Ikke godt for humøret:

Avliver sukkermyte: - Ikke bedre humør

Ny storstudie har undersøkt hvordan sukker egentlig påvirker stemningen.

HJELPER IKKE: Å spise godteri hjelper ikke på humøret, viser ny forskning. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
HJELPER IKKE: Å spise godteri hjelper ikke på humøret, viser ny forskning. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Mange vil ha en oppkvikkende sjokoladebit etter en strekk på sofaen. Og mange føler seg mer opplagt etter et en kakebit på ettermiddagen.

Men, har sukkeret egentlig noen effekt?

En ny forskningsrapport viser nå at det ikke er noen sammenheng mellom sukkerinntak og humør. Rapporten ble publisert i Neuroscience & Biobehavioral Reviews og er en såkalt metastudie som har sett på hvordan karbohydrater, altså sukker, slår ut på opplevd humør. Analysene viser at de over 1200 personene i testen ikke kommer i bedre humør.

- Ideen om at sukker kan gjøre oss i bedre humør er så utbredt at folk over hele verden gjerne drikker sukkerholdig drikke for å holde seg opplagte og å unngå trøtthet. Våre funn viser at det slett ikke er grunnlag for dette - om noe, så vil sukker heller få deg til å føle deg verre, uttalte Dr. Konstantinos Mantantzis vedHumboldt University i Berlin i forbindelse med studien.

Jan-Ole Hesselberg er psykolog, kjent fra NRKs Folkeopplysningen og har bred yrkeserfaring fra flere sykehus. I dag er han ledende fagsjef i ExtraStiftelsen.

KJENNER SUKKERMYTENE: Mytene om hvordan sukker påvirker humøret er veldig sterke, sier Jan-Ole Hesselberg. Foto: Extrastiftelsen
KJENNER SUKKERMYTENE: Mytene om hvordan sukker påvirker humøret er veldig sterke, sier Jan-Ole Hesselberg. Foto: Extrastiftelsen Vis mer

- Dette stemmer veldig godt med det mange studier allerede har vist. Og denne studien er laget med det beste vitenskapelige verktøyet vi har for å sammenstille kunnskap, er hans første reaksjon.

- Jeg kjenner godt til sukkermytene og har møtt dem både som privatperson og som praktiserende psykolog. Det handler veldig ofte om foreldre og deres oppfatning av hvordan sukker påvirker barnas oppførsel. Selv om solid forskning har tilbakevist dette mange ganger, er det påfallende ofte man møter denne oppfatningen.

- Hva sier du til foreldrene?

- Ja, det er ikke alltid enkelt. Men, jeg pleier å forklare at sukker ofte dukker opp i sammenhenger hvor noe skal feires, ved høytider og lignende. Da er det ofte litt løsere rammer for barnas oppførsel. Foreldre som har dannet seg en hypotese om at sukkeret er årsaken til endringen av oppførsel, vil automatisk søke etter å bekrefte sin teori, sier han og legger til:

- Dette er veldig kjent fra psykologien og er en av verstingene blant tankefellene. På engelsk heter det confirmation bias – og betegnes ofte som bekreftelsesfellen på norsk.

- Hvordan kan dette utspille seg i praksis?

- Et eksperiment vi gjorde i programmet Folkeopplysningen på NRK kan tjene som eksempel. Da inviterte vi en gjeng med unger på grønnsaksfest. Men, så fort foreldrene var ute av døra gjemte vi bort grønnsakene og ga dem godteri – som de proppet i seg. Rett før foreldrene kom tilbake, ryddet vi bort godisen og hadde lesestund. Barna satt som tente lys og lyttet til fortellingen. Da foreldrene kom og fikk se dette, nikket de bekreftende og mente at grønnsaksbursdag var bedre enn sukker. Dette understreker bare hvor viktig det er med vitenskap.

- Studien viser også at humøret ikke påvirkes av sukker?

- At vi likevel føler at det er slik kan igjen handle om situasjonen. Om man sitter og ser på Game of Thrones på TV og spiser smågodt, så kjenner man kanskje at humøret stiger. Men, det har antakelig mer å gjøre med generell stemning og setting enn sukkeret i seg selv.

- Det er for øvrig viktig å understreke at studien bare tar for seg kortvarig effekt. Om man hadde undersøkt inntak av store mengder sukker over lang tid, ville man kanskje se noe annet.

- Hva da, for eksempel?

- Det vil jeg ikke ha noen hypotese om! Det er ekstremt komplisert å studere effekter av mat og psykisk helse. Det er så mange vitenskapelige fallgruver her. For eksempel at folk feilrapporterer hva de faktisk spiser.

Aina Westrheim Ravna er professor ved Institutt for medisinsk biologi i UiT med blant annet hjernens belønningssystem som spesialtfelt.

- Dette er et veldig interessant studie. Vi må huske at sukker og karbohydrater er et meget komplekst område. Karbohydrater er i utgangspunktet mat, men kan i forskningssammenheng også sammenlignes med rusmidler, sier Westrheim Ravna og tar for seg studien:

SMERTESTILLENDE: Mange spiser søtsaker for å døyve smerte, sier Aina Westrheim Tavna.
SMERTESTILLENDE: Mange spiser søtsaker for å døyve smerte, sier Aina Westrheim Tavna. Vis mer

- Studien har noen hovedfunn. Det som vektlegges tyngst er at karbohydrater ikke har noen effekt på stemningsleie. Vel, det er det kanskje heller ingen som har påstått. Når folk selvmedisinerer seg med sukker, handler det kanskje om å døyve følelsesmessig eller fysisk smerte, ikke å komme i bedre humør. At sukker oppleves som å ha smertestillende effekt er det temmelig godt belegg for, sier hun.

- Et annet funn i studien er at man blir mindre oppvakt innen omtrent en time. Dette stemmer med det vi kjenner til fra mitt fagfelt. Det handler om at sukker påvirker endorfinsystemet og det er typisk at effekten av sukker virker lett sløvende etter en viss tid, sier professoren.

Westrheim Ravna understreker for øvrig at dette er et psykologisk studie fra fagområdet psykologi – og at hennes fagfelt er farmakologi – og at ulike fagfelt kan se ting fra ulike vinkler:

- Et begrep som «mood» defineres ikke helt likt i psykologi og i farmakologi fordi «mood» i farmakologi gjerne knyttes til legemidler som hever stemningsleiet, altså antidepressiva. Og sukker regnes jo ikke som antidepressiva.