I DANMARK: Dette bildet henger blant annet på t-banen i København, og er en del av en kampanje mot kjøtt. En kampanje som vekker sterke reaksjoner hos naboene våre i sør. Video: Simple Feast Vis mer

Ny kampanje går viralt

Bildet av mammaen og sønnen skremmer folk fra å spise kjøtt. - Grotesk

Norske eksperter reagerer sterkt på skremselspropaganda.

I en dansk kampanje mot kjøtt ser vi en mor som røyker. Sønnen i bakgrunnen vifter bort røyken, som ikke kommer fra en sigarett, men en pølse.

Fotografiets budskap er at kjøtt er like ille som tobakk, og kampanjen reklameres for på busser, på skoler og på togstasjoner. Vi ser gamle videoklipp og bilder av personer som røyker, men alle sigaretter og sigarer er erstattet av pølser. Reklamen avsluttes med teksten «Maybe it's time to quit? Call the Quit Meat Helpline» og et dansk telefonnummer.

KJØTT OG TOBAKK: Slik ser en av reklameplakatene for kampanjen «Maybe it's time to quit? Call the Quit Meat Helpline». Faksimile: Politiken.dk
KJØTT OG TOBAKK: Slik ser en av reklameplakatene for kampanjen «Maybe it's time to quit? Call the Quit Meat Helpline». Faksimile: Politiken.dk Vis mer

Ringer man nummeret, blir man møtt av et utvalg ernæringsspesialister som skal kunne hjelpe deg med å kutte ned på kjøttinntaket. Det er det danske firmaet Simple Feast som står bak tiltaket. De selger blant annet vegetariske matkasser, og har som mål og skape en ny bevegelse, kalt «The Post Meat Generation».

- Meningen med kampanjevideoen er å få oss til å innse hvor absurd måten vi lever på er. Da jeg vokste opp på 70-tallet satt jeg i baksetet til en Volvo 240 uten sikkerhetsbelte med de voksne røykende i forsetet. Det er fullstendig uakseptabelt i dag. Om 30 år forestiller jeg meg at vi ser ubegripelig tilbake på vårt massive forbruk av animalsk protein, sier Jakob Jønck, administrerende direktør i Simple Feast til Politiken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjøtt og sigaretter

I Norge anbefales det å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter og å begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Med rødt kjøtt menes kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.

Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 54 kilo kjøtt i året, ifølge Animalia. Når det gjelder inntak av rødt kjøtt, spiser vi gjennomsnittlig 42 kilo i året, eller 115 gram om dagen. Det er cirka én skive med kjøttpålegg om dagen over anbefalingene i de norske kostrådene.

- Grotesk og misforstått

- Reklamekampanjen i Danmark vil åpenbart skape kjennskap til firmaet eller tjenesten, men jeg tviler på at det kommer til å ha noen stor effekt på kjøttinntaket hos folk flest. Det er for så vidt fornuftig å oppfordre til å spise mindre kjøtt og mer grønt, men det bør ikke være nødvendig å gjøre det så uredelig som her, sier Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Sammenlikningen av kjøtt og tobakk er grotesk og misforstått, muligens med vilje, mener Arnesen.

Erik Arnesen i LHL. Foto: Andreas Bergersen
Erik Arnesen i LHL. Foto: Andreas Bergersen Vis mer

- Det er riktig at et høyt inntak av kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er forbundet med økt risiko for både hjerte- og karsykdommer og kreft, men tobakk tar fortsatt langt flere liv hvert år enn kjøtt. Spesielt i et land som Danmark, som har flere røykere enn Norge, sier han.

Leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, Jøran Hjelmesæth, mener kampanjen er en usaklig skremselspropaganda.

- Sammenlikningen med sigarettrøyking er absurd. Sigarettrøyking gir mye høyere risiko for hjerte- karsykdom og kreft. Men det er muligens god markedsføring for aktøren som kjører det, sier han.

Bør spise mindre kjøtt

Kjøttforbruket i Norge har økt de siste tiåra, og mange spiser mer enn anbefalt rødt og bearbeidet kjøtt, ifølge Hjelmesæth.

- Dette gir også økt risiko for hjerte- karsykdom og enkelte kreftsykdommer. Bearbeidet kjøtt inneholder ofte mye salt og mettet fett, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. For mye rødt kjøtt og bearbeidet øker også risikoen for kreft i tykk- og endetarm, sier han.

Ifølge Arnesen er ikke kjøtt i seg selv farlig dersom man ikke spiser for mye og det ikke går på bekostning av grønnsaker, fullkorn, belgvekster og fisk.

Professor Jøran Hjelmesæth. Foto: SIV
Professor Jøran Hjelmesæth. Foto: SIV Vis mer

- Men mange bør spise mindre. Helsemessig sett er det spesielt viktig å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, som pølser og kjøttpålegg. Verdens helseorganisasjon har definert bearbeidet kjøtt som kreftframkallende, men de mener ikke at kjøtt dermed er like farlig som tobakk, sier han.

Når det gjelder hjerte- og karsykdommer er bearbeidet kjøtt i ulike studier forbundet med rundt 20-40 prosent økt risiko per 50 gram per dag, når man tar hensyn til at personer som spiser mye av det gjerne spiser lite frukt og grønt og røyker mer, legger Arnesen til.

Divisjonsdirektør Linda Granlund. Foto: Helsedirektoratet
Divisjonsdirektør Linda Granlund. Foto: Helsedirektoratet Vis mer

- Vi oppfordrer til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, men å sammenlikne kjøtt med sigaretter blir feil. Sigaretter har ingen helsemessige fordeler som kjøtt har. Kjøtt inneholder viktige næringsstoffer, men her handler det om balanse, og det er lurt å redusere kjøttinntaket. Det blir likevel feil å drive slik skremselspropaganda som dette, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.

500 gram kjøtt i uka

- Det er påvist en såkalt sikker statistisk sammenheng mellom inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og visse sykdommer, men sannsynligheten for helseskadene er langt mindre enn for tobakk, sier tidligere forsker ved Nibio, Arne Grønlund, som mener det er fullstendig misvisende å hevde at kjøtt er like helseskadelig som tobakk.

Forsker Arne Grønlund. Foto: E Fløistad
Forsker Arne Grønlund. Foto: E Fløistad Vis mer

Grønlund anbefaler å følge helsemyndighetenes kostholdsråd, med et maks inntak av 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke.

- Dette gjelder ikke fjørfekjøtt som er mer helse- og klimavennlig. Vær også oppmerksom at svinekjøtt, som er definert som rødt kjøtt, ikke er like rødt som kjøtt fra drøvtyggere som sau og storfe, og gir heller ikke så store klimagassutslipp, sier han.

Kjøtt og næringsstoffer

Ifølge FAOSTAT er Norge blant de land i Europa med lavest inntak av kjøtt (2012), og det er hovedsakelig forbruket av hvitt kjøtt som øker.

Professor ved NMBU, Anna Haug. Foto: Gisle Bjørneby / NMBU
Professor ved NMBU, Anna Haug. Foto: Gisle Bjørneby / NMBU Vis mer

- Kjøtt inneholder de aller fleste næringsstoffene vi trenger, og de er i en form som tas lett opp av kroppen, som for eksempel jern og sink. I tillegg virker kjøtt mettende, slik at det derved kan være med på å forebygge fedme, sier professor ved NMBU, Anna Haug.

Professor ved NMBU, Anna Haug. Foto: Gisle Bjørneby / NMBU

Hun mener det er helt vesentlig at gravide, unge kvinner i fertil alder, barn, ungdom og syke spiser kjøtt slik at de får dekket sine behov for viktige næringsstoffer.

- Både sigaretter, asbest og bearbeidet kjøtt er gruppert i Kategori 1: kreftframkallende for mennesker. Men kreftrisiko for kjøtt er svære liten sammenliknet med sigaretter: 50 gram prosessert kjøtt gir 18 prosent versus 2400 prosent for en pakke sigaretter, sier Haug.

Variert kost

- Ensidig kosthold er aldri sunt, heller ikke for mye kjøtt. Men å sammenlikne røyking med det å spise kjøtt er misvisende. Påstanden om at kjøtt ødelegger helsen har ikke aktøren vitenskapelig dekning for. Kjøtt er en næringsrik matvaregruppe som i moderate mengder er et positivt bidrag i kostholdet. Rødt kjøtt er blant annet enn svært god jernkilde – og dette er et mineral som flere hundre tusen nordmenn får i seg for lite av, sier fagsjef ernæring, bærekraft og dyrevelferd i MatPrat, Trine Thorkildsen.

I Norge ligger gjennomsnittsforbruket av rødt kjøtt så vidt over maksanbefalingen.

- De fleste kvinner spiser i tråd med kostrådene,mens en god del menn spiser en god del mer og burde ha et mer variert kosthold og la grønnsakene få en større plass på tallerkenen. Tiltak som skal bidra til et sunnere og mer balansert kosthold er noe vi i MatPrat støtter og som vi jobber med. Kjøttforbruket i Danmark er riktignok noe høyere enn her i landet, men å rope varsko med kriselinjer hvor folk kan ringe inn handler nok aller mest om å skape oppmerksom for å selge et produkt, sier hun.