Det øyeblikket du begynner å bry deg om mat som noe mer enn bare det man må spise for å holde deg i gang – som drivstoff, en nødvendig selvfølgelighet – er det som gå inn i en labyrint.

Alle valg har konsekvenser, men ingen er enkle. Jo lenger du går, jo mer mister man retningssansen.

Og du kan ikke godt snu heller.

Vi må jo ha mat.

Er det en ting de fleste er enige i, er det at soya er den globale verstingen.

Ifølge WWF fører soyaproduksjonen – særlig i Sør-Amerika – til ødeleggelse av regnskog, erosjon, klimaendring – både lokalt og globalt – ødeleggelse av lokale kulturer, og – kan man godt legge til – et galopperende forbruk og usunn mat-produksjon.

Kutt forbruket, spis mer!

Så hva er løsningen? Spis mindre soya? Ja. Eller det vil si … nei. Paradoksalt nok er løsningen å spise mer soya.

Soyabønner er gode, de er næringsrike og mettende. Og de er billige. Ikke egentlig noe galt med dem.

Problemet er at det dyrkes så mye av dem. Og grunnen til at det dyrkes så mye av dem er at nittini-komma-noen-prosent av all soya ikke blir brukt til menneskemat i direkte form.