- Helt klart noe av det mest spennende jeg har vært med på, sier havforsker Arne Duinker ved Havforskningstituttet i Bergen.

Sammen med andre forskere har han spist mat ingen har smakt før.

NYTT: Havforsker Arne Duinker tror ikke noen har smakt på disse dypvannsartene før dem. Slik kom maten innpakket til kokken. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet

- Meg bekjent har ingen tilberedt disse dypvannsartene før. Disse artene er en uutnyttet ressurs som kan komme til å få stor betydning i verden, sier Duinker, som er spesialist på blant annet fysiologi hos skjell og fremmedstoffer i fisk fra havområdene.

Enorme mengder

De såkalte mesopelagiske artene lever fra 200 til 1000 meters dyp.

Til nå er artene blitt fotografert, analysert og vurdert, men ikke spist.

FRA DYPET: Den lille, rare skapningen lysprikkfisk. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Beregninger antyder at det kan finnes så mye som 10 000 millioner tonn av disse artene globalt. Det er 100 ganger mer enn det som blir fisket i verden årlig.

- Dette er ikke bare mat som kan redde u-land, men en ressurs for hele verden, konstaterer havforsker Duinker.

Krill og lysprikkfisk

«Dette er ikke bare mat som kan redde u-land, men en ressurs for hele verden.» Arne Duinker, havforsker og sjømatformidler

Kokken Christopher Haatuft, kjent fra Bergensrestauranten Lysverket, har sannsynligvis tilberedt verdens første måltid med disse artene.

- Veldig spennende, dette har jeg troen på, sier Haatuft til Dagbladet.

NYTT BEKJENTSKAP: Kokk Christopher Haatuft friterte lysprikkfisk og krill og ga havforskerne en smaksopplevelse. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Haatuft regner seg som hipsterkokk, men har fartstid fra Per Se, en av New Yorks beste restauranter. Til forskerne laget han en blandet rett av såkalt lysprikkfisk, laksesild og krill (rekelignende virvelløse dyr) fanget på 200 hundre meters dyp sør for Bergen.

FOREDLE: Haatuft gir skattene fra dypet den rette smaken.Foto: Erlend A. Lorentzen/ Havforskningsinstituttet

Lysprikkfisken er en pussig, liten fisk som har lysende prikker på undersiden.

Den finnes i utallige varianter i enorme mengder og spiller en viktig rolle som føde for større fisker, hvaler, pingviner og blekkspruter.

Det er nesten ikke drevet fiske etter lysprikkfisk noe sted i verden. Nå er tida moden for å benytte ressursene lenger ned i næringskjeden, mener både forskere og myndigheter.

«Forbasket godt»

De norske forskerne var spente før de prøvespiste.

NYE SMAKER: Lysprikkfisk har en saftig, fin smak som passer godt til sødmen i krill, mener matgeek og havforsker Arne Duinker. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet

- Vi kunne risikert en fæl, bitter smak, men det smakte forbasket godt, sier havforsker Duinker om den fete fisken som blant annet er rik på omega-3 .

Duinker synes smaken minner om sardiner slik du får dem servert rundt Middelhavet.

Haatuft var ikke i tvil om hvordan han skulle tilberede de bitte små fiskene.

- All sjømat av denne størrelsen blir god når du friterer den, sier han.

Spiste på eget ansvar

Før måltidet be råvarene analysert, blant annet for miljøgifter.

«Jeg ville kjøpt råvaren på flekken til restauranten min dersom jeg hadde fått tilbudet.» Christopher Haatuft, kokk

- Dem var det heldigvis lite av. Samtidig gjenstår det mye forskning før disse artene kan selges som mat. Vi som prøvde, spiste på eget ansvar, forteller Duinker.

Laksesilden har gode fettsyrer som omega-3, men er ikke en fisk man skal spise store mengder av. Da kan den ha lakserende virkning (utløse diare).

NY MAT: Forskere og kokker gir tommel opp for nye råvarer. Framtidas middagsmat har du ennå ikke smakt. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Kokker fra hele verden følger med på det som skjer. Mange ønsker seg for eksempel krill, som smaker som reker.

- Jeg ville kjøpt råvaren på flekken til restauranten min dersom jeg hadde fått tilbudet, sier kokk Christopher Haatuft, som heier på et mer mangfoldig fiske.

- Den dagen hipsterkokkene får tak i krill, vil folk følge etter.

Selv ville han heller hatt krill på menyen enn makrellstørje, som det åpnes for fiske etter. Lysprikkfisken synes han smakte godt, men er en mer krevende råvare fordi den har mye olje i seg

Med økende befolkning er framtidas mat et sentralt spørsmål. Det knyttes store forventninger til de mesopelagiske artene. Veien fra havdypet til middagsbordet er avhengig av mer forskning, blant annet studier med dyr. Etter eventuell godkjenning i Norge venter en internasjonal prosess. Råvarene vil sannsynligvis gå under betegnelsen «ny mat» (se faktaboks).

En rekke forskningsprosjekter pågår om de til nå ubenyttede ressursene. EU-prosjektet «Food from the Oceans» er et av dem.

Norge søker nå internasjonalt etter midler til mer forskning.

- Det er det behov for, sier Duinker.