Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Norge med dyrest mat i Europa

Billig mat: Advarer mot lavere priser

Norsk mat er dyrest i Europa. Lettvinte løsninger kan få alvorlige konsekvenser, advarer økonomiprofessor.

DYR MAT: Norsk mat er dyrest i Europa, viser ny statistikk. Likevel bruker vi langt mindre andel av forbruket vårt på mat enn de aller fleste andre europeere. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
DYR MAT: Norsk mat er dyrest i Europa, viser ny statistikk. Likevel bruker vi langt mindre andel av forbruket vårt på mat enn de aller fleste andre europeere. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Vis mer

Norske matvarer er dyrest i Europa viser en europeisk kjøpekraftsundersøkelse, publisert av Eurostat. Ikke overraskende topper vi også tabellen for dyrest drikke uten alkohol og tobakk, men må se oss slått av finnene som har Europas dyreste alkohol, melder NTB.

DYRERE UTENFOR: Eurostats undersøkelse viser at matprisene er dyrere i EØS-landene. Illustrasjon: Eurostat
DYRERE UTENFOR: Eurostats undersøkelse viser at matprisene er dyrere i EØS-landene. Illustrasjon: Eurostat Vis mer

Prisnivået ligger 63 prosent over gjennomsnittet i EU og 40 prosent over Sverige. Det er prisen på meierivarer, egg, grønnsaker og korn som trekker opp, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Til tross for at vi har Europas dyreste mat, går en relativt lav andel av det totale forbruket på mat og alkoholfri drikke. Nasjonalregnskapet viser at i Norge var denne andelen 11 prosent i 2018, og andelen vi bruker på mat har falt gradvis fra 16 prosent i 1995.

Gjennomsnittet for landene i undersøkelsen er 18 prosent. Kun seks land hadde en lavere utgiftsandel på mat og alkoholfrie drikkevarer enn Norge.

- Selv om snittet av norske husholdninger bruker en lav andel av inntekten sin på mat, kan de høye matvareprisene være et problem for mange. Særlig for familier med lav inntekt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagbladet.

UTREDER: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Kiwi i Hovinveien i Oslo der han presenterte innholdet stortingsmeldingen om dagligvaremarkedet i fjor høst. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
UTREDER: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Kiwi i Hovinveien i Oslo der han presenterte innholdet stortingsmeldingen om dagligvaremarkedet i fjor høst. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

Regjeringen jobber nå med et forslag til en ny lov om god handelsskikk som ble sendt på høring i vår, og en stortingsmelding om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet kommer i løpet av våren 2020.

- En utfordrende konkurransesituasjon kan påvirke prisnivået. Derfor vil vi at prisene ikke skal være høyere enn nødvendig.

Norge i en særstilling

Frode Steen, dagligvareekspert og professor ved NHH, peker på at det er mange årsaker til at norsk mat er dyrest i Europa. Steens professorat er støttet av NorgesGruppen.

INGEN ENKEL LØSNING: Ifølge økonomiprofessor Frode Steen ved NHH er det ingen enkel måte å kutte norske matpriser på. Foto: NHH
INGEN ENKEL LØSNING: Ifølge økonomiprofessor Frode Steen ved NHH er det ingen enkel måte å kutte norske matpriser på. Foto: NHH Vis mer

- Noen faktorer synes åpenbare, dyr distribusjon og svært mange og små butikker er opplagte kandidater, likeså et importvern som er høyere i Norge enn naturlige land vi sammenlikner oss med som alle er innenfor EUs regelverk.

Kostnader som lønn, transport og lokaler er også langt høyere enn i resten av Europa, og med på å trekke prisene opp.

- Mindre opplagte, men diskuterte årsaker er kjedekonsentrasjon og produsentleddkonsentrasjon. Kjedekonsentrasjon deler vi med våre naboer, produsentkonsentrasjonen er derimot mer særnorsk, sier Steen.

Han viser også til diskusjonen i Norge om at etableringsbarrierene er for høye i Norge til at konkurransen disiplineres skikkelig. Kampen om butikkarealer, tilgang på distribusjon og importvern er blant de viktigste.

Konkurransetilsynet utreder nå disse faktorene.

- Politisk styrt

Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare, som blant annet er hovedorganisasjonen for NorgesGruppen, mener det høye prisnivået er politisk styrt.

- Moms, toll og særavgifter utgjør en betydelig del av prisforskjellene mellom Norge og andre land. Ifølge en undersøkelse gjort i år av Samfunnsøkonomisk analyse for Virke dagligvare, kan forskjellen i merverdiavgift mellom Norge og Sverige forklare hele 15 til 27 prosent av prisforskjellen på sukkerholdige varer, melk og kjøtt. På toppen kommer særavgifter, sier Størksen i en pressemelding.

I tillegg er det generelle kostnadsnivået i Norge langt høyere enn i andre Europeiske land.

- Butikkansatte, bønder, matprodusenter, transport- og lageransatte vil neppe godta et lønnsnivå som er like lavt som i mange av landene Norge sammenliknes med. Det forklarer en god del av prisforskjellene mellom Norge og andre land, påpeker Størksen.

Hun advarer også mot regjeringens forslag om å forenkle merverdiavgiften, som vil øke matmomsen fra 15 til 23 prosent.

- Politiske grep som øker matprisene i Norge bidrar sterkt til prisforskjeller mellom Norge og andre land. Forslaget om å øke matmomsen, og dermed matprisene, må snarest legges dødt.

Til sammenlikning har vårt nærmeste grensehandelland Sverige en matmoms på tolv prosent.

Ingen enkle løsninger

Ifølge Steen finnes det verken enkle eller raske veier til lavere priser på norsk mat.

«Prisen for å endre butikkstrukturen til færre og større butikker kan fort bety kroken på døren for mange små lokalsamfunn.» Ingvill Størksen, Virke Dagligvare

- Noen tror på regulering av produsentpriser, noen tror på færre butikker, noen mener at vi må redusere importvernet. Problemet er at alle forslag til løsninger også representerer andre utfordringer.

Han peker på at regulering er erfaringsmessig vanskelig, og verken forskning eller empiri har klart å konkludere med noen effektiv løsning.

- Færre og større butikker ville veldig sannsynlig både redusert priser og nok også økt vareutvalg, men norske konsumenter måtte ha benyttet mer tid for å komme til butikken.

Kroken på døra for lokalsamfunnene

Størksen tror en butikkonsentrasjon vil kunne drepe små lokalsamfunn.

- En dagligvarebutikk i nærheten er avgjørende for at folk skal kunne bo hvor de ønsker. Norge er et langstrakt land med spredt befolkningsstruktur. Dette krever at vi har mange mindre butikker spredt utover landet, sammenliknet med andre europeiske land hvor folk bor langt tettere, sier Størksen.

- Det å ha mange små butikker over store avstander er dyrere sammenliknet med å ha få store butikker. Prisen for å endre butikkstrukturen til færre og større butikker kan fort bety kroken på døra for mange små lokalsamfunn.

- Akkurat som ringvirkningene av butikkonsentrasjoner, ville en reduksjon i importvernet ville hatt kostnader for primærnæring, og trolig også norsk næringsmiddelindustri, men ville redusert priser og trolig invitert utenlandsk kjedekonkurranse som da kunne dratt med seg fordelene med å være store internasjonale aktører, sier Steen.

Riktig retning

Selv om prisene i utgangspunktet er høye, er prisutviklingen på norsk mat på nivå med Europa.

- SIFO-rapporten om dagligvarebransjen som kom i sommer, viser at Norge har samme prisutvikling på mat og ikke-alkoholholdig drikke som snittet for EU-landene.

I Norge har dagligvareprisene økt med fem prosent siden 2015. Tilsvarende tall for Sverige er seks prosent, mens danske matpriser bare har økt med to prosent i samme periode.

- Jeg tenker at det er en bra ting at vi klarer å holde europeisk prisstigning på mat og drikke. Ikke minst fordi prisen på andre konsumvarer øker med ni prosent over perioden, og der har vi dobbelt så høy prisstigning som EU27, der den bare har vært fire prosent, sier Steen.

Tallene er hentet fra SIFO.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media