Danske forskere har tatt patent på en metode som omdanner mysen i melka til alkohol.
Myse er den delen av melka som blir tilbake når ostestoffet er tatt ut. De danske forskerne har nå klart å få en bakterie til å omdanne sukkeret i mysen til alkohol. Det var avisa Ekstra Bladet som først omtalte nyheten.
- Ideen kom fra forskerne som arbeider med fermentering, utvikling av cellefabrikker og verdiskaping av avfallsprodukter, forteller Peter Ruhdal Jensen. Han er professor ved instituttet for Mikrobiel Bioteknologi og Bioraffinering, ved Danmarks Tekniske Universitet.
Christian Solem er lektor ved samme institutt. Han forteller at forskergruppa hadde jobbet med spesielle melkesyrebakterier i flere år:
- Jeg har selv arbeidet mye med bakterien Lactococcus lactis som brukes til det meste innen osteproduksjon. Det er denne bakterien vi har endret på, slik at den lager etanol i stedet for melkesyre, forklarer Solem til Dagbladet.
Avfallsstoff
- Jeg konstruerte prototypen av denne etanolbakterien for noen år siden. Gjennom et prosjekt her i Danmark ble vi oppmerksomme på de store mengdene med myse som blir til avfall - både i Danmark og andre land. Vi konstruerte en rekke effektive melkesyrebakterier, basert på cellefabrikker som kan utnytte melkesukkeret og lage flere verdifulle produkter.
Et produktene var altså alkohol. Resultatene var så lovende at Jensen og Solem besluttet å ta patent på teknikken og starte et selskap. Det har fått navnet Alcowhey.
- Vi vet at det er mange steder i verden hvor myse skaper miljøproblemer. Vi ser heller på myse som en verdifull ressurs som bør utnyttes.
Nå får du krone-is til kr 3,33!
Investorer på plass
Forskerne har nå fått investeringsselskapet Capnova på laget. Louise Heiberg jobber som Investment manager i selskapet:
- Vi investerer i Alcowhey fordi det er en veldig lovende teknologi som henvender seg til et stort marked for produksjon av alkohol. Samtidig har prosjektet et godt team, forteller hun og fortsetter:
- Selskapet tar i bruk en helt ny teknologi som produserer alkohol på en bærekraftig måte. Verden mangler ikke som sådan alkohol, men i dag produseres den av ferske råvarer som korn og poteter, sier Heiberg.
- Denne metoden svarer på matsvinn-utfordringen med en konkret løsning. Ferske råvarer kan gjøre større nytte og være mer verdifulle andre steder, sier hun.
Ikke bare i Danmark
Foruten Danmark har selskapet allerede interessenter på Island.
- Vil dere forsøke dere i Norge?
- Det er helt sikkert et potensial i Norge, men jeg må innrømme at jeg ikke kjenner situasjonen godt nok. I Norge brukes mye av mysen til brunost, og det er jo godt, smiler Solem som selv har bodd i Danmark hele sitt liv, men begge hans foreldrene er norske.
- Jeg kan godt tenke meg at ikke all mysen går til brunost, men det er nok bedre å spørre Tine om dette, sier Solem.
- Det er nok mest relevant for små og mellomstore meierier ettersom de største som regel har andre løsninger, legger Jensen til.
Har vært aktuelt i Norge før
Frithjof Nicolaysen er fagdirektør i Arcus som blant annet er Norges største produsent av akevitt. Han kan fortelle at destillering av melkeprodukter ikke er helt nytt:
- Dette har irene drevet med lenge. Og på åttitallet hadde jeg kontakt med Tine rundt dette. Det er en særdeles ren sprit som man får når man gjærer melkesukkeret, sier Nicolaysen.
- Hvorfor ble det aldri en suksess her til lands?
- Det er flere årsaker til at dette kokte bort i kålen, men i Norge bruker vi mysen til å lage brunost, sier Nicolaysen og legger til:
- Det hadde også litt å gjøre med at transporten av mysen til egnet fabrikkanlegg ble komplisert. I tillegg handler det om landbrukspolitikk. Potetspritproduksjonen er viktig for Hoff på Gjøvik, forklarer Nicolaysen.
