Wergelands barn på nett

Utstillingen «Wergelands barn - jødisk liv i Norge 1851-1945» vandrer mellom norske bibliotek. Nå kan utålmodige se utstillingen på nettet.

«Den evangelisk- lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munke-Ordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Dette var paragraf 2 i den norske Grunnloven fra 1814. Siste setningen er den såkalte «jødeparagrafen», som bygget på Norske Lovs bestemmelser fra 1687 om jøders adgang. Lovformuleringen ga uttrykk for den omfattende motviljen mot jøder i samtidas Europa, og det skulle ta 37 år å luke den ut av Grunnloven. Magasinet skrev 22. september i fjor om jødiske liv i Norge inntil andre verdenskrig.Artikkelen «Wergelands barn» skildret historien til enkelte jøder som slo seg ned i Norge. Blant dem var 16-årige Josef Michael Borøchstein, som kom til Norge sammen med to yngre søsken i 1905. Josef rømte fra forfølgelse og fattigdom i hjemlandet Litauen, for å skape et nytt liv i Norge. Han forelsket seg i ikke-jødiske Anna Marie, og giftermålet mellom dem ble møtt med skepsis både fra det norske og det jødiske samfunnet. Under krigen ble Josef satt i interneringsleir, men ekteskapet med Anna Marie reddet ham fra tyskernes konsentrajonsleire. Vakre Golde Scheer dro fra kosakkenes herjinger i Litauen, og kom via Buenos Aires til Norge i 1905. Golde bosatte seg på Grünerløkka i Oslo med mann og sju barn, og i 37 år var Norge et trygt hjem. Inntil hun ble tvunget ombord i slaveskipet «Donau». Endestasjonen var Auschwitz, der Golde endte sitt liv i gasskammeret 82 år gammel. Magasinets artikkel og bildemateriale var basert på fotoutstillingen «Wergelands barn - jødisk liv i Norge 1851-1945». Den handler om jødisk liv i Norge fra «jødeparagrafen» ble opphevet og fram til slutten av andre verdenskrig.Materialet forteller om ei tid da jøder flyktet til Norge, og presenterer hittil ukjente bilder av jødenes dagligliv. De kjempet hardt for å vinne fotfeste i en fremmed kultur, og for første gang følte mange at de tilhørte en nasjon. Men så kom krigen. Utstillingen ble satt opp på Norsk Folkemuseum i september i fjor, 150 år etter at jødeparagrafen ble fjernet fra norsk lov. Nå er utstillingen på en toårig vandring til landets biblioteker.Dersom du ikke har tid til å vente på at den kommer til et bibliotek nær deg, kan du nå få med deg utstillingen på Internett. På utstillingens nettsider ligger materiale som blir stilt ut, samt bakgrunnsinformasjon som artikler og lenker. Tekstene og en stor del av bildene kan dessuten lastes ned i PDF-format, som er velegnet for utskrift. Dikteren, historikeren, taleren og filosofen Henrik Wergeland har gitt navn til utstillingen. Han kjempet en lang kamp for å få endret paragraf 2 i Grunnloven. Wergeland hadde tidligere ytret seg negativt om jøder, men endret syn på 1830-tallet. I Paris hadde han møtt to marokkanske jøder som gjorde et sterkt inntrykk på ham, og dikteren startet kampen mot lovparagrafen som han omtalte som «skjendig». I 1839 sendte Wergeland første forslag til Stortinget om å fjerne «jødeparagrafen», uten å lykkes. Kampen ble lang, og endte ikke med seier før seks år etter Wergelands død, i 1851. De fleste utstilte bildene er hentet fra jødiske privatpersoners fotoalbum, og mange av fotografiene er rester fra en dramatisk historie. Under krigen ble bildene gravd ned, gjemt hos venner eller tatt med på flukt til Sverige. Fotografiene var i mange tilfeller de eneste eiendelene de karte å få med seg på flukt fra nazistene. Utstillingen dekker tida fram til 1945. Krigen skaper et tidsskille fordi den jødiske befolkningen i Norge nesten ble halvert. Over halvparten av personene du kan se på fotoutstillingen ble drept i tyske konsentrasjonsleire i løpet av krigen. Dette gjelder både barn og voksne, kvinner og menn. Se utstillingen her! solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Endelig fri:</HLF> Josef tilbrakte krigsårene i fangenskap utenfor Tønsberg, sammen med 60 andre jødiske menn som var gift med norske kvinner. På bildet har Josef nettopp kommet hjem til kona Anna Maria og barnebarnet Randi.
<HLF>Skildrer dagligliv:</HLF> Utstillingen viser hittil ukjente bilder av norske jøders dagligliv før andre verdenskrig. Her to smågutter bøyd over avisa på kjøkkenet.
<HLF>Familiens overhode:</HLF> Golde Scheer kom til Norge som 43-åring i 1945. Hun og familien bosatte seg i det jødiske innvandrermiljøet på Grünerløkka i Oslo, og ble kvinnen som ordnet det meste. (les artikkelen <LINK http://www.dagbladet.no/magasinet/2001/09/22/310760.html>her</LINK>).
<HLF>Norge rundt: </HLF>Omførselshandlerne levde et stritt liv, og ofte var de lenge borte fra familiene sine. Her er gutta samlet til påskefeiring i Lofoten rundt århundreskiftet. Under torske- og sildefisket både i Lofoten og i Finnmark var det gode penger å hente.
<HLF>Vi ere en nasjon ...</HLF> Judith, Arne, Sonja og Leon feirer 17. mai i Trondheim i 1935. Jødene var opptatt av å være norske. Å lese Bjørnson og Snorre var derfor for mange en selvfølge.
<HLF>I kongens klær:</HLF> Josef Michael Borøchstein (til venstre) og Samuel Dworsky var glade for å avtjene verneplikten i Norge. (les artikkelen <LINK http://www.dagbladet.no/magasinet/2001/09/22/310760.html>her</LINK>).