Voldtatt og drept i «Dødens by»

20 år gamle Olga ble bortført og myrdet i den mexicanske byen Juarez i 1995. Seinere har flere hundre kvinner i byen lidd samme skjebne.

OLGA ALICIA CARILLO PÉREZ hadde vært på et politisk møte i hjembyen Ciudad Juárez da hun forsvant den 10. august 1995. Den spebygde 20-åringen skulle begynne på universitetsstudier elleve dager seinere, men det fikk hun aldri mulighet til. En måned seinere ble et par sirlig oppstilte tennissko funnet i den forblåste ørkenen som omringer byen. Ved siden av lå restene etter et menneske. Sola og åtseldyr hadde forvandlet menneskekroppen til nakne skjelettrester. Etter litt leting ble det funnet ytterligere åtte kvinnelik i området, alle bakbundet og brutalt myrdet. De best bevarte likene kunne fortelle om voldtekter og grusom mishandling. Noen dager seinere måtte Irma ta den tunge turen ned til byens likhus. Hun nikket gjenkjennende da politiet viste henne tennisskoene og en bluse. Men hun klarte ikke å se ned i sekken med levninger. Hun visste at skjelettrestene for bare noen uker siden hadde vært hennes datter. OLGA VAR ikke den første kvinnen som forsvant fra den mexicanske byen ved grensa til USA. Hun ble langt fra den siste. Ifølge en Amnesty-rapport har over fire hundre kvinner «forsvunnet» i delstaten Chihuahua siden 1993. Opptil 300 er drept i Juárez og Chihuahua City, delstatens to største byer. Rapporten mener at minst 137 av de drepte ble seksuelt misbrukt før de døde. Mange av kvinnene ble trolig ofre for narkobander, sjalu ektemenn og voldelige halliker. Men ifølge Amnesty og andre organisasjoner er de fleste blitt bortført og myrdet, uten at politi eller myndigheter bryr seg. De maltrakterte likene er blitt dumpet i byens grøfter og søppelfyllinger, eller i den omliggende ørkenen. Vold er på ingen måte ukjent for Juárez\' 1,2 millioner innbyggere. Byen ved grenseelva Rio Grande har lenge vært et knutepunkt i kokaintrafikken inn til USA. I kjølvannet av narkoen har det ikke skortet på verken drap eller forsvinninger. Men aldri før har så mange blitt bortført og myrdet som i løpet av de siste ti åra. I tillegg til antallet ofre, kommer graden av voldsbruk og ondskap. Juárez ble et fristed for psykopatiske kvinnemordere. - Til og med djevelen er redd for å bo her, sa en fruktselger til det amerikanske magasinet Harper\'s i 1996. UTOVER 1990-tallet måtte mexicanske myndigheter motvillig innrømme at delstaten hadde et problem. I 1998 forsvant flere kvinner enn noen gang tidigere. Da var minst 120 kvinner og unge jenter mellom 12 og 35 år blitt funnet drept i løpet av fem år. De fleste var ofre for seksualmordere, som hadde torturert dem før de ble kvalt eller slått ihjel. Noen ble mishandlet i dagevis, og må ha gjennomgått et mareritt hinsides enhver forstand. Nærmere undersøkelser viste mange av ofrene var fattige studenter, servitører, småbarnsmødre og fabrikkarbeidere. Faktisk var over halvparten arbeidere ved byens maquiladoras - fabrikker eid av amerikansk storkapital. Dårlige tider i Mexico hadde på 90-tallet sendt tusener av jenter og kvinner fra landsbygda og inn til byer som Juárez. En dårlig betalt fabrikkjobb var bedre enn ingenting. Mexicansk politi og myndigheter har gjentatte ganger blitt beskyldt for å ikke ta drapene på alvor. Kritikerne peker på at ingenting ble gjort de første åra, trolig fordi det var fattige kvinner som forsvant. Det tok lang tid før det ble satt i gang etterforskning, som ifølge kritikerne fremdeles er slurvete og usystematisk. LIKHETSTREKK mellom ofrene, og måten de ble drept, ga næring til idèen om en eller flere seriemordere. Amerikanske FBI har lang erfaring med slike, og sendte eksperter til Mexico. De mente at det ikke kunne stå en enkelt drapsmann bak de groteske drapene, men hellet til at flere gjenger herjet delstaten. I tillegg kom teorier om bander som laget draps- og pornofilmer, satanisme og illegalt salg av kroppsdeler. De blodige ryktene lokket amerikanske medier ned over grenseelva. Journalistene oppsøkte de sønderknuste familiene til drepte kvinner. Historiene var sterke, og gjorde ikke mindre inntrykk da politi og lokale politikere uttalte at kvinnene selv hadde noe av skylda, fordi de «gikk utfordrende kledd og løp med ville menn». Rettsmedisineren Irma Rodriguez er en av få eksperter som har gransket ofrene. I 1999 viste hun et fotoalbum til en journalist fra AP. På den ene siden bilder av smilende kvinner og småjenter. På den andre siden bilder av levningene deres. - Jeg føler meg kvalm når jeg må fortelle desperate foreldre, at «ja, dette er din datter», sa hun. Mediene la et økende press på myndighetene. Stadig flere kvinnelik dukket opp, og politiet kunne ikke vise til en eneste gjerningsmann. Inntil i 1999, da flere grupper av menn ble dømt for voldtekt, tortur og drap. Fem bussjåfører ble utpekt som mest aktive. De kjørte fabrikkarbeidere fram og tilbake til jobb, og skal ha kidnappet unge kvinner som satt alene igjen på bussen. Sjåførene tilsto. En av dem forklarte hvordan de kvalte noen kvinner så hardt at halsvirvelen ble knust. - Det ga en sånn fin, knusende lyd, sa sjåføren ifølge påtalemyndigheten. I DAG hevder Amnesty at disse tilståelsene ble presset fram under tortur, og at flere gjerningsmenn fremdeles er på frifot. Heller ikke ofrenes familier tror de skyldige er tatt. - Mennene de tok var narkotikamisbrukere. De planlegger ikke noe sånt som dette, sa Olgas mamma for fire år siden. Og marerittet er på ingen måte over. Fremdeles dukker det opp flere kvinnelik i måneden, bare et steinkast fra den amerikanske grensa. I slutten av mai fant man 16 år gamle Viviana. Familien kjente igjen klærne hennes, men kun tannbilder kunne identifisere jenta. Hun var torturert til det ugjenkjennelige. - Jenter på 12-13 år forsvinner, og politiet sier de har stukket av med kjæresten. Det er latterlig, sier Esther Chavez, som står bak kvinnegruppa Casa Amiga. Amnestys generalsekretær dro nylig til Mexico for å spørre president Vicente Fox: - Hvor mange flere kvinner må forsvinne fra Ciudad Juárez? Framtida vil vise. Amnesty aksjonerer: opprop mot kvinnedrapene i Juárez

    solvi.glendrange@dagbladet.no
(Kilder: Detroit Free Press, La Prensa San Diego, Amnesty, Associated Press, Reuters, Aftenposten, NTB, Dagsavisen)

<HLF>På fabrikken:</HLF> Mexicanske kvinner på en av Juárez\' mange maquiladoras - fabrikker som er eid av utenlandsk kaopital, men som benytter seg av billig mexicansk arbeidskraft. Mange av de forsvunne jobbet på en av disse fabrikkene.
<HLF>Flere ofre:</HLF> Politi bærer bort en av tre drepte kvinner som ble funnet utenfor byen den 17. februar i år.
Protester: Rasende spanske kvinner demonstrerte utenfor den mexicanske ambassaden i madrid for to uker siden. De mener myndigheten ikke gjør noe for å oppklare drap på kvinner. På banneret står det «Kvinnemordere».
Dette var Olga: Levningene etter Irmas datter var preget av å ha ligget ute i solsteiken. Rettsmedisiner Irma Rodriguez måtte rekonstruere ansiktet hennes ut fra hodeskallen.
<HLF>Fortvilte foreldre:</HLF> datteren til Paola Flores og Jesus Gonzalez, Sagrario Gonzalez, ble voldtatt og drept utenfor byen da hu var 17 år.
Grusom jobb: Irma Rodriguez var lenge en av få eksperter som jobbet med å identifisere drapsofrene i Juárez. Det var ingen lett jobb. Her med klesrester etter ett av ofrene i 1999.
Minnes: Bildet fra august i år viser en liten gutt med ei stabel T-skjorter med ansiktet av kvinner som har forsvunnet i delstaten Chihuahua.
Minner fra et liv: Mamma Irma viser et bilde av datteren Olga Alicia, som bare ble 20 år. I 1995 ble hun bortført, voldtatt, torturert og drept av ukjente gjerningsmenn i den mexicanske grensebyen Juárez.
Stille budskap: Åtte kors er satt opp til minne om Olga og sju andre kvinner som ble funnet drept utenfor Juárez i 1995.