OVER TIL AKEVITT: Svein Berfjord på Berg gård er en av bøndene som med stor suksess har slått seg på akevittproduksjon ved siden av lam, frilandsgris og honning. Foto: Vebjørn Berfjord
OVER TIL AKEVITT: Svein Berfjord på Berg gård er en av bøndene som med stor suksess har slått seg på akevittproduksjon ved siden av lam, frilandsgris og honning. Foto: Vebjørn BerfjordVis mer

Bare Jarlsberg-osten er mer populær i utlandet:

Bonanza for norske bønder: - Alle vil ha denne drikken

Akevitt er nå det nest største eksportproduktet fra norsk landbruk, bare slått av Jarlsberg-ost.

Akevitt fra Norge helles i stadig flere utenlandske glass. Akevitteksporten er mer enn doblet i løpet av de fem siste årene, viser ferske tall fra Landbruksdirektoratet. Verdien av eksport av akevitt fra Norge økte fra 87 millioner kroner i 2012 til 197 millioner kroner i 2017.

Tyskland, Danmark og Sverige er de store mottakerlandene av akevitt fra Norge. Totalt sendes det akevitt herfra til 37 land over hele verden.

HÅNDARBEID: Akevittbonden Svein Berfjord bestemte seg for å bruke den lokale karven i egen akevittproduksjon. Foto: Vebjørn Berfjord
HÅNDARBEID: Akevittbonden Svein Berfjord bestemte seg for å bruke den lokale karven i egen akevittproduksjon. Foto: Vebjørn Berfjord Vis mer

Bak de gode eksporttallene skjuler det seg riktignok et oppkjøp av det danske merket Aalborg Akvavit, med tilhørende flytting av produksjon fra Danmark til Norge, og dermed økt salg til Danmark, men utviklingen er likevel verdt å merke seg.

I 1986 hadde vi bare åtte ulike typer akevitt å velge imellom her i landet. Den gangen ble all akevitt produsert av Vinmonopolet. I 2005 ble produksjonsmonopolet oppløst, og i 2018 er hele 267 ulike akevitter til salgs gjennom Vinmonopolet.

Ekstra bein å stå på

Stadig flere mindre brennerier og destillerier melder seg på i kampen om akevittelskerne. Også flere bønder har sett en mulighet til å få et ekstra bein å stå på gjennom akevittproduksjon. Svein Berfjord på Berg gård er en av dem:

- Jo takk. Det har gått over all forventning. I 2017 sto akevittproduksjonen for halve omsetningen vår her på gården, sier grise-, lamme- og akevittbonden fra Inderøy i Trøndelag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Berfjord startet med akevittproduksjon for tre år siden, og er i dag inne på Vinmonopolet med seks ulike akevitter. Hans nyeste variant, «Den gyldne Aquavit» er nominert i kategorien «Årets godbit» i konkurransen Det norske måltid, som hvert år kårer de beste mat- og drikkeproduktene i Norge. '

Det spesielle ved akkurat dette produktet er at det er laget utelukkende med norske råvarer. Vanligvis brukes større eller mindre mengder utenlandske kryddere og sukker i akevittproduksjon. I det gylne produktet fra Berg gård kommer alle krydder fra grøftekanten langs Den Gylne Omvei på Inderøy, i tillegg til at han bruker egen sommerhonning istedenfor sukker.

Måtte velge: Surkål eller akevitt

Inderøy er Norges største leverandør av vill karve, et ettertraktet krydder som står sentralt i akevittproduksjon.

- Etter å ha levert store mengder karve til akevittprodusenten Arcus gjennom mange år, fant jeg ut at jeg ville bruke noe av det verdifulle krydderet selv. Jeg hadde to valg, fant jeg ut: Surkål eller akevitt, sier Berfjord.

I 2015 destillerte han sin første akevitt. I april 2016 tappet han sine første dråper på flaske, satte på etiketter og sendte flaskene til vinmonopolets hyller.

- Så lenge det går så bra, vil jeg utvide sortimentet sakte, men sikkert. Jeg har ikke noe mål om å bli veldig stor. Det handler om håndverk. Ikke industri, sier bonden.

Hvordan han lærte seg å lage akevitt? Ved prøving og feiling, forteller han.

- Råstoffet, selve spriten, får akevittprodusentene fra Hoff Norske Potetindustrier. Min oppgave er å destillere spriten sammen med krydder, og lage et godt krydderdestillat. Jeg har prøvd meg fram med mange ulike typer krydder. Smakt og blandet, smakt og blandet.

Arcus står for hele 80 prosent av akevittproduksjonen i Norge. resten av produksjonen deles av noen halvstore, og mange svært små produsenter. Det Norske Brenneri i Grimstad er nest størst.

Positivt for bøndene

- At bøndene ser muligheter for økte inntekter gjennom akevittproduksjon er bare positivt, sier Bård Hoksrud, som torsdag åpner Norsk Akevittfestival 2018 på Holmen Brænderi på Gjøvik.

POSITIV: Landbruks- og matminister Bård Hoksrud forstår godt at akevittproduksjon kan være interessant for norske bønder. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
POSITIV: Landbruks- og matminister Bård Hoksrud forstår godt at akevittproduksjon kan være interessant for norske bønder. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Landbruks- og matministeren kan godt ta seg en akevitt til juleribba, forteller han, men ellers er han nokså forsiktig.

Hoksrud har merket seg de nye tallene for økt akevitteksport, og karakteriserer dem som spennende og gledelige.

- At Arcus eksporterer akevitt fra Norge til 30 land er imponerende. Det skjer mye innen norsk akevittproduksjon for tiden, og tilbudet er blitt stort og mangfoldig. Dette bidrar til å nå nye målgrupper, og til å gjøre akevitten mer aktuell, også til annen mat enn julematen, uttaler han.

Han påpeker at oppkjøpet av, og flyttingen av danskenes største brennevinsmerke, Aalborg Akvavit, til Norge, står for en ikke ubetydelig del av eksportoppgangen for akevitt fra Norge.

- Men det er morsomt at vi nå produserer danskenes flaggskip i Norge, noe som både skaper arbeidsplasser og inntekter for landbruket, fastslår Bård Hoksrud.

Fra Lier til verden

På Kimerud gård i Lier-bygda Tranby lager Ståle Håvaldsen Johnsen landets første akevitt av typen trippel cask. Det innebærer at «Håvaldsen Aquavit» har godgjort seg på tre ulike typer fat; sherry-, madeira- og nye franske eikefat.

- Dette gir akevitten en helt spesiell smaksprofil, forteller Johnsen, som har kalt akevitten opp etter sin farfar, gruvearbeideren Herold Håvaldsen.

FATLAGRING: Ståle Håvaldsen Johnsen i Lier lager den første norske akevitten som har modnet på tre ulike typer fat. Foto: Kimerud Distillery
FATLAGRING: Ståle Håvaldsen Johnsen i Lier lager den første norske akevitten som har modnet på tre ulike typer fat. Foto: Kimerud Distillery Vis mer

Håvaldsen Johnsen er ikke for noen tradisjonell gårdbruker å regne, for det eneste han dyrker på jordene utenfor destilleriet, er urter og bær til bruk i brennevinsproduksjonen.

At han har vært med på å dra opp tallene for norsk akevitteksport, er det derimot ingen tvil om.

- Jeg eksporterer halvparten av akevittproduksjonen til tolv land i Europa, i tillegg til markeder som USA, Singapore og Hong Kong. Alle vil ha denne drikken!

Ved siden av akevitt, lager Johnsen fire prisbelønte ginvarianter. Også disse har vakt oppsikt utenlands, og eksporteres til en rekke land verden over.

- Jeg var nylig i Paris for å presentere akevitten. Det endte blant annet med at to femstjernershoteller og en stor ginbutikk tok inn produktet. Ginbutikken har nå et utvalg på 700 gin og én akevitt, sier Håvaldsen Johnsen, og flirer.

Håvaldsen-akevitten inneholder blant annet einerbær, kvann, rosenrot, karve, mynte og sitrusskall, og er laget mer som en avec enn en matakevitt, opplyser Johnsen, som i dag lever godt av det som en gang bare var et hobbyprosjekt.

- Framtida ser lovende ut. Om få uker reiser jeg til Hong Kong for å presentere akevitten. Å være norsk er helt klart et pluss i denne sammenheng. Men produktet må selvsagt være av høy kvalitet, ellers spiller det ingen rolle hvor du kommer fra.

Økende interesse

Akevittfestivalen på Gjøvik arrangeres for åttende gang denne helgen, og man regner med rundt 30 000 akevittinteresserte besøkende. Over 50 arrangement skal gå av stabelen i løpet av festivalen.

UTVIKLING: - Akevitten er bare i starten av sin utvikling i Norge, sier leder i Norske Akevitters Venner, Atle Minothi. Foto: NAV
UTVIKLING: - Akevitten er bare i starten av sin utvikling i Norge, sier leder i Norske Akevitters Venner, Atle Minothi. Foto: NAV Vis mer

- Folk er stadig mer opptatte av norsk mat- og drikkekultur, og det er positivt. Daglig får flere øynene opp for at akevitt er mer enn ribbefølge, sier Atle Minothi, leder i Norske Akevitters Venner.

Han fryder seg over at Norge stadig får nye og spennende produsenter, som lager akevitter tilpasset enhver anledning.

- Du kan godt si at akevitten i dag opplever en renessanse lik den øl hadde for 15 år siden. I Norge er akevitten etter min mening ennå bare i starten av sin utvikling.

Minothi representerer en organisasjon i god vekst. Medlemstallet har økt jevnt, og ligger nå på 8000 akevittglade nordmenn.

Gjennom sin organisasjon jobber Minothi for en økt bevissthet blant nordmenn i forhold til akevitt. Akevitt er vårt nasjonalbrennevin, slik skottene har sin whisky og franskmennene sin cognac, er hans budskap.

- Vi ønsker å vise nordmenn flere måter å nyte akevitten på. Det har å gjøre med alt fra riktige glass og temperatur på drikken, til kunnskap om hva slags mat de ulike akevittene passer til, og til å drikke med måte.