(Dagbladet): - Jeg sa til kongen at jeg ville begynne et nytt og bedre liv. Og jeg kunne jo ikke juge til kongen.
Året er 2010, og Christer Modin, på denne tida rusmisbruker og selger av =Oslo, gatemagasinet som selges av vanskeligstilte på gata, er med på Slottet da Hans Majestet Kongen skal intervjues for julenummeret.
Denne dagen og dette intervjuet ble et vendepunkt for Modin, og et første skritt på veien til et rusfritt liv. Han har fått metadon som hjelp, og får fortsatt noe, men han trapper ned dosen.
Heidi la ut kakebilde på Instagram: Da ringte de fra Slottet
I tillegg til et personlig ønske om å kunne møte hverdagen rusfri har Modin problemer med nyrene, og venter på transplantasjon. For å få det må han også vennes helt av metadonen.
Nyttårstale og teaterstykke
Det var ikke gitt at Modin skulle bli rusmisbruker, men det er dessverre heller ikke sjokkerende. Oppveksten var preget av alkohol og krangler hjemme, lille Christer var urolig, diagnosene mange og sprikende, og som 12-åring havnet han på en barnevernsinstitusjon.
- Det var der jeg begynte å ruse meg. Det gjorde alle vennene mine der. Det var egentlig ikke noe valg.
Møtet med Hans Majestet Kongen var utløsende for endring, men mange hadde banet vei. Gatemagasinet =Oslo ga Oslo-mannen ny giv og selvfølelse. Det å kunne gjøre en jobb, få betalt, og kunne møte mennesker med hevet hode.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- På et tidspunkt veide jeg 40 kilo. Barna fikk all maten
Dagbladet PlussDette fortalte han også kong Harald, og det må ha gjort inntrykk.
- Kongen nevnte meg i nyttårstalen sin!
Seinere ble han en rollefigur i teaterstykket =Oslo, spilt av Nicolai Cleve Broch.
«Jeg er så heldig å treffe mange menensker som gjør dypt inntrykk på meg i ulike sammenhenger. (...) En selger av gatemagasinet =Oslo fortalte meg hvordan det hadde styrket hans verdighet å selge blader i stedet for å tigge. Å kunne si «vær så god» - ikke bare 'takk' med bøyd nakke.» Kong Haralds nyttårstale 2010
- Men det var da jeg møtte kongen det virkelig begynte å snu seg, sier Christer.
I dag er Modin en av flere som jobber på =Kaffe, kaffebaren som drives av vanskeligstilte og tidligere rusmisbrukere.
=Kaffe er alt
Da Modin begynte på =Kaffe, var det tiår siden han hadde jobbet sist. Nå er jobben alt.
«Å få dopet ut av kroppen er verre enn alt annet jeg har opplevd»
Dagbladet Pluss- Før satt jeg hjemme og glante i veggen. Da blir man så sykelig. Det å jobbe og betale skatt, det er en veldig ålreit følelse. Jeg føler at vi gjør en jobb, det er ikke veldedighet.
Pengene han tjener, går med til å betale tilbake gammel gjeld. Det er ikke gjort i en håndvending, men likevel ikke helt uoppnåelig. Går alt etter planen, er han gjeldfri om tre år.
Han setter også stor pris på å lære seg noe nytt. Det vanskeligste er å steame melk, da må alt klaffe. Ikke for varmt, ikke for kaldt. Røret med damp må stå rett ned i melkemuggen, ellers spruter det. Cappuccino er yndlingsdrikken. Med mye melk og skum, som Modin øver seg på å lage figurer med. Han får til hjerter, men må øve litt til før det blir tulipaner eller juletrær i kaffekoppene.
- Det som er litt morsomt, er jo at mange av oss som jobber her, ikke drakk kaffe da vi begynte.
Petter Uteligger-effekten
Et annet av menneskene som har betydd mye for Modin, er «Petter Uteligger», eller Petter Nyquist, som han egentlig heter.
Petter Uteligger er eventyreren og oppdageren som byttet fjelltopper, villlmark og øde landeveier med Oslos gater. I 52 dager bodde han i Oslo, med seg hadde han klærne han gikk og sto i og en hundrelapp. Det hele ble dokumentert på film, og resultatet ble TV-serien «Petter Uteligger», som gikk på TV 2 jula for to år siden.
- Petter gjorde så mye bra. Vi merket det godt, etter TV-serien, at folk så på oss på en annen måte. Brydde seg mer. Jeg håper de ikke glemmer det!
Petter Nyquist gjorde også mye for hvordan det er for dem som ser litt ekstra slitne ut å møte resten av verden. En forståelse.
De har fortsatt kontakt. Snakkes på telefonen et par ganger i uka. Og i vår fikk de tilbragt ekstra mye tid sammen da Petter Nyquist dokumenterte etableringen av =Kaffe. Resultatet vil bli vist i en ny serie på TV2 til neste år.
Helt vanlige mennesker
Det at =Kaffe er en kafé som er åpen for alle, men er mest besøkt av det Modin beskriver som «helt vanlige mennesker» og politikere. Statsministeren og kronprisparet har vært på besøk, og Kommunal- og moderinseringsminster Jan Tore Sanner er stamgjest.
- Han kommer flere ganger i uken, mest «uten vedheng» (pressefotografer, red.anm.).
Jan Tore Sanner kan ikke få rost =Kaffe nok.
- =Kaffe er et fantastisk tilbud! Her er det virkelig kaffe med mening! De som jobber der er kjempehyggelige, og det er et fantastisk sted. Og kaffen er god, enten det er latte - eller min favoritt dobbel americano, sier Sanner til Dagbladet.
Sanner trekker fram de gode møtene før den gode kaffen. En av dem han har fått best kontakt med, Anniken, lar ham innimellom lage kaffen selv.
- En av dem jeg pratet med fortalte at han var blitt rusfri for et år siden, og hadde plutselig ikke noe stort miljø rundt seg. Da betyr en slik jobb ekstra mye, at man har en jobb å gå til et par ganger i uka, sier Sanner.
- Dette er et lavterskel-tilbud. Og jeg ser hvor mye det betyr med litt fastere rammer i livet, sier Sanner.
Kaféen er selvsagt også åpen for folk i rusmiljøet, som kan få sitte side om side med politikere og drikke en kopp kaffe.
- De fra gata som ikke vet mye om dette tror at vi tjener millioner. Og det gjør vi jo! sier Modin og ler stille, men hjertelig.
For det har vært tilløp til misunnelse. Noen har nok følt på at de som får arbeidstrening tar godene fra resten, at det bruker opp ressursene. Men når de får vite mer om hvordan det fungerer, og hva det som kan føles som en millionlønning faktisk innebærer i kroner og øre, er de positive til det likevel.
Tøyenløftet
Modin bor i egen kommunalleilighet på Tøyen. Der har han bodd de siste ti-tolv åra, og han har bodd på Tøyen nesten hele livet. Litt til og fra i perioder, men det er Tøyen som er hjemme. Elsket på tross av sine feil.
- Med så mange vanskeligstilte på ett sted blir det fort en getto.
Tøyenløftet er han ikke så imponert over.
- De har satt opp noen lys i en park, og tegnet med maling på noen vegger. Og så er det K1, men at alle midlene går dit ... det mener jeg er feil bruk av midler. Det hjelper ikke å pusse opp ute, med så mye grafitti.
Som tiltak foreslår Modin å gjøre det litt hyggeligere i og rundt boliger. Pusse opp oppgangene, slik at det er hyggelig å komme hjem.
- Nå klatter de litt maling rundt og setter inn noen møbler, og kaller kommunalboliger for nyoppusset. Jeg skulle ønske de kunne brukt litt penger så folk kunne fått det ordentlig koselig hjemme, i stedet for å kaste bort penger på en vegg som var helt fin i utgangspunktet.
- Men jeg håper det blir bra til slutt, da!
Fra Tøyen til Slottet
Veien fra Tøyen til Slottet har har ikke vært den aller enkleste. Heller ikke de siste 300 meterne.
- Du vet, vi kom i taxi, men drosjesjåføren trodde ikke på oss da vi sa vi skulle til slottet, så han nektet å kjøre oss dit.
De ble satt av i Drammensveien og måtte gå derfra selv.
- Det handler om utseendet. Det var ingen som trodde at en som så ut som meg var invitert på Slottet. Men kongen, han så meg.
Mathildes liv dreide seg om heroin, men så skjedde det noe som (nesten) bare skjer på film
