Bilder fra marerittkvelden

En restaurant bestemte seg for å dokumentere alt den kvelden da Oslo stengte ned.

STENGTE: Oslo-restauranten Kolonialen hadde sin siste åpningsdag 9. november. Det ville innehaver Pontus Dahlstrøm dokumentere. Foto: Martin Rustad Johansen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Skjenkestoppen var dødsstøtet for restuarantene i Oslo. Bildene er fra den siste kvelden restaurant Kolonialen holdt åpen. Innehaver Pontus Dahlstrøm ønsket sammen med fotograf Martin Rustad Johansen å dokumentere en veldig spesiel arbeidsdag for bransjen. Han tok over 2000 bilder. Her er 17 av dem.

- Vi måtte stenge. Det var veldig trist. Hele bransjen er full av unge folk uten buffere og nettverk. Mange har ikke sett familiene sine på over ett år.

Men selv om det er siste kvelden - The last Supper – har Lukasz (32), Pawel (26) og Damian (24) gjort alt til punkt og prikke. Nå er det stille før stormen - den lille timen før gjestene kommer - det skal bli godt å konsentrere seg om maten.

Bilder fra marerittkvelden

Kaffe er kokkens sportsdrikk. Når atletene drikker XL1, drikker kokkene kaffe. God kaffe.

- Driver du restaurant, må du ha nok, god kaffe. Det er drivstoffet vårt. Etter Maaemo sa jeg at jeg aldri ville se en pinsett i et kjøkken. Du ser hvordan det gikk.

Bilder fra marerittkvelden

Klassikeren østers og Chablis serveres mange millioner ganger hver eneste kveld kloden over. Denne kvelden ble den serveringen et underlig symbol på normalitet i en unormal verden.

- Et besøk på en restaurant skal være som en miniferie på tre timer. Man skal slippe å snakke om regninger eller hvem som skal hente på fotballtrening. En flukt. Det er hva vi forsøker å skape.

Bilder fra marerittkvelden

De har fått opp dampen. Damian koker pasta og Pavel drikker vann - det må man i det varme kjøkkenet. Tallerkener flyter ut av kjøkkenet og kommer tomme tilbake. Den løse og smått nervøse stemningen har blåst bort. Nå er det fullt fokus.

- Et restaurantlag må ha en som er veldig nøye, en maskin, en artist, en administrator og en klovn. Alle disse egenskapene har vært spesielt viktige denne tiden.

Bilder fra marerittkvelden

Damian står med stekespaden. Han har gått gradene på Kolonialen siden han kom fra Polen. Det meste av hans sosiale nettverk spinner han herfra.

Bilder fra marerittkvelden

I høst har Franske Nicolas (37) jobbet mye mer enn han må. Hans flukt består i å gå gjennom vinkjelleren og finne fram til nye, interessante varer.

- I det siste har jeg sendt ham hjem mange ganger. Det er ikke lov å jobbe så mye som han vil i Norge.

Bilder fra marerittkvelden

Alexandra fra Polen er eneste jenta i teamet.

- Hun er alltid blid. Vi har gjester som ringer og ber spesielt om få henne som kelner. Denne kvelden merker jeg at hun jobber i motbakke bak munnbindet. Det går ekstra hardt innpå meg.

Bilder fra marerittkvelden

- Alt er feil på dette bildet. Å se en halvfull restaurant er som å opptre uten publikum. Man mister tempo og drive. Det gjør vondt. Det minner om de drømmene der man plutselig er naken.

Bilder fra marerittkvelden

Samhandlingen mellom kokker og kelnere er avgjørende Kommunikasjonen må være knirkefri. På denne spesielle kvelden er det ekstra viktig å ikke trå hverandre på tærne. Små nikk og vink er nok.

Bilder fra marerittkvelden

Siden mai har myndighetene oppdatert denne fem ganger. 57 sider med instruksjoner. Hele tiden har det kommet nye regler og informasjon om hvor mange ganger kortmaskiner skal sprites og hvordan alle kontaktflater skal behandles.

- Alt dette må formidles til folk fra Polen, Frankrike og Sri Lanka. Det krever sitt.

Bilder fra marerittkvelden

Klokka er halv ti. Teamet har jobba i fem og en halv time. Kreftene begynner å ta slutt.Pavel tar litt pasta. Alexandra er uenig i noe. Det er begynnelsen på slutten.

- Det er nå folka begynner å tenke på hva de neste åtte, ti, tolv ukene vil bringe.

Bilder fra marerittkvelden

Den minst takknemlige oppgaven er i oppvasken. Dette er samtidig en rolle som som verken hører hjemme blant kokkene eller servitørene. Samtidig er alle avhengig av rene glass, tallerkener og bestikk. Ismail har ikke familie i Oslo.

- Uten Ismail (36) ville ingenting fungert.

Bilder fra marerittkvelden

Musikken på et kjøkken varierer fra usbekistansk danseband til Britney Spears og alt det som finnes i mellom. Den reflekter det internasjonale miljøet som nesten alltid preger dette yrket. Jo mer klisje, jo flere som kan sangen, jo mer kan den lette stemningen.Den siste gjesten har gått hjem. Ingen skal på jobb i morgen, men på kjøkkenet gjenstår det fortsatt noen timer:

- Det er vanskelig å ikke la seg imponere over at folka tar sine oppgaver så alvorlig som de gjør i denne situasjonen. Alt blir vasket fra gulv til tak. Også i kveld.

Bilder fra marerittkvelden

Klokka er halv elleve. Det er ingen kunder som vil få glede av de siste slantene på vinflaskene som er åpnet. Damian og Pavel nyter dråpene.

- Det føltes litt som gravøl.

Bilder fra marerittkvelden

Her tar Pontus en pust i bakken hver kveld. I baktrappa kikker han på mail, ubesvarte sms og andre henvendelser. Et lite fristed etter service.

- Jeg gjemmer meg her. Å jobbe på restaurant er en blanding av å være prostituert og skuespiller. Vi elsker det likefullt. Og det føles uvirkelig at vi skal gå og ikke gjøre noe i månedsvis. Mine tanker går til den hvite armeen av unge folk i Oslo som snart er blakke og ikke har familie de kan reise hjem til.

Bilder fra marerittkvelden