FEIL DIAGNOSE: Ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas fraråder foreldre å fjerne viktige matvarer fra barnas kosthold uten først å ha undersøkt om det virkelig dreier seg om intoleranse eller allergi. Foto: Frank May/NTB Scanpix
FEIL DIAGNOSE: Ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas fraråder foreldre å fjerne viktige matvarer fra barnas kosthold uten først å ha undersøkt om det virkelig dreier seg om intoleranse eller allergi. Foto: Frank May/NTB ScanpixVis mer

Rikshospitalet slår alarm:

Advarer foreldre mot allergi-hysteri

- Jeg ser barn med underskudd på viktige næringsstoffer, og barn som veier og måler mindre enn de skal. Årsaken er at foreldrene uten grunn gir dem allergikost, sier Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet.

- Mange foreldre setter barna på eliminasjonsdiett fordi de tror symptomer som magesmerter eller urolig adferd, skyldes at de ikke tåler melk eller brød, sier Vibeke Østberg Landaas til Dagbladet.

Den kliniske ernæringsfysiologen ved Barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Rikshospitalet i Oslo mener at altfor mange foreldre utsetter barna sine for en helserisiko ved å fjerne viktige matvarer fra kosten, uten først å ha avklart dette med en lege.

- Vi ser at to av tre provokasjonstester vi gjør på barn med mistenkt gluten- eller kumelkintoleranse er negative. Symptomene er kanskje der, men gluten eller melk er ikke årsaken. Skikkelige tester og grundige undersøkelser er derfor svært viktig før man setter barn på spesialkosthold, sier Østberg Landaas.

ADVARER: Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet advarer mot følgene av selvdiagnostisering av matallergier og -intoleranser. Foto: Ketil Jacobsen
ADVARER: Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet advarer mot følgene av selvdiagnostisering av matallergier og -intoleranser. Foto: Ketil Jacobsen Vis mer

Fjerner man enkelte typer mat fra kosten, risikerer man ifølge ernæringsfysiologen at barna kan bli feilernærte. Redusert vekst og lavere vekt enn normalt for alderen er blant konsekvensene av at barna settes på diett uten skikkelig oppfølging.

- Litt for raske og lettvinte konklusjoner fra foreldrenes side kan få store og uheldige følger for barna.

Istedenfor matallergi kan det ofte handle om irritabel tarm, forstoppelse eller rett og slett psykisk stress, oppgir ernæringsfysiologen.

- Magesmerter og forstoppelse kan skyldes veldig mange andre ting enn allergi eller intoleranse. Stress setter seg lett på magen, men det er kanskje lettere å ty til allergi som en forklaring på symptomene, enn å prøve finne ut av hvordan barnet egentlig har det, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Voksne setter seg på egne dietter

Koordinator Ingvild Gaare Olstad ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet Helse Sør-Øst bekrefter at behovet for kostprovokasjoner er stort, uansett alder:

- Mange voksne setter seg selv på strenge dietter, fordi de tror at å endre hva de spiser, vil løse problemet deres. Vårt utgangspunkt er at et variert kosthold uten restriksjoner er å anbefale, også i forhold til det sosiale. Å sette seg på unødige dietter er ikke helsefremmende, heller tvert i mot, konstaterer allergi-sykepleieren.

- Hva er ditt råd til befolkningen?

- At man ikke skal sette seg selv på en diett på grunnlag av opplevd ubehag, uten at man først har rådført seg med fastlegen sin. Matallergi har lav forekomst i den voksne befolkningen.

Mangler viktige stoffer

Flere ganger har Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet undersøkt barn som har mangel på viktige næringsstoffer fordi de ikke lenger får spise enkelte typer mat. Foreldrene sørger ikke alltid for å erstatte maten de fjerner med annen, næringsrik mat:

«Litt for raske og lettvinte konklusjoner fra foreldrenes side kan få store og uheldige følger for barna.» Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas

- Slutter man for eksempel å gi barna melkeprodukter, kan man risikere underskudd på viktige næringsstoffer, som kalsium og jod. Selv om man kan kjøpe produkter som er beriket med kalsium, er ingen beriket med jod. Jod er helt sentralt for utviklingen av barns kognitive evner, uttaler Østberg Landaas.

IKKE ALLTID ALLERGI: To av tre barn tester negativt på matallergi på Rikshospitalet, opplyser ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas. Foto: Shutterstock
IKKE ALLTID ALLERGI: To av tre barn tester negativt på matallergi på Rikshospitalet, opplyser ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas. Foto: Shutterstock Vis mer

Hun peker også på at spesialkost er kostbart og svært krevende sosialt, særlig for barn og ungdom. Barn på diett scorer også generelt dårligere i undersøkelser av livskvalitet.

- Har man mistanke om allergi eller intoleranser hos barna, synes jeg det er viktig å utrede problemstillingen skikkelig. Fastlegen er første instans i denne prosessen.

Vil man forsøke å finne ut mer på egen hånd, anbefaler Østberg Landaas å sette av fire til seks uker, der man konsekvent eliminerer matvaren man mistenker kan være problemet. Dersom symptomene forsvinner, bør man gjeninnføre matvaren i kostholdet for å se om symptomene kommer tilbake. Er man usikker, bør prosessen gjentas flere ganger.

Ernæringsfysiologen erfarer at det er mye uvitenhet omkring matallergier og -intoleranser.

- For dem som har hatt matallergier fra spedbarnsalder mot melk, egg, hvete og soya er det viktig å være oppmerksom på at de aller fleste vokser av seg allergiene, ofte allerede før skolealder. Noen fortsetter på allergikost i årevis helt uten grunn, sier Østberg Landaas.

Står i kø for testing

Hun opplyser at landets sykehus opplever stor pågang fra foreldre som vil at barna skal utredes for matallergier gjennom kostprovokasjoner. I dag testes rundt 500 barn i året på Rikshospitalet. Dette er en økning på rundt 30 prosent på ett år.

- Tilbudet har aldri vært bedre, men likevel øker ventelistene, forteller Østberg Landaas, som anslår at det jobber cirka 15 personer bare ved Rikshospitalet med denne typen tester.

Sykehuset i Østfold og Drammen har akkurat startet med kostprovokasjonstester. Fra før av har sykehusene i Tromsø, Bergen og Tønsberg også dette tilbudet.

- Tilbudet for dårlig

Guro Waage, helsefaglig rådgiver, mat og ernæring, i Norges Astma- og Allergiforbund opplever situasjonen på samme måte som Østberg Landaas.

ALVORLIGE KONSEKVENSER: - Mange fjerner viktige matvarer fra barnas kosthold uten at det er nødvendig, sier Guro Waage i Norges Astma- og Allergiforbund. Foto: NAAF
ALVORLIGE KONSEKVENSER: - Mange fjerner viktige matvarer fra barnas kosthold uten at det er nødvendig, sier Guro Waage i Norges Astma- og Allergiforbund. Foto: NAAF Vis mer

- Det hyppigste rådet jeg gir til de som mistenker at de har matallergi eller intoleranser, er at de må få en ordentlig utredning. Dessverre er tilbudet for dårlig på dette området i Norge ennå. Finner man ikke en årsak ved kliniske undersøkelser, er det mange som ikke blir tatt på alvor. Dette kan medføre at man trekker konklusjoner selv, og utelater matvarer fra kostholdet uten at det er nødvendig.

Hun er enig i at tilbudet har blitt bedre, men at kapasiteten for utredning ved sykehusene ennå er for lav. Tilbudet er heldigvis bedre for barn enn for voksne, og for dem som er rammet av allergi.

For lav kapasitet, i tillegg til manglende kunnskap hos fastlegen på dette området, er noen av årsakene til at mange stiller egne diagnoser, og slik tar feil valg i forhold til mat, tror Waage.

- Mange gir nok maten skylden for helseplager som i virkeligheten kan skyldes helt andre ting.