TIL KAMP MOT JUKSEMAT: Tusenvis av svenske forbrukere vil villedende markedsføring til livs, og har stemt fram årets største matbløffer. Illustrasjonsfoto: NTB/Scanpix
TIL KAMP MOT JUKSEMAT: Tusenvis av svenske forbrukere vil villedende markedsføring til livs, og har stemt fram årets største matbløffer. Illustrasjonsfoto: NTB/ScanpixVis mer

Årets matbløff-produkter kåret i Sverige

Årets matbløff kåret: Svenske butikker fulle av juksemat

«Svensk» vilt fra New Zealand, sitronpepper uten sitron og guacamole uten avokado var blant verstingene da svenske forbrukere kåret årets største matbløff.

(Dagbladet): Viltkjøtt som gir inntrykk av å komme fra den svenske vidda, men som i virkeligheten er oppdrettshjort fra New Zealand.

Rett før helgen ble det klart hvilket produkt som ble tildelt antiprisen «Årets Matbluff 2017». Prisen deles ut til matvarer som ikke holder det de lover, og som markedsføres under falskt flagg. Svenske forbrukere var aldri i tvil: Dette er lureri!

VILLEDENDE: Vill, svensk hjort? Ikke helt. På baksiden av pakken opplyses det at kjøttet er oppdrettshjort fra New Zealand. Årets største matbløff, mener svenske forbrukere. Foto: Äkta Vara
VILLEDENDE: Vill, svensk hjort? Ikke helt. På baksiden av pakken opplyses det at kjøttet er oppdrettshjort fra New Zealand. Årets største matbløff, mener svenske forbrukere. Foto: Äkta Vara Vis mer

- Aldri har så mange deltatt i avstemningen. Drøyt 15 500 sa sin mening om de fem finaleproduktene i årets matbløffkåring. I alt 65 produkter ble nominert totalt, opplyser arrangøren av prisutdelingen, Äkta Vara, på sin nettside.

Villedende om vilt

Den ideelle forbrukerforeningen jobber blant annet for bedre matkvalitet for svenske forbrukere, og arrangerer kåringen for tredje gang i år.

JUKSEPEPPER: Sitronpepper uten tegn til ekte sitron. Foto: Äkta Vara
JUKSEPEPPER: Sitronpepper uten tegn til ekte sitron. Foto: Äkta Vara Vis mer

Tynnskåret, magert kronhjortskav med fin viltsmak, opplyses det på pakken med kjøtt fra Polarica Wild Food i Haparanda, Lappland. Emballasjen er prydet med røsslyng og samiske symboler.

Det som ligger inni pakken stemmer likevel ikke helt med inntrykket som gis på forsiden. Snur du pakken og leser bak, får du vite at produktet består av oppdrettshjort fra New Zealand.

- Jeg tror at mange har stemt på denne fordi de ikke hadde ventet seg at det skal være noe juks med et slikt produkt. Budskapet som formidles på emballasjen skiller seg klart fra hva den egentlig inneholder, sier leder i Äkta Vara, Björn Bernhardson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sitronpepper uten sitron

Men det er flere produkter som har irritert svenskene. Avstemningen var jevn mellom tre av finalekandidatene. I tillegg til hjortekjøttet, fikk også Kockens Ekologisk citronpeppar og Ica Basic Citron mange stemmer.

IKKE SITRON: Den ser ut som en plastflaske med ren sitronsaft, men er det ikke. Foto: Äkta Vara
IKKE SITRON: Den ser ut som en plastflaske med ren sitronsaft, men er det ikke. Foto: Äkta Vara Vis mer

«Sitronpepperet inneholder ikke sitron, smaker ikke sitron og skal heller ikke brukes til å krydre sitroner. Likevel heter produktet sitronpepper», heter det i juryens omtale av Kockens Ekologisk citronpeppar.

Den syrlige smaken i pepperet kommer fra tilsetningsmiddelet sitronsyre (E330), som - tross navnet - ikke kommer fra sitron.

Også det som ser ut som en velkjent, gul plastflaske med ren sitronsaft, har fått söta bror til å hisse seg opp. Flasken inneholder nemlig ikke ren saft, slik man kan få inntrykk av. Innholdet består av kun 10 procent ren sitronsaft. Resten er vann, tilsmakt med ren sitronsyre.

AVOKADOBLØFF: Guacamole med mest vann, fargestoffer - og bare 0,7 % avokadopulver. Foto: Äkta Vara.
AVOKADOBLØFF: Guacamole med mest vann, fargestoffer - og bare 0,7 % avokadopulver. Foto: Äkta Vara. Vis mer

- For forbrukeren er det vanskelig å skille dette produktet fra lignende produkter, som inneholder ren sitronjuice, mener juryen.

Guacamole med mest vann

Liker du å servere guacamole til fredagstacoen ? Da skal du ikke plukke med deg denne utgaven neste gang du handler i Sverige.

Banderos Salsa Mexicana dip sauce Guacamole style, er milevis unna noe som ligner på guacamole, skal vi tro juryens begrunnelse:

- Guacamole står det stort på glasset, men produktet har lite å gjøre med den opprinnelige og avokadobaserte røren. Riktig nok står det «style» med liten skrift under ordet, men man bør likevel kunne forvente seg mer enn ynkelige 0,7 prosent avokadopulver i dette produktet. Vann er den største ingrediensen i produktet, og fargen kommer fra fargestoffer.

0,5 prosent ren saft

Det siste bløffproduktet i årets finale var et markjordbærprodukt fra Kiviks Musteri, som kun inneholdt en halv prosent ren markjordbærsaft. Resten av smaken kom fra et syntetisk framstilt smaksstoff.

MEST KUNSTIG: Bærdrikken inneholder bare 0,5 prosent markjordbærsaft. Foto: Äkta Vara
MEST KUNSTIG: Bærdrikken inneholder bare 0,5 prosent markjordbærsaft. Foto: Äkta Vara Vis mer

I juryen som plukker ut finalekandidatene blant innsendte forslag, satt i år Björn Bernhardson fra Äkta Vara, Mats-Eric Nilsson, forfatter og journalist, Christina Möller, matpersonlighet, og Jan Bertoft, generalsekretær i Sveriges Konsumenter.

- Tilsvarende utfordringer i Norge

Fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, merker seg den svenske kåringen med interesse. Han forteller at vi har hatt lignende bløffprodukter i norske butikkhyller:

- Problemstillingen er ikke ukjent. Vi har hatt tilsvarende problemstillinger i Norge. Eksempler på dette er produkter som «kalkunfilet», med femti prosent innhold av hønsekjøtt, og «torskekaker» med minimalt innhold av torsk.

OGSÅ I NORGE: - Vi har utfordringer på området også i Norge, sier fagdirektør for handel i Forbrukerrådet. Foto: Kjell Håkon Larsen
OGSÅ I NORGE: - Vi har utfordringer på området også i Norge, sier fagdirektør for handel i Forbrukerrådet. Foto: Kjell Håkon Larsen Vis mer

Instefjord erkjenner at vi har utfordringer på området også her i landet, og at flere offentlige etater følger utviklingen tett.

Han understreker at det er produsentenes ansvar å merke matvarene på riktig måte. Forbrukerne skal kunne tro på det som formidles på emballasjen.

- Mitt inntrykk er likevel at situasjonen har bedret seg. Det var mer villedende markedsføring tidligere. Ikke minst skyldes bedringen at Mattilsynet har fokusert på temaet, og gjennom forskrifter stilt strenge krav til korrekt merking av produkter, kommenterer Instefjord til Dagbladet.