(Dagbladet:) Omakase her og omakase der. Det fins snart ikke den gatestubb i Oslo som ikke har en japansk restaurant basert på «kokken bestemmer»-konseptet, hvisket Fredag.

- Japansk-peruansk er det vel snakk om i dette tilfellet, ispedd innslag fra Hawaii, Korea, Kina, India og Indonesia. Altså Nikkei, som betyr «født utenfor Japan», rettet Robinson som ikke var redd for å framstå som en besserwisser.

- Omakase kan for øvrig også oversettes med «opp til deg» eller «stol på kokken».

Å stole på kokken var akkurat det de skulle der de satt vaglende på hver sin høye krakk langs en bardisk, omgitt av palmer, marmor, sjøgrønne vegger og elegante lysarmaturer i det som en gang var et reir for pønkere, og før det igjen et tukthus, ved Youngstorget.

På Lulu er konseptet enkelt: Rettene kommer på rekke og rad, til 75 kroner per stykk, så spiser man til magen eller lommeboka sier stopp - eller blir med hele løpet og elleve ulike smaksopplevelser igjennom.

- Jeg vil ha alt, erklærte Robinson glupsk.

Lulus alkymist av en bartender hadde allerede vartet opp med en Umeshu cocktail; plommevin, mynte, grapefruktzest og et slags salt krydder mellom isbitene, som var uventet og fortreffelig. Et forvarsel om rekka av nye smaker og kombinasjoner som skulle komme. For snart var omakasen i gang, i regi av den filippinske kjøkkensjefen Marco Mogueis, med fartstid fra kjøkken som Kamai og Alex sushi.