Olaug Bollestad

Åpenhjertig om morens problemer

Olaug Bollestad er norsk politikks absolutte politiske midtpunkt.

EI VANLIG DAME: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) liker å minne om at hun er ei vanlig dame, mor til fire og egentlig sykepleier. Foto: Scanpix
EI VANLIG DAME: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) liker å minne om at hun er ei vanlig dame, mor til fire og egentlig sykepleier. Foto: ScanpixVis mer

- Husj! Ha dere ut, jeg greier meg alene, sier hun spøkefullt til teamet sitt, og jager hæren med dresskledde byråkrater ut av kontoret. De smiler tilbake.

KrFs landbruks- og matminister har kommet godt i gang. Og snart kommer landbruksoppgjøret.

- Jeg spiser litt mens du snakker, sier hun, i det vi setter oss. Hun går løs på sitt påsmurte rundstykke.

Dagbladet møter Olaug Bollestad på kontoret i Akersgata. Hun har vært oppe siden klokka fem. Dagen i forveien var hun på gospelkonsert. I Rogaland.

- Det var seks kor. Mannen min er mer begeistret for det enn meg, må jeg innrømme, sier hun og forklarer at rundstykket er det første matministeren spiser i dag. Klokka er nå kvart over tre. - Det er uoffisiell faste-rekord for en i denne posisjonen, hvisket noen i byråkratiet. Og ikke glem at Hoksrud var på diett.

- Hvordan liker du deg her?

- Jeg hadde et sterkt ønske om å komme hit. Alle som kjenner meg, vet at jeg er opptatt av mat og landbruk. Tidligere har jeg vært ordfører i en kommune hvor vi fleipet med at det var mer sau enn folk. Ja, så jeg føler meg hjemme i dette departementet!

AVRUNDING: Bård Hoksrud ga nøklene til Olaug Bollestad i januar, da KrF tok plass i regjeringen. Foto: Scanpix
AVRUNDING: Bård Hoksrud ga nøklene til Olaug Bollestad i januar, da KrF tok plass i regjeringen. Foto: Scanpix Vis mer

- Det er en viktig og stor næring. Noen ganger glemmer man at landbruket og matindustrien er den største fastelavns …, unnskyld, fastlandsnæringen vi har. Regner man med alle som er i landbruket og som jobber med foredling og så videre, blir det fort over 100.000 mennesker. Du tuller ikke med norsk landbruk, sier hun.

Det vil si. Hun kan ha brukt et ord som begynner på «k» og slutter på «øddikje», men det blir for drøy kost - og Dagbladet kunne aldri finne på å sitere den sittende KrF-lederen på dette. (Det ville heller ikke gå gjennom sitatsjekk, så vi lar det ligge).

Næringsvett

- I KrF sier vi at det er viktig å få pengene fra et sted. Og det skapes virkelige verdier i denne næringa!

- For meg handler det om å bruke de ressursene vi har. Det er faktisk en verdisak. Tenk, bare tre prosent av norsk jord er dyrka mark. Det skal vi forvalte, sier Bollestad.

Og hun får deg til å tro:

- Da jeg var ordfører møtte vi dette problemet hele tida. Bøndene sa alltid at det var så viktig å ta vare på dyrka mark. Men, i neste omgang kom de til meg med en utbygger på slep, og skulle bygge ut. «Bare fem hus», sa de. Du får ikke ett hus av meg, sa jeg alltid. Jeg mener det alvorlig.

- Hvorfor det?

- Det er feil bruk av ressurser. Det tar 100-vis av år for å skape god matjord. Det er uklokt å skjære av greina vi sitter på. Ferdig snakka.

- Er det noen som har telling på hvor mange landbruksministre Erna Solberg har hatt?

- Haha! Nei … Joda, bekrefter hun og ramser opp de tre Frp-erne som har styrt departementet siden 2013: Sylvi Listhaug, Jon Georg Dahle og Bård Hoksrud.

Det er ikke til å komme bort ifra at matministerens matmakt er liten. Ministeren kan ikke røre emner som skolemat, eldremat, matbutikker, helsemat eller (mat) moms. Ikke engang fisk ligger i matdepartementet.

- Er det ikke så viktig hvem som har denne ministerposten?

- Det er viktig for meg. Og mange blir kanskje overrasket over å høre hvor viktig landbruk er for KrF. Da vi gikk inn i regjeringsforhandlingene, fikk vi innspill fra alle fylkeslagene, unntatt Oslo, om hvor sentralt landbruket var for partiet. Vi hadde tre krystallklare ideer: Den selveiende bonden, markedsregulering og importvern.

- Det høres ut som en linje vi er godt kjent med?

- Ja. Vet du hva Listhaug sa da? Hun sa at det så ut som om det var Bondelaget som hadde skrevet det. Men du, det tar vi som en kompliment. Som en honnør! Men, jeg sier, for ordens skyld: Dette hadde vi skrevet helt og holdent på egen kjøl.

Bollestad om sin mor: - Psykiske problemer

Når spørsmålet om Arbeiderpartiets utspill om skolemat kommer, blir Bollestad veldig ettertenksom. Og vi får et flere sekunders innblikk i hvordan det er å høre til Det absolutte sentrum i norsk politikk: Om det politiske landskapet er en vippehuske, står KrF på midten med et ben på hver side og gynger - og det lyder slik i praksis:

MOREN SLET: Bollestad forteller om hvordan hennes mor slet med psykiske problemer. Foto: Privat
MOREN SLET: Bollestad forteller om hvordan hennes mor slet med psykiske problemer. Foto: Privat Vis mer

- I en skoleklasse er det nesten alltid noen som ikke har skikkelig matpakke. Det er veldig trist. Og jeg kunne fort vært en av dem.

- Hvordan da?

- Moren min slet med psykiske problemer. Det gikk opp og ned. Og vi måtte tidlig lære å lage matpakke selv, for å si det på den måten.

- Nå høres du ut som om du skal argumentere for skolemat?

- Ja. Men, jeg er litt delt her. For samtidig mener jeg det er viktig at familien skaper samhold. Og en matpakke kan, så banalt det enn høres ut, være med på styrke dette båndet mellom familie og barn.

Dermed blir det vanskelig å bestemme seg.

Bollestad har tidligere vært åpen om morens problemer. I et intervju med Sykepleien fortalte hun hvordan moren fikk fødselsdepresjon etter at Olaug ble født. - Det kunne gå uker uten at hun snakket til oss unger. Jeg forsto ikke hva det innebar, erindret hun.

Forholdet til faren ble derfor ekstra sterkt.

MIDTPUNKT: Olaug Bollestad lever hele tiden helt, helt i sentrum. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MIDTPUNKT: Olaug Bollestad lever hele tiden helt, helt i sentrum. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Leif er en klok mann

Ministere kommer og går, men byråkratiet består. I et departement som Landbruks- og matdepartementet er det uvanlig mange teknikaliteter som fort blir svært kompliserte. Og særlig når man begynner å snakke om melkekvoter og liknende. Systemet er så vanskelig at ryktene forteller at det egentlig er departementsråd Leif Forsell som styrer alt her uansett?

- Haha … Leif er en klok mann. Ja, en veldig flink departementsråd. Men, nå har han nok oppdaget at han har en statsråd som mener ting også …

- Er det nytt?

- Vel. Vi er et godt radarpar.

- Har dere økologiske tiltak på trappene - som skiller dere fra de siste seks åra med Frp i sjefsstolen?

- Jeg er opptatt av et matmangfold og at folk skal ha valgmuligheter. Vil folk ha økologisk mat, så skal de få det. Derfor legger vi til rette for at bønder som vil satse på økologisk produksjon, skal ha muligheten til det. Vi vil øke satsingen på merking av produktene for å gjøre det lettere for forbrukeren å se hvor i Norge maten kommer fra og oppdage unike norske produkter.

- Kommer det andre tiltak for mer økologisk mat?

- Det kom en rapport nå nylig som forteller om stagnasjon i salget. Fra 24 prosent økning til åtte prosent i fjor. Hvorfor tar ikke dette av i år? Jeg tror det går litt tregt, fordi norske bønder allerede bruker lite plantevernmidler og allerede er ganske økologiske. Incentivet til å velge økologisk er mindre i Norge enn andre land. Samtidig vet vi at folk blir mer og mer bevisste på hva de putter i munnen.

- Når vi så tørka i fjor, så er det opplagt at vi må finne arter som kan takle ulike klima.

To fanesaker

- Hvilke fanesaker har du?

- Vi må legge til rette for landbruk i hele landet. Det er jo alle enige om. Også Bård Hoksrud. Men, i tillegg må vi ha rom for ulike typer drift. Vi må ha heltidsbønder - og deltidsbønder, og både små og mellomstore gårder. Dette må vi legge til rette for, sier Bollestad som snart er ferdig med å spise sitt påsmurte rundstykke.

- Det andre, som er superviktig å bli enige om, er hvor vi skal dyrke gress - og hvor vi skal dyrke korn. Det mener jeg noe om.

- Hva da?

- Det er ikke hele landet som egner seg for å dyrke korn. Da må vi prioritere. Her må vi tenke klokt.

Debatten om gress vs. korn, særlig som fôr til dyra, raser verden over. I USA er det en stor grasrotbevegelse, pun intended som de sier, på gang. De hevder at grass er mye mer miljøvennlig og bedre arealutnyttelse - om det gjøres på riktig måte.

- Hvor klokt da? Er det sånn at du leser grassentusiasten, kristen-bonden og kanskje din brother-from-another-mother Joel Salatins bøker?

- …?

- Er du nerd på dette?

- Haha! Olaug Bollestad er ikke nerd! Jeg er ei vanlig dame. Mor til fire og sykepleier.

Landbruksoppgjøret: Må ikke sprite opp

- Hva blir viktig i landbruksoppgjøret?

- Vi er i en periode hvor det går ganske bra i norsk økonomi. Nå høres jeg ut som en finansminister. Beklager. Men, uansett: Faren er at dersom vi spriter opp for mye, så går det dritt igjen.

- Jeg skal ikke fortelle hva som kommer i tilbudet fra staten, men det som er viktig for meg er at vi bygger opp under små og mellomstore bruk.

- Vi har dessuten en utfordring med overproduksjon. Det taper alle på. Særlig bøndene. Når prisene faller, så blir det mindre penger igjen til dem som produserer.

- Og hva skjer da?

- Problemet er at vi får for mye. Det er sløsing med ressurser! Så nå tenker jeg: Er det noe vi ikke har overproduksjon på? Skal vi snu oss litt? Vi må for eksempel bli bedre på frukt og grønt, synes jeg. Se bare på bringebær! Vi har økt fra noen få til mangfoldige tonn på få år. Vi kan dyrke mye mer frukt her i landet!

- Vi vet også at vi bruker mye mindre sprøytemidler enn andre land, for eksempel. Så, hvorfor ikke? Dette mener jeg litt om!

Om mat og sånn

Bollestad har fire barn. Har hun noen mattips til familiene?

- Det er ikke så stor forskjell på å lage mat til fire barn, som å lage mat til to. Dette lærer man seg rask.

- Klarer du to, klarer du fire? Man lærer ikke så mye om matlaging på skolen lenger?

- Nei, men det er altså et annet departement. (Kunnskapsdepartementet, red.anm.)

- Jeg er veldig glad i å lage mat. Jeg elsker å lage lammerull til jul og lammelår til påske, for eksempel. Det går mest i tradisjonsmat!

- Mitt beste matminne handler faktisk om min far. Siden mor slet, tilbrakte jeg mye tid med min far. En dag hadde han fisket en masse brisling. Og det han gjorde var å slippe den oppi ei gryte med vann i noen minutter. Det er enkel mat, det! Så tok vi den opp og spiste rett fra gryta. Mat handler mye om nostalgi. Og følelser.

- Hva handler du på harrytur?

- På harrytur? Sist jeg husker vi gjorde noe som likna, så hadde vi fire unger, et telt og en minibuss. Vi durte rundt på kryss og tvers i Europa. Vi plasserte hver unge med god avstand, så de ikke kunne krangle. Vi kom oss helt til Kroatia, faktisk.

Men, dette med avgifter hører jo ikke til i Mat- og landbruksdepartementet.