Antibiotikaresistens i populære ferieland

Advarer mot mat fra Europas verstingland: - Resistente bakterier

Svensk forsker advarer mot importvarer fra populære ferieland. Slik kan du være trygg.

POPULÆR OST: Halloumi-ost har økt enormt i poularitet de siste årene. Nå advarer svenske forskere mot mat fra Kypros, som bruker mer enn 150 ganger så mye antibiotika i dyrehold enn det Norge gjør. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
POPULÆR OST: Halloumi-ost har økt enormt i poularitet de siste årene. Nå advarer svenske forskere mot mat fra Kypros, som bruker mer enn 150 ganger så mye antibiotika i dyrehold enn det Norge gjør. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

De siste åra har det vært en eksplosiv økning i import av den kypriotiske osten halloumi til Sverige.

Nå frykter eksperter at dette skal føre til økt antibiotikaresistens, melder Sveriges Television, SVT.

Mens det i 2010 ble importert 21 tonn halloumi til Sverige, ble det i fjor importert 4.000 tonn. Dette er ikke uproblematisk, advarer forskere. Halloumi produseres på Kypros, som er Europas verste land når det gjelder bruk av antibiotika på dyr.

WWF i Sverige advarer nå mot å kjøpe animalske produkter fra Kypros generelt, og halloumi spesielt, melder NTB.

Populær grillost

Halloumi er et populært alternativ til kjøtt blant vegetarianere - og fleksitarianere. Den faste, nesten gummiaktige konsistensen gjør at den enkelt kan både stekes, friteres og grilles.

Osten lages tradisjonelt på fåremelk, men det finnes også varianter av geite- eller kumelk. Den er opprinnelig fra Kypros, og det er også der mesteparten halloumi produseres i dag. Halloumi er en geografisk beskyttet tittel som Cognac, Roquefort og Parma-skinke.

Halloumi i seg selv er ikke farlig å spise. Men Elina Åsbjer, veterinær ved Centrum for djurvälfärd ved Sveriges landbruksuniversitet, ber forbrukere å tenke igjennom innkjøpene sine.

- Problemet er at risikoen for antibiotikaresistens øker. Det er bra at vi har en økende bevissthet blant forbrukerne, slik at man kan påvirke ved hjelp av kjøpekraften. Man bør helt enkelt velge produkter som kommer fra land som har et lavere antibiotikaforbruk, sier hun til SVT.

- Over 30.000 mennesker dør årlig i Europa som følge av infeksjoner som er forårsaket av antibiotikaresistente bakterier, som ikke kan behandles. Så dette er en trussel mot folkehelsen, sier Åsbjer.

Kypros på antibiotikatoppen

Det er stor forskjell på hvor mye antibiotika som gis til dyr. Halloumiens hjemland Kypros topper lista i Europa med 453,4 mg antibiotika per korrigert dyreenhet (PCU). Dette er nesten ti ganger så mye som svenskene, og mer enn 150 ganger så mye som i Norge (2,9 mg/PCU). Dette ifølge tall fra Europeiske legemiddelmyndigheters oversikt over bruk av legemidler i husdyrhold, ESVAC.

Det er imidlertid ikke bare Kypros som har et høyt antibiotikaforbruk. Flere andre populære ferieland er på antibiotikatoppen i Europa. På andreplass er Spania med 362 mg/PCU, Italia med 294 mg/PCU og Portugal med 208 mg/PCU. Snittet i Europa er på 124,6 mg/PCU.

I motsatt ende av skalaen finner vi Norge med 2,9 mg/PCU, Island med 4,7 mg/PCU og Sverige med 12,1 mg/PCU. I Danmark er de hakket rausere med antibiotikabruken, som er på 40,8 mg/PCU.

I Norge dør rundt 70 mennesker årlig av antibiotikaresistente bakterier.

Trygg halloumi

- Våre kunder kan være trygge på halloumien de kjøper i våre butikker. Produsenten garanterer at melken er uten antibiotika, og de tester hver eneste batch melk før produksjon for å avdekke eventuelle spor av antibiotika. Finner de spor, så kastes hele batchen, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

- For øvrig kan jeg legge til at halloumi har god vekst i det norske markedet. I våre butikker har vi solgt 10 tonn halloumi hittil i år, mot 7 tonn i samme periode i fjor. Veksten er på 30 prosent i norsk dagligvare, og over 47 prosent i Norgesgruppen. Men verdt å merke seg at det likevel bare utgjør ca. 0,1 prosent av totalt ostevolum, sier Søyland.

Importør Oluf Lorentzen, som blant annet leverer til Norgesgruppen, bekrefter det samme, sier Nina Horn Hynne, informasjonssjef i Meny.

Også Rema 1000 garanterer for halloumi-osten de selger:

- Vi følger til enhver tid norske helsemyndigheters anbefalinger og gjeldende regelverk, og kundene kan trygt handle halloumi hos Rema 1000, sier kvalitetssjef Marna Kotte.

Flere restauranter serverer halloumi som et grønnere alternativ. Blant dem Burger King, som i fjor lanserte en halloumi-burger.

- Melken som benyttes i våre halloumi inneholder ikke antibiotika. All melken som benyttes blir testet hos vår produsent. Med andre ord inneholder ikke selve halloumien antibiotika og er ufarlig å spise, sier Kenneth Tjønndal Pettersen, informasjonsdirektør i Umoe Restaurants som blant annet driver Burger King i Norge.

Umoe Restaurants stiller krav til sine leverandører om bruk av antibiotika.

- Vi har en produktstandard som våre leverandører må følge, og her står det blant annet: «Antibiotika skal bare benyttes for å bote eller lindre sykdom som er diagnostisert av veterinær. Leverandører skal arbeide aktivt for å redusere bruk av antibiotika.»

Tjønndal Pettersen presiserer også at selv om mange medier ofte likestiller halloumi med vegetarkost, appellerer det bredere.

- Populariteten har tatt seg kraftig opp de siste åra, det er et produkt som veldig mange spiser, for eksempel som et alternativ til en tradisjonell hamburger av kjøtt.

Reiseråd: Meld fra om du har vært på sykehus

Antibiotikaresistens er et lite problem i Norge, sammenliknet med andre steder i verden, ifølge Nina Sorknes i Folkehelseinstituttet.

Det har likevel vært en liten økning de siste åra, både fordi folk tar med seg bakterier hjem fra ferie, eller de kommer med mennesker fra andre steder i verden.

- Man være klar over at det ikke er farlig å reise, men det er noen generelle tiltak som skal prøve å forebygge at du blir bærer av resistente bakterier.

Det viktigste er riktig vaksinasjon før reisen, god håndhygiene - og at du melder fra at du har vært i kontakt med helsetjenesten i utlandet - om du skal i kontakt med norsk helsevesen.

- Man skal alltid melde fra om man har vært i kontakt med helsetjenesten i en del områder, egentlig alt utenfor Norden. Det skyldes at forekomsten av resistens i Norden er lavere enn i andre land. Derfor er tiltakene ganske strenge, dersom du har vært i kontakt med helsetjenesten i andre land enn Norden.

Dette er viktig både for behandlingsforløp og fordi man i den norske helsetjenesten kan komme i kontakt med pasienter som er spesielt utsatte.

- Kos deg i ferien

Ifølge Folkehelseinstituttets reiseråd, er den største risikoen du løper når det gjelder antibiotikaresistente bakterier å besøke utenlandske sykehus om du ikke trenger det.

KAN GI MAGEPROBLEMER: : Emma Elisabeth Vennesland i Europeiske Reiseforsikring forteller om hva du ikke bør å spise på feire, dersom du vil unngå magetrøbbel. https://www.dagbladet.no/mat/klart-for-rekordutbetaling-ferie-drommen-endte-i-mareritt-for-titusener-av-nordmenn/68856025 Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

- Jeg ville ikke vært bekymret for å spise på restaurant i utlandet. Jeg synes man skal kose seg i ferien! sier Catherine Signe Svindland, seniorrådgiver og veterinær i Mattilsynet, til Dagbladet.

- Jeg ville valgt et spisested som så rent og ryddig ut i utlandet. Og bedt om gjennomstekt kjøtt, fisk eller vegetarrett og varmebehandlede grønnsaker.

Dyr, men viktig satsing

Det at Norge har greid å få ned antibiotikabruken er fordi vi har friske dyr, forteller Svindland. Årsaken er kompleks, og det har ikke vært gratis.

- Blant annet avler vi svin og storfe for at de skal være friske. Det har vi lyktes så bra med at vi nå eksporterer sæd fra disse dyreartene til utlandet.

Norge har også jobbet systematisk med å utrydde dyresykdommer, noe som har vært svært kostbart både for bønder og næringen. Det er også jobbet aktivt med smittevern, det er gode smittesluser inn mot dyreholdet, som gjør at det ikke er så stort smittepress på dyrene.

Svindland roser både bønder og veterinærer for det arbeidet som er gjort.

- Alle krefter må dra samme vei for å få til det vi har fått til i Norge.

Mangelfull registrering

Registreringen av antibiotikabruk er ikke god nok rundt omkring i verden, men i EU har man begynt å registrere. NORM-DET-programmet i Europa tester både levende dyr og animalske produkter for antibiotikaresistens hvert år.

- Det er sånn vi vet at Norge er best i klassen! Men det har kostet å komme dit, dette er ikke noe vi har fått gratis, sier Svindland.

Det er ikke klart hva som brukes i Sør-Amerika, Afrika, og land som Kina og Thailand. Det er ikke alt som registreres, og også uklart hvor mye som rapporteres inn.

Rådet er derfor klart, om du ønsker å minimere sjansen for å få i deg antibiotikaresistente bakterier gjennom maten du spiser.

- I hverdagen vet du at dersom du spiser norsk, har du veldig liten sannsynlighet for å bli smittet.

Eddik-løsning eller 60 grader

Mattilsynet har utviklet flere veiledere for å øke mattryggheten når du skal lage mat hjemme. Vi skal ikke mange år tilbake før det ble gjort funn av antibiotikaresistente bakterier i fjørfe i Norge og Sverige, og de samme reglene gjelder nå: Bakteriene dør ved oppvarming over 60 grader.

- Har du et helt kjøttstykke, for eksempel en biff, holder det å steke det godt på utsida mens kjøtt som er delt opp, som kjøttdeig, pølser eller andre farseprodukter, må gjennomvarmes.

Når det gjelder importerte matvarer som serveres rå, er løsningen å gi dem et bad i eddikvann.

- For eksempel bladgrønnsaker, krydderurter eller bær kan du la ligge i 10-15 minutter i en blanding av eddik og vann, der forholdet er 0,6 dl 35 % eddik til 1 liter vann.

NB! Eddiken er sterk, så pass på at den ikke er tilgjengelig for barn.

- Du bør også være flink på kjøkkenet og ha god kjøkkenhygiene. For eksempel ikke bruke samme kniv og skjærebrett til mat som skal spises rå etter at du har skåret opp kjøtt eller fisk, sier Svindland.

Du bør også være flink på kjøkkenet, og ha god kjøkkenhygiene.