USUNN OPPVEKST: Altfor mange barn i verden er utsatt for usunt kosthold. Foto: NTB SCANPIX
USUNN OPPVEKST: Altfor mange barn i verden er utsatt for usunt kosthold. Foto: NTB SCANPIXVis mer

124 millioner barn ekstremt overvektige

Andelen av overvektige barn er tidoblet. To grep har stanset problemet i Norge

Verden får stadig flere ekstremt overvektige barn. Helsetopp avslører grepene som har bidratt til å snu utviklingen her hjemme.

(Dagbladet) Millioner av barn vokser dessverre opp med et skadelig kosthold. Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) er antallet ekstremt overvektige barn og tenåringer blitt tidoblet siden 1975.

Ifølge en ny studio - som er utført av Imperial College i London og nå publisert i tidsskriftet The Lancet - er rekordmange 124 millioner barn nå betegnet som ekstremt overvektige. Ytterligere 123 millioner barn havner i kategorien overvektige. I Norge er forholdene heldigvis i ferd med å stabilisere seg (se nedenfor).

Ett av funnene i studien basert på 2.400 undersøkelser er at økningen av overvektige barn stiger langt fortere enn antallet underernærte i samme aldersgruppe. Det er særlig i Kina og India man konstaterer en dramatisk økning.

EKSPERT: Knut Inge Klepp i Folkehelseinstituttet
EKSPERT: Knut Inge Klepp i Folkehelseinstituttet Vis mer

- Disse foruroligende tendensene reflekterer effekten av markedsføring av matvarer og ulike retningslinjer verden over, der sunn mat er for dyrt for familier og samfunn med lave inntekter, påpeker Majid Ezzati, en av forskerne bak rapporten, ifølge Jyllandsposten.

Positiv utvikling i Norge

Folkehelseinstituttet har levert deler av det norske datagrunnlaget til studiet. Her kommer det fram at andelen barn med overvekt og fedme ikke lenger øker. Det siste tiåret har den samlede prosentandelen norske skolebarn som har overvekt eller fedme, forandret seg lite.

De siste tallene som ble innhentet av tredjeklassinger i Norge, er fra høsten 2015 og viser at 17 prosent av jentene og 13 prosent av guttene har overvekt. Knut Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, mener det er spesielt to grep som har stanset fedmeeksplosjonen hos oss:

- For det første har svært mange nordmenn blitt bevisste på hvor lurt det er å droppe sukkerholdig brus. De siste årene har vi sett en betydelig nedgang av slike drikker, i likhet med saft. Dessuten er både foreldre og de ansatte i barnehager og på skolene blitt flinkere til å å velge sunnere alternativer. Man trenger ikke alltid søte kaker og godteri i bursdagen, konstaterer Klepp.

Det andre grepet som har stanset barnefedmen i Norge, er effekten av å være fysisk aktiv:

- Allerede i barnehagen satser man bevisst på å ha de minste i aktivitet, og på skolene satses det bevisst på kroppsøving, sier han.

Line Kristin Johnson - som er klinisk ernæringsfysiolog og forsker på Senter for sykelig overvekt, Helse Sørøst - mener at myndighetenes arbeid gjennom mange år nå begynner å bære frukter:

- Generelt er vi i Norge blitt flinkere til å ha fokus på sunt kosthold, og at det er akseptert igjen å veie barna på helsestasjonene. Gjennom et tverrfaglig nasjonalt arbeid forankret i Helsedirektoratet, «Fra kunnskap til handling», har man jobbet bevisst med å øke kompetansen hos helsearbeidere, slik at de også kan ta krevende samtaler med foreldre. Overvekt hos barn er et touchy tema, men mye kan løses gjennom å dele kunnskap, sier hun.

«Det er akseptert igjen å veie barna på helsestasjonene.» Line Kristin Johnson, Senter for sykelig overvekt

Folkehelseinstituttets direktør Knut Inge Klepp er imidlertid bekymret for at antallet som sliter med fedme, øker i 17-års alderen.

Tall fra Forsvaret - som er basert på egenrapporteret data - viser at i gjennomsnitt 23 prosent regner seg som overvektige på sesjon.

TIdligere i sommer gjenga Dagbladet en studie publisert i New England Journal of Medicine, som viste at over 2,2 milliarder mennesker nå er overvektige verden over. Raskest er økningen blant unge voksne.

- Pass på nok søvn

- Å unngå tomme kalorier med mye sukker og droppe andre søtsaker, er viktig for å unngå fedme. Men til alle foreldre med tenåringsbarn vil jeg - i tillegg til å ha ekstra mye grønnsaker på middagstallerkenen - oppfordre til å sørge for at barna deres får nok søvn. I stadig mer forskning ser vi tegn på at å sove lenge nok, er en viktig faktor for å ha det bra både psykisk og fysisk. Vektutviklingen er en del av dette bildet, fastslår Knut Inge Klepp.

SØTT: Stadig flere blir bevisste på sukkerinnholdet i energidrikker og annen brus.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
SØTT: Stadig flere blir bevisste på sukkerinnholdet i energidrikker og annen brus. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen Vis mer

Direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen bekrefter at brusforbruket har endret seg dramatisk de siste årene. I 1999, som var all time high for brus i Norge, sto sukkerholdig brus for 77 prosent av forbruket. I 2016 var andelen 55 prosent.

- Det kan se ut som om Norge blir første land i verden der de sukkerfrie variantene utgjør over halvparten av bruskonsumet. Her er det mange som fortjener honnør – alt fra myndighetene til bransjen og forbrukerne selv, konstaterer Nome.

- Dere har gått ut med et løfte om å redusere sukkerinntaket fra brus med 19 prosent fra 2015 til 2020. Hvordan ligger dere an i så måte?

- Det har skjedd en omfattende bevisstgjøring rundt å kutte sukker; i barnehager, skoler og i idrettsforeningen. Derfor er jeg trygg på at målet er innen rekkevidde. Før ble søtstoffene i sukkerfri brus ofte mistenkeliggjort. Omfattende forskning – blant annet av EFSA i 2016 (Det europeiske mattilsynet) – påviste at aspartam er et helt harmløst søtstoff, fremholder Nome.