og utrygge når de taper en diskusjon med partneren, eller bli sjalu og bygge opp sinnet ved å fantasere om hva kona kan ha gjort siden hun ikke kommer hjem til avtalt tid. Det handler både om hvordan man velger å tolke situasjonene, og hvordan man takler avmaktsfølelsene som oppstår. I terapi jobber vi med å få dem til å forholde seg til følelsene ved å sette ord på dem. Det betyr også at de må anerkjenne og godta de vonde følelsene – som for eksempel å tåle at kona vinner en diskusjon, sier Løvland.

«Menn som faller utenfor kan bli sinte, og ta igjen gjennom vold» Per Isdal (psykolog)

Han frykter at antallet menn som slår kan være høyere enn antatt.

-Vi vet at fire ganger så mange kvinner som menn blir utsatt for grov partnervold, og at en av fem kvinner har opplevd partnervold. Da framstår anslaget om at en av ti menn har utøvd vold mot partner, som lavt. Jeg tror dessverre tallet er høyere, sier Løvland.

Psykolog Per Isdal mener det tradisjonelle norske kjønnsrollemønsteret, der mannen har vært dominerende og kvinnen underlegen, kan være en av mange bakenforliggende årsaker til vold.

- Aggresjon har lenge vært en akseptert, maskulin følelse. Mange menn har også for stor tro på at fornuft og saklighet gjør dem gode som fedre og partnere, men relasjonene fungerer dårlig om man ikke er i stand til å formidle egne følelser og forstå og møte andres, sier Isdal.

Fokuset i terapien for voldsutøvere handler om å hjelpe den som slår til å såkalt internalisere – å få dem til å ta ansvar for sine egne handlinger, og kalle vold for vold. Helt konkret innebærer det å snakke om og rekonstruere volden mannen har utøvd, og granske både oppveksthistorie, egne voldsopplevelser og hvordan man opptrer i nære relasjoner.

-I denne prosessen kommer det ofte fram at mannen føler han mangler ord, føler seg verbalt underlegen partneren, og bruker vold når han føler seg trengt opp i et hjørne. Målet er å hjelpe mannen til å takle vanskelige følelsesmessige situasjoner uten å bruke vold, og bygge opp nye idealer for det å være mann, sier Isdal.

Der mange menn som ikke får hjelp aldri klarer å skifte perspektiv, og står fast ved at volden er partnerens skyld, greier de fleste av voldsutøverne som får behandling å se at volden de utøver handler om dem selv og hvordan de håndterer egne følelser. Per Isdal stikker hull på myten om at en mann har tydd til vold en gang, sannsynligvis vil fortsette med det.

-Amerikansk forskning viser at 40 prosent av menn som slår, gjør det én gang. De forteller at de blir sjokkert av seg selv og over at de har brukt vold, og at de får det veldig dårlig med seg selv etterpå.

Disse funnene, og den generelle samfunnsutviklingen, gjør at Isdal tross alt ser tegn til at verden går framover. Den klassiske machomannen blir mer og mer borte, og den generelle voldsbruken går også nedover. Menn har forandret seg, de kan i større grad kan snakke om følelser og er mye mer likestillingsorienterte i dag enn for 50 år siden, mener Isdal. Omfanget av den alvorligste og groveste volden har derimot ikke gått ned. Årsaken er at den ofte har en sammenheng med psykiske lidelser, og at forekomsten av disse er stabil.

«Å forklare vold med at menn som utøver vold gjør det fordi de mangler maskuline arenaer, er å ta fra dem ansvaret for voldsutøvelsen.» Bjørn Løvland (sinnemestringsterapeut)

-Det er likevel grunn til å være bekymret for alle menn som faller utenfor, som de som mislykkes i skole -og utdanningssystemet. De blir bare mer og mer sinte, sier Isdal.

Han mener dagens tidlige skolestart gjør at mange gutter kommer skjevt ut.

-Gutter modnes senere enn jenter. Det må myndighetene ta innover seg. Det er mange som nå tar til orde for at skolestarten bør utsettes et år. Følelsen av å mislykkes så tidlig i livet fester seg, og det kan bli farlig. Menn som faller utenfor kan bli sinte, og ta igjen gjennom vold, rasisme og nazisme. At mange menn organiserer seg og er sinte sammen, styrker sinnet og kan gjøre det farligere. Det er en bekymringsfull utvikling, sier Isdal.

Bjørn Løvland møter ofte på argumenter som at «menn bør få være menn» og at dagens menn mangler naturlige arenaer for å få utløp for testosteron. Han sier det gjerne er menn som tyr til slike forklaringer.

-De aller fleste menn har ikke et sinneproblem og utøver ikke vold. Å forklare vold med at menn som utøver vold gjør det fordi de mangler maskuline arenaer, er å ta fra dem ansvaret for voldsutøvelsen.

Partnervold følger ofte et kjent mønster, forklarer Bjørn Løvland. Etter voldsutøvelsen blir mannen gjerne lei seg, skamfull og fortvilet, og tar initiativ til forsoning. Det er på dette tidspunktet at mange søker om behandling, fordi partneren setter det som en betingelse for å fortsette i forholdet. Det fører ofte til at mannen skjerper seg og er bevisst på ikke å utøve vold igjen. Når det har gått en stund etter forrige voldsepisode, vil han begynne å tenke at "nå er det lenge siden jeg slo - nå har jeg ikke et problem lenger".

-Mange tror at de skal klare å skape endring selv. Det er dessverre ikke uvanlig at de som takker nei til behandling, faller tilbake i det gamle mønsteret når nye situasjoner dukker opp og stressnivået stiger. Partnerne deres forteller at de ofte kan merke at det er i emning, og at det snart vil smelle igjen. Det er også en del menn som slutter for tidlig når de først er kommet til behandling, sier Løvland.

Han forteller at nesten alle han har hatt til samtaler oppgir at terapien hjelper. Partnerne til de som slår, rapporterer imidlertid at det tar lengre tid før de opplever positiv effekt enn det mennene selv gjør.

- Vold ødelegger den andres kjærlighet, og mange parforhold ender med brudd. At den som har utøvd vold går i terapi, kan dessuten gjøre det tryggere for den voldsutsatte å bryte ut av forholdet, sier Løvland.

De fleste voldsutøvere er lite oppmerksomme på hva volden gjør med partneren over tid. I løpet av terapien ser de for første gang hvordan partneren har gått fra å være en sprudlende og utadvendt person, til å bli mer innesluttet og isolert. Der forholdet ender med brudd, er det mange av dem som har utøvd vold som etter hvert forstår og aksepterer at partneren forlot dem. For noen kan det til og med være godt å starte med blanke ark.

- En voldsutøver som innser hva volden har gjort med andre, slutter aldri å skamme seg. Men han kan lære seg å leve med skammen, sier Bjørn Løvland.

Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.

les alle sakene her




Partnervold rammer også menn

To av hundre norske menn blir utsatt for grov vold av sin kvinnelige partner.

-Det er ikke uvanlig at kvinnelige voldsutøvere bruker gjenstander eller overrumpler mannen i uventede situasjoner. Da hjelper det lite at han er sterkere enn henne, sier Are Saastad, daglig leder ved Ressurssenteret for menn (Reform).

I den nasjonale undersøkelsen «Vold og voldtekt i Norge», publisert av NKVTS i 2014, oppga 16,3 prosent av mennene at de hadde vært utsatt for mindre alvorlig fysisk partnervold som klyping, kloring, lugging eller slag med flat hånd. 1,9 prosent av mennene fortalte at de hadde vært utsatt for alvorlig fysisk partnervold, det vil si at de var blitt sparket, tatt kvelertak på eller banket opp.

-I de fleste tilfellene er det ikke de fysiske skadene som er verst. Materiell vold og ødeleggelse av gjenstander som har stor affeksjonsverdi for mannen, krever ikke fysisk styrke, sier Saastad. Han påpeker at det er den langvarige psykiske belastningen ved at partneren utøver makt og kontroll som er mest nedbrytende. At kvinner truer menn med å frata dem kontakten med barna om de bryter opp fra hjemmet, kan være et eksempel på slik maktbruk.

-Å rakke ned på mannens selvbilde er en vanlig del av kvinners vold mot menn. Det kan gjøre det ekstra vanskelig for mannen å fortelle om volden han utsettes for. Samfunnet har ofte latterliggjort voldsutsatte menn, og oppfatningen av at menn som utsettes for vold ikke er ekte menn, bidrar til å isolere de voldsutsatte mennene og gi de kvinnelige voldsutøverne større makt, sier Saastad.

Menn utsettes også for vold i homofile parforhold, men det finnes lite kunnskap om omfanget. Ettersom vold mot menn generelt er svært tabubelagt, antar man at det finnes betydelige mørketall. Fem prosent av mennene i NKVTS’ undersøkelse hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra en foresatt i barndommen. Sju prosent av mennene i undersøkelsen oppga også at de har opplevd å bli utsatt for voldtekt, seksuelle overgrep eller andre seksuelle krenkelser som barn. Overgriperne er både kvinner og menn. Kompetanseteam mot tvangsekteskap mottok 83 henvendelser om trusler, vold, ekstrem kontroll og kjønnslemlestelse rettet mot gutter og menn i 2014. Samme år var rundt femti gutter og menn under oppfølging som mulige ofre for menneskehandel, ifølge en rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel.

Lærer å slå hjemme

De fleste menn som slår har selv opplevd omsorgssvikt og fysisk mishandling, viser en norsk undersøkelse

I 2011 foretok Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress en undersøkelse blant menn som hadde søkt hjelp hos ATV i forbindelse med vold i nære relasjoner. 192 menn og 92 partnere ble intervjuet. Hoveddelen av mennene var etnisk norske med en gjennomsnittsalder på 36 år. Tre av fire hadde barn, og de fleste hadde kontakt med barna. Flertallet hadde også jevnlig kontakt med venner og familie. Sju av ti var i jobb eller studerte. Mange av mennene ønsket sterk å slutte med å bruke vold, og hadde tro på at de skulle klare det.

Volden mennene hadde utøvd var omfattende og hadde i mange tilfeller hatt alvorlige konsekvenser, både for andre og for dem selv. Åtte av ti menn oppga å ha utøvd minst en form for fysisk vold mot partner. Samme andel hadde brukt psykisk vold mot partneren det siste året, mens to av ti menn hadde utøvd minst én form for fysisk vold mot egne barn det siste året. Fire av ti hadde utøvd vold mot andre utenfor familien. Partnerne som ble intervjuet, rapportere om en noe høyere forekomst av vold enn det mennene selv gjorde. Over halvparten av mennene hadde hatt kontakt med politiet på grunn av voldsbruk.

Flertallet av mennene fortalte om en oppvekst preget av omsorgssvikt og mishandling som på ulikt vis hadde hatt innvirkning på livene deres. Syv av ti menn oppfylte kriteriene til minst én psykisk diagnose, med depresjon, antisosial personlighetsforstyrrelse og rusproblemer som de vanligste. Under halvparten av mennene hadde hatt selvmordstanker. Halvparten av mennene hadde selv opplevd å bli forsømt følelsesmessig, og syv av ti hadde vært utsatt for følelsesmessige overgrep. Nær åtte av ti fortalte om fysisk mishandling. To av ti hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Et flertall av mennene hadde vært i behandling enten som barn eller voksne.

I lys av disse funnene, konkluderte forskerne med at voldsutøvelse i større grad kan forstås som en del av mennenes psykiske vansker, enn som et atferdsproblem. De mente at det store omfanget av omsorgssvikt og mishandling av nær familie gjorde det rimelig å anta at mange av mennene slet med tilknytningsvansker. Andre forskere har vektlagt at barn som opplever vold i familien kan streve med å utvikle gode måter å regulere følelser på, og at de derfor får problemer med å inngå i stabile og velfungerende forhold. I denne sammenhengen kan volden ses på som mennenes forsøk på å regulere eller mestre relasjoner til andre.

Menn dreper mest

Av 25 drapssaker med 27 ofre og 31 gjerningspersoner i 2016, var 90 prosent av gjerningspersonene menn. 71 prosent av gjerningspersonene var uten fast arbeid og 48 prosent var ruspåvirket. I 2015 ble det til sammenligning registrert 22 drapssaker med 23 ofre og 24 gjerningspersoner. 22 av gjerningspersonene var menn. 50 prosent av gjerningspersonene var uten fast arbeid. Kilde: Politiet.

Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.

les alle sakene her