Oslos spisesteder med inspirasjon fra Østen fordeler seg over et bredt spekter, resonnerte Robinson.
- Alt fra de flashy-asiatiske, med bladgull på maten og spektakulær beliggenhet, via de hipster-asiatiske, kjennetegnet av sin fermentering og dampende ramen, til hull-i-veggen-sjappene, med mat i plastemballasje og vinkende kattefigur i vinduet. Jeg lurer på hva dette er?
Fredag skuet ut over et romslig og rent, men litt sterilt lokale ved Holbergs plass. Oransje lamper, skillevegger i mørkt treverk, komfortable bord og båser i interiør som sendte tankene i retning Skeidar.
- Førsteinntrykket er … litt flyplasslounge. Delikat, men på ingen måte hipt, lød kommentaren.
Men det var maten som gjaldt og på Mei Weis nettside hadde de lest på sjarmerende gebrokkent norsk, at: «Mei flytter rundt i restauranten mens jeg (altså Wei, red.anm.) svinger på kjøkkenet for å sikre at gjestene får best mulig smak».
- Et familieforetak, altså. Så hyggelig. Og de understreker at alt er hjemmelaget, fra bunnen. Det virker lovende, sa Robinson.
Hun som måtte være Mei viste seg som en behagelig servitør. Raskt på pletten, vennlig og åpenbart stolt over menyen, som ikke slo dem i bakken med crazy innovasjon, men som fristet med velkjente retter fra blant annet Kina, Vietnam og Indonesia.
En raus bestilling ble avgitt, og ganske straks dukket små og store skåler opp på bordet. Småretter først: Friske edamamebønner med «blomsterpepper», kjent fra Sichuan. Knasende sprø wontons, fylt med reke og en deilig sursøt saus. Dampede dim sum-dumplings, av typen jiaozi, med svinekjøtt. Friterte scampi med flere forskjellige dipper. Hvitløksstekte kamskjell med glassnudler. Og lekre vårruller, servert på syrlig salat i en egen skål av spiselig vårrull-skall. En kul, liten detalj.
- Wow, utbrøt Fredag og skylte maten ned med Tsingtao-øl.
- Alt smaker langt over gjennomsnittet fresht. Nå sitter vi ikke i flyplassloungen lenger. Nå har vi lettet. Dette er bra greier.
Ville hovedrettene bekrefte det gode inntrykket? De hadde bestilt favoritten crispy duck. Andekjøttet ankom ferdig opprevet på fat, så da var det bare å dandere med hjemmelaget hoisinsaus, strimlet vårløk, gulrøtter og agurk i tynne kinesiske pannekaker fra kurven.
- Absolutt ståkarakter og vel så det her også, mente Robinson og nippet til sin Kirin.
Mens Fredag allerede hadde beveget seg over til neste hovedrett, en kylling satay i en forbløffende gul saus, med sprø grønnsaker, blant annet meksikansk chayote, og luftig ris.
De var såpass glupske at de bestilte tre desserter. Porsjonene var ikke store, så magen fikk plass til både fritert banan med vaniljeis, mango innbakt i sprø wonton og hjemmelaget crème brûlée med ingefær, som alle ankom med finsnittet, frisk frukt ved siden av.
Regninga for det innholdsrike måltidet endte like under 1500 kroner.
- Det vil jeg si er good value for money, erklærte Fredag som var på nippet til å foreslå fem glitrende stjerner.
Robinson var enig i den solide totalopplevelsen, men besinnet seg:
- Vi ligger og vipper opp mot femmeren. Likevel mener jeg vi lander på en supersolid firer. Det er slett ingen dårlig karakter og jeg gleder meg allerede til å spise her igjen. MeiWei er kanskje ikke stedet du vil feire de helt store anledningene, men derimot de mange små, som det jo er flere av.
Fredag nikket.
- Verken flashy-asiatisk eller hipster-asiatisk, men derimot sympatisk-asiatisk. Det er en underkjent kategori.
