HELOMVENDING: Anne Gravingen kunne fortsatt som art director i reklamebransjen, men fulgte hjertet og begynte med mat. Nå reiser hun rundt med foodtrucken Anne på landet og driver en kafe med samme navn i Hvervenbukta. Neste år åpne "Anne på landet" kafe midt i byen. Akkurat hvor er ennå hemmelig. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
HELOMVENDING: Anne Gravingen kunne fortsatt som art director i reklamebransjen, men fulgte hjertet og begynte med mat. Nå reiser hun rundt med foodtrucken Anne på landet og driver en kafe med samme navn i Hvervenbukta. Neste år åpne "Anne på landet" kafe midt i byen. Akkurat hvor er ennå hemmelig. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSENVis mer

Seriegründer Anne Gravingen har gjort suksess både med reklame og mat:

«Anne på landet» var hele Norges reklamegeni: Det viktigste i livet lærte hun på sykehuset som 12-åring

Hun vant det meste av reklamepriser, vil heller servere mat. Kjøpte Foodtruck og ble «Anne på landet». Utvider med markakafé i byen.

(Dagbladet): - Nei da, jeg møtte ikke veggen. Det var ikke sånn, sier hun.

Ennå er det bare noen noen uker siden Art Director Anne Gravingen (46) sa opp reklamejobben og ble «Anne på landet» på fulltid.

Hun sitter på en benk i Hvervenbukta syd i Oslo og blir stadig mer sikker på valget. Det er mat hun skal drive med.

Mens skyene kommer og går, setter folk seg i hagen og spiser hennes boller og drikker hennes kaffe på kafeen som bærer hennes navn.

Kaféen har hun drevet en stund og kafébilen «Anne på landet» er godt kjent i Oslo, men hun slutter ikke å glede seg. Å holde på med mat er stas, rett og slett.

Prisbelønt

KONTRASTER: Anne Gravingen (i midten) på en av de mange prisutdelingene i reklamebransjen. Hun har blant annet vunnet Kreativt Forums ærespris og sittet i Cannesjuryen. Nå er det skaut på hodet og forkle som gjelder. Prisutdelinger er det lite av. Foto: Privat Vis mer

Om ikke hun hadde slått seg sammen med Bendik Romstad, fått to barn med ham, startet reklamebyrå med ham og jobbet sammen med nettopp ham hele livet, er det vanskelig å tippe hvordan det ville gått.

- Jeg ville nok truffet noen, men det ville blitt veldig annerledes, sier hun.

«Av og til kunne jeg føle meg «naken» i et kundemøte.»

Da Bendik dukket opp første uka på Westerdals reklameskole, var hun solgt.

- Tankene hans, måten han var på. Jeg syntes han var... storslagen, sier hun.

Siden 1992 har det vært dem. Med ham utgjør hun det mest prisbelønte paret i norsk reklamebransje.

Uten ham ville hun neppe vært først ut i Norge med food truck eller tatt skrittet og hoppet over til matbransjen.

DENGANG DA: Anne Gravingen ville bli kjæreste med Bendik Romstad med en gang. Han ville gjerne jobbe med henne, men var skeptisk til mer. Nå har de vært gift med i 20 år, har tenåringsgutter hjemme og har jobbet sammen siden 1994. Foto: Privat Vis mer

Hardt på toppen

Hun kaller seg en «stødig, glad person» og ble altså ikke utbrent. Men hun fikk noen signaler.

- Det er hardt på det nivået. Alltid å skulle være på topp. Av og til kunne jeg føle meg naken i et kundemøte, sier hun.

Nå står hun opp grytidlig for å sette brøddeig.

GODT TEAM: Etter endt utdanning ved Westerdals søkte de Bates reklamebyrå, sammen som team. Siden har de ufylt hverandre.- Nei, det må du spørre Bendik om, sier Anne. - Hør med Anne, hun vet det, sier Bendik. Foto: Kreativt forum Vis mer

- Jeg er veldig på plass i dette.

Til forskjell fra reklamebransjen kommer responsen umiddelbart.

- Når folk sier at det er hyggelig hos oss og at de liker maten vi lager, blir jeg veldig glad.

20 ansatte

Det lille sideprosjektet med hjemmelagd mat har vokst til en bedrift. Går ting som de skal i høst, ender omsetningen på sju millioner kroner. Hun har 20 ansatte (10 fulle stillinger) fra seks nasjonaliteter og har valgt bare å ansette folk som ikke har jobb fra før. Noe reklamebyrå trenger de ikke. Logoer, etiketter og plakater lager hun selv.

Det eneste Anne synes er synd, er at Bendik ikke er med i firmanavnet.

- Det er jo hans firma også, men «Anne og Bendik på landet» blir liksom ikke det samme.

Tro mot konseptet

Det hender folk etterlyser «vanlige pølser» istedet for hjemmelagde lammepølser.

- Noen ville vært fornøyd med en vanlig kiosk og for oss ville det vært en billigere måte å drive på. Men vi har bestemt oss. Det skal være hjemmelaget og ekte.

Hun kjenner godt hangen til det fabrikklagde. I barndommen misunte hun klassekameratene som fikk ferdigmat. Hos henne på gården på Jevnaker var alt hjemmelagd.

MATGLEDE: - Om jeg er nostalgisk? -Jaaa, sier Anne Gravingen, som sammen med mannen Bendik satser på hjemmelaget, norsk mat. Antrekkene står selvfølgelig i stil. Foto: ByAksel Vis mer

- Vennene mine drakk Gøy-saft og spiste leverpostei av en boks med gutt på. Det hadde jeg også lyst på.

Til slutt ble hun som foreldrene.

Kantarell-hjertebank

Hun får «gullrush »av nye kantarellsteder, plukker kilovis med bær og er stolt av solbærsyltetøyet hun og moren lager sammen, en familieoppskrift.

«- Vennene mine drakk Gøy-saft og spiste leverpostei av en boks med gutt på. Det hadde jeg også lyst på.»

Historier som denne synes de kundene skal få, sammen med maten.

Maten er blitt en livsstil som gutta deres på 12 og 15 tar del i.

- De klager litt og eier det litt, sier hun.

Kolonialhandler

Etter å ha solgt Kitchen, reklamebyrået de startet sammen, jobbet de videre i byrået, men med økonomisk handlefrihet til å dyrke hobbiene sine. Hvor mye de fikk med seg vil hun ikke ut med, bare at huslånet er borte. Anne ble deleier i en gammeldags landhandel på Svartskog. Det ble en bratt læringskurve.

«- Plutselig skulle jeg vite en masse om Mattilsynet, hvordan man kjøper inn og hva dopapir bør koste.» Anne Gravingen

- Plutselig skulle jeg vite en masse om Mattilsynet, hvordan man kjøper inn og hva dopapir bør koste.

Dagligvareeventyret var morsomt og hardt og endte med at hun satset på mat på hjul.

Tar ting som de kommer

HJERTEBANK: -Å sanke sopp er det morsomste jeg vet. Når jeg finner et nytt kantarellsted, får jeg gullrushet mitt, sier Anne Gravingen. Vis mer

Allerede som 12-åring lærte hun å ta ting som de kommer. Hun ble påkjørt, brakk lårhalsen og ble liggende på sykehus i mange måneder.

- Lårhalsen er et vekstsenter. Jeg måtte ligge med beina i strekk veldig lenge.

Hun tenker ikke på det som traumatisk.

- Vi hadde mye moro også. Ting blir annerledes når man er i samme båt.

Fransk foodtruck fra England

Foodtrucken har vært en opptur. Å være først i Norge ga dem mye oppmerksomhet og en flying start. Bilen fant de i England.

- Først så vi enbil i et blad. I London så vi dem i aksjon og lot oss begeistre. Da vi fant en fransk skolebuss fra 1975, slo vi til. Det var bare å få den hjem og sette i gang.

KORTREIST OG SELVPLUKKET: Mange har de siste årene fått et forhold til den gamle brune bilen med hjemmelagd mat. Bilen, en Citroên H-van fra 1975, har vært mye på verksted fram til sommeren, men er nå ute igjen hver helg. Foto: Foto: ByAksel Vis mer

Anne tenkte at foodtruck var smart. Da kunne hun åpne og lukke butikken når det passet henne. Men bordet fanger.

Bendik fikk ideen om å samle alle matbilene til «food truck bonanza », noen ville ha dem til firmafesten, andre til bryllupet sitt, og plutselig dukket det opp en haug med festivaler å delta på.

- Vi får så mange henvendelser at vi må si nei, sier hun.

Nostalgi og kos

«Nå skjønner jeg hvor mye tulliball folk blir servert rundt omkring.»

Bilen, antrekkene, maten og drikken. Alt lyser retro, kos og nostalgi.

- Er Anne på landet egentlig et slags reklamekonsept?

- Nei, dette er oss. Vi er nostalgiske typer. Vi liker ting som har sjel. Vi elsker å plukke og sanke og synes det er viktig at maten også ser bra ut. Målet er å gi folk noe ordentlig. Men vi lever ikke isolert fra vår egen tid. Vi har noen antenner.

BÆR: Å plukke og sanke er noe av det beste hun vet. Foto: Privat Vis mer

Snusk i bransjen

Møtet med restaurantbransjen har vært både positivt og negativt.

- Jeg hører litt for mange historier, om folk som utnytter arbeidskraften, om steder som bare rører sammen ting. Nå skjønner jeg hvor mye tulliball folk blir servert rundt omkring, sier hun.

Selv oppsøkte hun altså foodtruckbransjen, kjent for sine «cowboytilstander».

- Ja, matbiler var noe folk forbant med junkfood, snarveier, snusk og dårlig hygiene. Det meste er heldigvis ryddet opp i. Men det er bra at bileierne har dannet forening. De har godt av en sånn som Bendik, sier hun.

Boomen uteble

De har mer enn nok å gjøre, men matbilboomen de drømte om, kom ikke til Oslo.

Frustrasjonen over Oslo kommune bygde seg fjor opp hos flere av bileierne. Informasjon uteble, søknader ble ikke behandlet.

Et oppvaskmøte mellom bymiljøetaten og bileierne renset luften. Nye biler ruller i gata i år, men de lovlige stoppestedene er få og Oslo ligger langt bak Stockholm, Gøteborg og København i utviklingen.

Markastue i byen

En ukes ferie i Italia ble det i sommer. Så var det igang med å sanke og pukke igjen. De skal feriere litt til vinteren, men ikke veldig lenge.

-Vi er så glade. Vi skal åpne en kafe til, faktisk midt i byen, sier hun og nesten klapper i hendene.

PÅ PLASS: Bak disken i egen kafe ved vannet. - Jeg er veldig på plass i dette, sier tidligere art director Anne Gravingen. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN Vis mer

Hun kan ikke si hvor enda, bare at det blir en «markastue» midt i Oslo med det samme konseptet - hjemmelaget, selvplukket og kortreist.

«Det er lite som slår hjemmebakt brød med syltetøy, smørstekte kantareller og markjordbær.» Anne Gravingen

- Det blir mer varm mat. Vi må finne noen flinke ansatte, sier hun.

Rabarbrasløsjen, soppsandwichen og lammepølsene blir med på reisen.

JOBB MED UTSIKT: Anne på landet har funnet seg en idyllisk arbeidsplass i Hvervenbukta. Sålenge man gjør ting med hjertet går det bra. Det er hun overbevist om. Vis mer

- Hjemme kan jeg godt lage noe asiatisk. «Anne på landet» skal ikke gjøre det. Norske råvarer og norske smaker er noe av det beste jeg vet. Det er lite som slår hjemmebakt brød med syltetøy, smørstekte kantareller og markjordbær.

Hun tror det kan være en fordel å komme utenfra, måtte lære alt fra bunnen.

- Det er litt som å få barn. Man kan jo ingenting, men det kan jo ikke de heller.