Zzzanzibar

Treig mat er også godt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Etter en lang reise kan ventingen på bagasjen være nesten uutholdelig. Hypnotisert stirrer man på den ene eierløse kofferten som går rundt og rundt på bagasjebåndet. Sjekke klokka, skru på mobilen. Telle til hundre. Fortsatt ingen bagasje. Et øyeblikk tenker man på hvor lettvint det ville vært å ta den kofferten som tross alt er der, så kan man komme seg videre. Men det blir med tanken og når teknologien har gjort sitt og sendt bagen din gjennom mange og kompliserte ledd i flyplassens indre, så dukker den omsider opp og du kan møte friheten.

På Zanzibar er det meste annerledes. Når hvite mennesker møtes på øya - fastboende og turister - så går nesten alltid en del av samtalen ut på å klage over ting som ikke fungerer. Drosja var så falleferdig at man kunne se veien gjennom gulvet. Maten tok en time. Han møtte ikke opp til avtalen. Maskinen fungerer ikke. Eller, skrekken over all skrekk: Ølet var varmt! Slik kaster man selv bort tida man holder så hellig, det er en slags tiende man betaler til ineffektivitetsguden, som det er allmenn enighet om at - tross ivrige og hyppige bønnerop som påstår det motsatte - er den største guden av alle på Zanzibar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer