RESTAURANT GENKI: Denne gangen har Robinson og Fredag tatt turen til den japanske restauranten Genki. Foto: Thomas Rasmus Skaug
RESTAURANT GENKI: Denne gangen har Robinson og Fredag tatt turen til den japanske restauranten Genki. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Restaurantanmeldelse av Genki

Bare et steinkast fra Slottet: - Mye smak for pengene

Genki er noen glipper fra å servere japansk tapas på sølvfat.

I Japan er en izakaya-restaurant et uformelt drop in-sted, der man serverer rimelige småretter, noe å sette tennene i mens man drikker øl eller sake, forklarte Fredag, som åpenbart hadde lest seg opp før restaurantbesøket.

Bare et steinkast fra Slottet: - Mye smak for pengene

Robinson, som har besøkt Japan en rekke ganger, nikket samtykkende.

- Helt riktig. Izakaya er en slags slektning av den spanske tapasbaren. Men hvorvidt prisnivået hos Genki kan kalles rimelig, er et spørsmål som absolutt kan diskuteres.

For i likhet med norske tapasbarer – flere av dem har et prisnivå som blir nesten komisk – ligger prisene hos den relativt nye norsk-japaneren på Vikaterrassen langt over grensen for det som kan kalles izakaya, selv i Japan, som ikke er kjent for å være verdens rimeligste restaurantland.

I VIKA: Genki ligger sentralt på Vikaterrassen i Oslo.
I VIKA: Genki ligger sentralt på Vikaterrassen i Oslo. Vis mer

- Så vil det vise seg om det går an å bli mett uten at det koster skjorta, sa Robinson.

Menyen er ikke overveldende, slik den kan være på noen asiatiske restauranter. Og det tilbys både fire- og sjurettskombinasjoner, som er et billigere alternativ enn å plukke fra à la carte-menyen. Robinson og Fredag gikk for en slik pakkeløsning, en fireretters til 495 kroner hver, bestående av ceviche av kveite og ørret, oksetartar, steinbit og fylt do­nut til dessert. En frisk og god Riesling fra Hans Baer i Pfaltz ble valgt som følge – som viste seg å fungere fint, med unntak av til tartaren, der Robinson og Fredag valgte risøl av typen Hitachino Nest, importert fra Japan.

Gildet begynte med en venterett, tempurafriterte noriflak med chilimajones. Smakfullt og spicy snacks, mente Fredag. Fullt så godt skussmål fikk dessverre ikke første rett i menyen. Ceviche, altså fisk «kokt» i sitrussaft, kan være veldig, veldig godt, såframt syren blir balansert med sødme. Det skjedde ikke her.

VARIERENDE: Det spriker litt på kvaliteten og finstemtheten, mener anmelderne om maten på Genki.
VARIERENDE: Det spriker litt på kvaliteten og finstemtheten, mener anmelderne om maten på Genki. Vis mer

- Dette er for surt. Og med så smakssterke grønnsaker som norsk reddik, rødløk, ertespirer og fennikel, drukner den delikate fisken fullstendig, mente Fredag, uten å få noen protester fra Robinson.

Neste rett gikk det bedre med. Mye bedre. Tartar, altså finkvernet, rått oksekjøtt med rått egg, her tilsatt svart hvitløk og dekket av et delikat lag rødbetgelé og lekre gauksyreblader, fikk smilene fram på begge sider av bordet.

- Dette er en morsom variasjon over en klassisk rett, ja, jeg tror jeg faktisk jeg foretrekker denne framfor den vanlige versjonen med rå løk og kapers, konkluderte ­Robinson.

Så var det klart for menyens «hovedrett»: Kveite med eple i XO-saus, en skalldyr- og chilibasert saus, opprinnelig fra Hong Kong. I tillegg kom ris og en agurk- og chili­salat som ikke gjorde mye av seg. I motsetning til XO-sausen.

- Dette er mye smak for pengene. Og mye fisk, sa Fredag.

- Det smaker godt og interessant. Men spør du meg, ­kunne fisken med fordel vært litt mindre «done». Men smaken er det ikke noe å si på.

ELEGANT: Genki får skryt for elegant interiør, men prisene er i overkant stive om de skal være Foto: Thomas Rasmus Skaug
ELEGANT: Genki får skryt for elegant interiør, men prisene er i overkant stive om de skal være Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Måltidet ble avrundet med is på bokhvete og en smult­ring fylt med dadler. Søtt, fett og mektig. Så om ­Robinson og Fredag hadde fryktet ikke å bli mette tid­ligere, skjønte de nå at det ikke var noen grunn til det.

- Slett ikke verst, lød Fredags dom. - Selv om dette på ingen måte kan kalles tradisjonell izakaya, til det er både matmengden for stor og prisene for høye, fortsatte Fredag, som kunne konstatere at to 4-retters menyer, to glass vin og to flasker øl hver, hadde gjort dem 1700 kroner fattigere.

Robinson nikket.

- God service, elegant interiør, og bortsett fra noen ­glipper, bra mat. Direkte billig er det kanskje ikke, men vi har fått beholde skjortene.