FOR MYE RØDT KJØTT: - Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.
FOR MYE RØDT KJØTT: - Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.Vis mer

Full krangel om kjøtt:

Bekymring rundt nordmenns middagsvaner: - Prisen må kraftig opp

Sukkerinntaket synker, men det store kjøttforbruket bekymrer myndighetene.

I formiddag kom rapporten «Utviklingen i norsk kosthold», hvor Helsedirektoratet viser hva du og jeg har spist det siste året - og hvordan kostholdet utvikler seg over tid. Det positive er at 15-åringer spiser mer grønt hver dag, og at sukkerforbruker faller.

Det som imidlertid vekker bekymring hos helsetoppene, er at kjøttforbruket har stabilisert seg på et høyt nivå det siste tiåret, selv om det har falt litt siste år. Også fisk går tilbake.

- Vi er bekymret for kjøtt- og fiskeforbruket, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.

- Anbefalingen vår er å spise fisk til middag to til tre ganger i uka. I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om å øke andelen som følger Helsedirektoratets kostråd om fisk. Det å bytte én eller to kjøttmiddager i uka med fisk, vil gi store effekter på helsa. Utviklingen vi ser er ugunstig med tanke på helsa, fastslår hun.

SPIS FISK: - Det å bytte ut en eller to kjøttmiddager iu ka med fisk, vil gi store effekter på helsa, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.
SPIS FISK: - Det å bytte ut en eller to kjøttmiddager iu ka med fisk, vil gi store effekter på helsa, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet. Vis mer

Urovekkende lavt fiskeinntak

Det er særlig i de yngre målgruppene fiskeinntaket er urovekkende lavt. For ett år siden ble Helsedirektoratets 12 kostråd vurdert ut fra FNs definisjon av bærekraft som inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter.

- Det betyr enda mer frukt, grønt, belgvekster og fullkorn, enn de nåværende kostholdsrådene legger opp til. Og så understreker de forsiktigheten med å spise rødt kjøtt, da særlig fra storfe, sa Helle Margrethe Meltzer fra Folkehelseinstituttet.

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender er glad for at veksten i kjøttforbruket har stanset. Hun mener at lavere kjøttforbruk vil gi bedre folkehelse, store samfunnsøkonomiske besparelser, lavere klimautslipp og økt selvforsyning.

KLAR TALE: Anja Bakken Riise vil at dagligvarebutikkene skal nektes å selge kjøtt med tap.
KLAR TALE: Anja Bakken Riise vil at dagligvarebutikkene skal nektes å selge kjøtt med tap. Vis mer

- Helsedirektoratet har beregnet at vi ville spart 11 milliarder kroner i året på å redusere kjøttforbruket ned til det nivået som kostholdsrådene anbefaler. Derfor er det veldig rart at regjeringen ikke jobber hardere for å få nordmenn til å spise mindre kjøtt, sier hun til Dagbladet.

- Prisen må kraftig opp

Hun synes det at veksten nå ser ut til å stanse, i grunnen er ganske oppsiktsvekkende - med tanke på at kjøtt ofte er priset lavt.

– Når dagligvarekjedene selger ribbe til 29,90, selger de den til langt under innkjøpspris. For å finansiere tapet, må de øke prisene på andre varer. Det betyr at de som spiser lite kjøtt, sponser dem som spiser mye. Hvis kjøttforbruket skal ned så det monner, må prisen kraftig opp. I snitt vil en prisøkning på 20 prosent føre til omtrent 10 prosent redusert forbruk, ifølge beregninger gjort ved Nibio, framholder lederen i Framtiden i våre hender.

NYE TALL: Totalforbruket av grønnsaker har falt, men flere 15-åringer enn før spiser grønt hver dag.
NYE TALL: Totalforbruket av grønnsaker har falt, men flere 15-åringer enn før spiser grønt hver dag. Vis mer

Fagsjef Trine Thorkildsen i MatPrat - opplysningskontoret for egg og kjøtt - sier at norsk kjøttforbruk ikke er spesielt høyt, og at tall fra FAO viser at forbruket er 60 prosent lavere enn i USA og Australia.

- Kjøtt som del av et variert og balansert kosthold,er sunt. Et kosthold i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet bidrar til god helse og forebygging av sykdom – og kjøtt inngår i disse rådene. Kjøtt bidrar med en rekke næringsstoffer i norsk kosthold, blant annet jern av høy kvalitet, som er et næringsstoff som flere hundre tusen nordmenn får for lite av. Et ensidig kosthold, uansett hva det består av, vil derimot aldri bli sunt. Vi vet at en del menn med fordel kan la grønnsakene få en større plass på tallerkenen, mens 2 av 3 kvinner spiser rødt kjøtt i tråd med kostrådene.

Forsvarer kjøttet

FORSVARER KJØTTET: Trine Thorkildsen i Matprat mener at kjøtt som del av et variert og balansert kosthold er sunt.
FORSVARER KJØTTET: Trine Thorkildsen i Matprat mener at kjøtt som del av et variert og balansert kosthold er sunt. Vis mer

Thorkildsen mener at norsk husdyrproduksjon foregår på en bærekraftig måte, og har følgende kommentar til forslaget om å øke skatten på kjøtt:

- Det er viktig å huske på at husdyrproduksjon er god ressursanvendelse i et land som har minimalt med areal til produksjon av korn og andre proteinvekster, og er dermed helt i tråd med FNs klimapanel. Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag kan vi dessuten si at kjøtt i passe mengder ikke er negativt for helsa, og fint kan inngå i et sunt og helsefremmende kosthold for dem som ønsker dette. Vi legger oss derimot ikke opp i avgiftslegging – det er det opp til politikerne å bestemme.

Arnt Steffensen, leder i kost-og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta, mener at fiskeprodukter er dyre, sammenlignet med svinekjøtt og farseprodukter.

- Sjømatnæringen kan protestere så mye de vil. Sei, som er den billigste fiskefileten, koster minst 70-80 kroner kiloen i fiskedisken. Svinekoteletter og pølser får man ofte på tilbud til 30 kroner kiloen. Familier med dårlig råd vil naturlig nok velge det med lavest pris, konkluderer han.