HOLDER KOKEN: Arakataka er fortsatt et sted hvor du får gourmetmat for en temmelig billig penge. Foto: Christian Roth Christensen
HOLDER KOKEN: Arakataka er fortsatt et sted hvor du får gourmetmat for en temmelig billig penge. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Anmeldelse av Arakataka 2018

Billig-gourmet i sentrum: - Guri, dette er jo skikkelig godt

Klassikeren Arakataka gir fortsatt knallgod valuta for pengene.

- Spagetti og løyrom, sa Fredag.

- Det er det eneste jeg vet jeg skal ha.

ROMSLIG: Lokalene vis-a-vis Rockefeller er romslige.
ROMSLIG: Lokalene vis-a-vis Rockefeller er romslige. Vis mer

Forventningene var svært høye da Robinson og Fredag skred inn i det romslige lokalet i Mariboes gate, rett ved siden av Rockefeller. Når Arakataka nå har holdt koken i 17 år som ambisiøs Oslo-restaurant, er det fordi de har klart å fornye seg – og heve seg – uten å forsyne seg for grovt av kundenes lommebøker.

Mens Fredag hadde lyst til å sjekke nivået på restaurantens store klassiker, og ellers velge fritt ved siden av, syntes Robinson den oppsatte femretteren så fin ut.

Arakataka tilbyr også drikkemeny, i tillegg til et fint priset vinkart som flørter med nytt og naturlig – men har en trygg base i Burgund, Loire og Rhone.

- Perfekt råvare

Fredag var strålende fornøyd da spagetti og løyrom kom på bordet. Rognen gir fantastisk syre til retten, der tunge runder med smør, og diskret og kløktig grønt-krydring, runder det hele av.

GOURMET: Maten på Arakataka havner i kategorien nordisk gourmet.
GOURMET: Maten på Arakataka havner i kategorien nordisk gourmet. Vis mer

- Dette er dekadent. Og nydelig.

Robinsons lettrøkte kveite med dill og kjernemelk var også en knallstart, selv om pæresideren som fulgte i glasset med fordel kunne vært tørrere.

Da hvit asparges, rognkjeks, egg og smørsaus ankom som neste rett for både Robinson og Fredag, var kvelden å anse som vellykket – samme hva.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Perfekt råvare, midt i sesong, nydelig kokt i en flott komponert rett. Beklager hvis det blir for mange lovord, men skyld på de der, sa Fredag med et nikk mot den åpne kjøkkenløsningen, der kokkene jobbet forbausende rolig og ustresset.

- Ulempen er jo at herfra kan det bare gå nedover.

Dessverre skulle det vise seg at måltidets høydepunkt var passert da «torsk, gulrot og lardo» kom på bordet. Hvit fisk med salt kjøtt er en klassiker, fra julas pinnekjøtt til fine dining.

- Men denne komposisjonen låter falsk, sa Robinson.

Riktignok var torsken flott tilberedt, men retten som sådan ble en ullen masse som manglet kontraster både i smak og struktur. Det samme var til en viss grad tilfellet med Fredags hovedrett: Svinekjake av Iberico-gris med morkler og en buljongaktig saus med islett av høy. Til Fredags skuffelse var morklene – denne uimotståelige umamifesten av en råvare – skuslet bort som små, harde, komprimerte knopper.

- Kjøttet er fantastisk, både i smak og tilberedelse. Men retten blir for syretung og ubalansert. Det er godt, men ikke toppnivå, sa Fredag og så ned på tallerkenen.

- Og de morklene, da. Stakkars små.

Da var Robinsons andebryst hakket hvassere, perfekt rosastekt og med kyndig behandlet nykål, en annen av sesongens råvarer.

Stor jubel

Billig-gourmet i sentrum: - Guri, dette er jo skikkelig godt

Et helnorsk ostefat var helt kurant: Kongeost fra Hitra og kubbeost fra Hol var i denne serveringen bleke etterlikninger av gruyère og chèvre. Klosterosten Munkeby, en reblochon-variant fra Levanger, var langt bedre, det samme var blåmuggosten Råblå fra Rennebu. Fredag var lunken til tilbehøret.

- GURI: Anmelderne faller pladask for dessertene på Arakataka.
- GURI: Anmelderne faller pladask for dessertene på Arakataka. Vis mer

- Kvede høres fancy ut, men faller igjennom spør du meg. Gi meg heller honning, fiken – eller ingenting.

Fredag er vanligvis ingen fan av nynordiske desserter, men lot seg likevel lokke utpå av sjøgress-is med toffee og marengs. Til stor jubel, skulle det vise seg:

- Guri, dette er jo skikkelig godt, var dommen, før en norsk pekefinger måtte frampå for å lure de siste isrestene opp fra tallerkenen.

Robinsons solbær med hvit sjokolade var også et stilsikkert og passende punktum fra kjøkkenet, som på sitt beste slo godt over sin egen vektklasse denne kvelden.