Emballasjerevolusjonen

Chipsposen blir aldri den samme

Hemmeligheten er på innsida.

PÅ VEI TIL BUTIKKENE NÅ: De nye potetgullposene til Kims er laget i ren plast, og kan resirkuleres. Foto: Produsenten
PÅ VEI TIL BUTIKKENE NÅ: De nye potetgullposene til Kims er laget i ren plast, og kan resirkuleres. Foto: ProdusentenVis mer

Potetgullposer er på topp-ti-listen over søppel på avveie lang strender og i havet. Nå kommer Kims potetgull med en ny pose, i plast, som skal erstatte de gamle med metallbelegg på innsida. De planlegger å gjøre det samme med Nidar-produkter.

Mer miljøvennlig? Med plast?

LANGSIKTIGE MÅL: Ellen Behrens i Orkla er en av mange som har vært med å utvikle en tverrfaglig plan for bruk og resirkulering av plast i Norge. Foto: Orkla
LANGSIKTIGE MÅL: Ellen Behrens i Orkla er en av mange som har vært med å utvikle en tverrfaglig plan for bruk og resirkulering av plast i Norge. Foto: Orkla Vis mer

Ifølge Kristin Gautvik-Minker, fagsjef i Orkla Confectionery & Snacks i Norge, er de nye posene bare laget av plast, slik at de kan resirkuleres, i motsetning til de gamle. For at det ikke skal være noen tvil, har de gjort det godt synlig på posen at den kan resirkuleres.

I tillegg er de nye posene litt mindre i størrelsen, slik at det går med mindre plast til like mengder potetgull. Dette er grep vi kjenner igjen fra blant annet Malacos Godt & Blandet-poser, som krympet tidligere i år.

Ellen Behrens, bærekraftsansvarlig i Orkla forteller at grepene de har tatt med de nye chipsposene er bare én mange måter selskapet jobber med å gjøre emballasjen mer bærekraftig.

- Vi har langsiktige mål som alle selskapene våre skal jobbe mot. Bedre ernæring, bærekraftige råvarer, reduksjon av klimaavtrykk og ikke minst mer bærekraftig emballasje.

Historisk lobbykampanje

Et av punktene Orkla jobber med, er å bidra til å få til sirkulære verdikjeder. Ikke bare bruke resirkulert plast, men gjøre det de kan for at brukt emballasje blir samlet inn, sortert og gjenvunnet, og brukt som råvare i ny emballasje og nye produkter.

- Klarer vi det, å få til et velfungerende sirkulært kretsløp, så tror vi det vil bidra til redusert forsøpling. Det vil også gi vesentlig reduserte klimagassutslipp - og å holde verdifulle ressurser i bruk.

- Vi kan bidra ved både ved å designe for enkel gjenvinning og designe med mål om at produktene skal være enkle å kildesortere.

Det er spesielt blandingsprodukter som kan være kompliserte, som Pierre Roberts strømpebukser med plastvindu i kartongesken. Nå er emballasjen hovedsakelig i papp, med noen unntak som har plastposer inni som er enkel å sortere ut.

Ketsjup-effekten

Emballasjen må også egne seg for resirkulering. Det er ikke alltid så rett fram som en skulle tro.

RESIRKULERT: Klar-serien bruker kun resirkulert plast i emballasjen. Foto: Orkla
RESIRKULERT: Klar-serien bruker kun resirkulert plast i emballasjen. Foto: Orkla Vis mer

Et eksempel på dette er Iduns ketsjupflasker. Tidligere var etiketten og flaska laget av forskjellig plastmateriale, noe som gjorde at de ble feilsortert i gjenvinningsanlegget, og alle flaskene ble brent. Nå er etiketten endret til samme materiale som flaska, og flaskene kan gjenvinnes.

- Vi ønsker også å skape et marked for gjenvunnet plast, ved å bruke resirkulert plast i vår egen emballasje.

Dette er en krevende øvelse. Ikke all resirkulert plast tilfredsstiller krav til robusthet, eller holdbarhet, og spesielt for matvarer er det strenge krav for mattrygghet.

Da er det litt enklere med rengjøringsmidler, selv om ikke dette heller er rett fram. Da de skulle lansere rengjøringsserien Klar et par år tilbake, brukte de lang tid på å finne en leverandør som kunne levere gjennomsiktig, resirkulert plast.

- Den kunnskapen vi fikk gjennom det arbeidet har vi tatt i bruk i flere andre av vaskemidlene og tilsvarende produkter. I etterkant har vi lansert stadig flere produkter innenfor den kategorien.

- Et langt stykke igjen

- Vi jobber med dette på en del felter, men har mesteparten av jobben igjen, innrømmer Bent Myrdahl, administrerende direktør i Q-meieriene, til Dagbladet.

IKKE FERDIG: Q-meieriene har ambisjonene klare, men har et langt stykke igjen, sier Q-sjef Bent Myrdahl. Foto: NTB Scanpix/Ørn E. Borgen
IKKE FERDIG: Q-meieriene har ambisjonene klare, men har et langt stykke igjen, sier Q-sjef Bent Myrdahl. Foto: NTB Scanpix/Ørn E. Borgen Vis mer

Det lett hårete målet er at de skal være et klimapositivt meieri, i hele verdikjeden, innen 2030.

Som ledd i dette kartlegger de emballasjen i konsernet.

- Vi vil starte på et prosjekt der vi reduserer bruk av plast, og går igjennom og ser hvilke plasttyper vi bruker i dag. Vi ønsker å bare ha én plasttype der vi må bruke plast - av hensyn til resirkulering.

Det er også viktig å ikke gå på kompromiss med mattrygghet og holdbarhet.

- Den viktigste faktoren for CO₂-avtrykk er matsvinn, så det er viktig at vi ikke bytter til noe som gir maten vår dårligere holdbarhet.

Papp ikke alltid best, men det er størrelsen

Q-meieriene jobber også tett med forskningsmiljøer for å se på hvordan de kan forbedre emballasjen i et miljøperspektiv.

- Det høres åpenbart ut at papp er best, men i en helhetlig sammenheng er det ikke nødvendigvis slik.

Q-meierienes melkekartonger har i dag flere plastkomponenter: Et plastvindu og en plastkork, i tillegg til plastbelegg inni kartongene. Likevel kan de sorteres som papir.

- Vi hadde et nettmøte torsdag der 400 av kommentarene dreiet seg om melkekartongen. Skrukork eller ikke? Vindu eller ikke? Eller ingen av delene?

I forbindelse med en tidligere kartlegging gjorde de et oppsiktsvekkende funn i yoghurthylla.

- Vi trodde lenge at det var best å ha porsjonsstørrelser, men det viste seg, stikk i strid med det vi trodde, at jo større størrelser, jo mindre matsvinn, sier Myrdahl.

Det vil alltid bli igjen noe rester i Q-meierienes yoghurt-klemmeposer, så svinnet er langt mindre i 800-gramsversjonen enn de små porsjonsposene.

- Det samme gjelder utrolig nok også for melk. Våre undersøkelser viser at det er mer svinn på literskartonger enn på 1,75-literskartongene.

Han erkjenner at det nok er forskjell på store og små husholdninger her, og selv om svinnet totalt er mindre på de store størrelsene, har de ikke tenkt å kvitte seg med de mindre porsjonene.

- Noen forbrukere spør om hvorfor vi gidder, vi som er så små - ikke minst i et globalt perspektiv. Men alle monner drar. Vi kan ikke la være å gjøre vår del, selv om vi er små, avslutter Myrdahl.