Denne uka ble det klart at Coca-Cola i Europa vil satse på 100 prosent resirkulerte plastflasker.
Dette følger hakk i hæl på norske Ringnes som lanserte Norges første drikkeflaske i 100 prosent resirkulert plast ved månedsskiftet.
I en bemerkelsesverdig lobbykampanje har en samlet drikkevarebransje kjempet i flere år for en materialavgift som skal gjøre det dyrere med såkalt «jomfruplast» - og dermed gjøre det lønnsomt å resirkulere drikkeflasker i Norge.
I dag er «jomfruplast» billigere å bruke enn resirkulert plast. Det finnes dermed ingen økonomiske incentiver for å bruke resirkulert plast.
- Hvordan har publikum reagert på den nye flaska?
- Vi fått mange positive tilbakemeldinger. Med dette vil vi vise at det går an å bruke resirkulert plast til å lage kvalitetsprodukter. Dette er et signal til produsenter og aktører i markedet om hva som blir framtiden, sier kommunikasjonssjef i Ringnes, Nicolay Bruusgaard.
På utseende er det ikke mye som skiller flaskene, bare den observante vil oppdage at den nye flaska er ørlite mørkere enn originalen.
- Selv om den er dyrere å lage, har vi valgt å ikke skyve kostnaden på publikum, forsikrer Bruusgaard.
- Målet vårt er at flaskene i 2025 består av minst 50 prosent resirkulert plast.
- Kan man ikke gjøre det raskere?
- Utfordringen i dag er at det er lite plast på markedet. Og at den er dyr. Det hele bransjen etterlyser er en ordning som fremmer bruk av resirkulert plast. Her kan regjeringen med enkle grep gjøre Norge verdensledende, sier Bruusgaard.
Det viser seg at han slett ikke er alene om å ønske seg et sterkere initiativ fra myndighetene. Her står de side om side med konkurrenten Coca-Cola.
Coca-Cola vil ha 100 prosent
I norske Coca-Cola-flasker brukes allerede opptil 25 prosent resirkulert plast. Men, denne uka har de offentliggjort at de ønsker å trappe opp ytterligere.
- I Vest-Europa har vi hatt som uttalt mål at Coca-Cola sine plastflasker skal produseres av 50 prosent resirkulert plast. På en konferanse i London i oktober fortalte ledelsen at ambisjonsnivået er økt betydelig. Nå er målet at 100 prosent av Coca-Colas plastflasker i Vest-Europa skal lages av resirkulert plast, forteller Stein Rømmerud, Administrerende direktør i Coca-Cola European Partners Norge.
Dette grepet gjør at resirkulerte flasker vil være tilgjengelig i hele Vest-Europa, ikke bare i Norge, og effekten vil være tilsvarende stor. At aktører på denne størrelsen tar grep, kan potensielt få store konsekvenser for hvordan plast håndteres og hvordan den resirkuleres.
Starter i Sverige
- Sverige er første land ut. Fra nyåret vil de bruke 100 prosent resirkulert plast i alle flasker som produseres lokalt.
- Hva med Norge?
- I Norge vil vannproduktene Telemark og Smartwater være de første med 100 prosent resirkulert plast. Og så vil vi jobbe så raskt som mulig for å ta igjen svenskene, men kostnadene ved bruk av resirkulert plast gjør at det vil ta tid, understreker Rømmerud.
McDonald's overrasker: - Gjestene vil merke endringene
- Vi kan dessverre ikke tidfeste nøyaktig når vi får 100 prosent resirkulerte flasker i Norge, men vi er utålmodige, sier han.
Drikkevarebransjen har tidligere hevdet at det politiske systemet har hengt etter – og en samlet resirkuleringsbransje hevder at særlig Finansdepartementet enten har satt på bremseklossene eller misforstått.
- Er de kommersielle aktørene foran politikerne i løypa?
- Å bytte ut ny plast med resirkulert plast gir store reduksjoner i utslipp, og tiden er overmoden for å gjøre det attraktivt å investere i den mest klimavennlige løsningen, sier Rømmerud og henvender seg til politikerne:
- Banebrytende
Coca-Cola imponerer også miljøorganisasjonene. Guro Hauge er fagansvarlig for bygg og materialer i miljøorganisasjonen Zero og hilser nyhetene velkommen:
- Det er banebrytende at Coca-Cola Sverige nå skal ha 100% resirkulert plast i alle sine flasker. Dette er et viktig bidrag for å skape sirkulære plastprodukter som har lave klimagassutslipp. Det blir spennende å se når Coca-Cola gjør det samme i Norge, sier hun til Dagbladet.
- Det er ingen grunn til at Norge skal være dårligere enn svenskene på dette området. Gjennom å innføre en materialavgift for drikkevareemballasje kan det skapes lønnsomhet for Coca-Cola til å gjøre det samme i Norge. Nå utformer regjeringen statsbudsjettet for 2021, og vi forventer en endring av avgiftssystemet, sier Hauge.
Politikerne henger etter
Hun er slett ikke alene om å etterlyse politisk initiativ på område.
- Det er ingen tvil om at det politiske systemet henger etter. En hel drikkevarebransje peker nå på politikerne og ber dem kjenne sin besøkelsestid. Beskjeden er krystallklar fra vår side: Innfør materialavgift. Det er den eneste måten vi kan få opp dampen om vi skal begynne å ta i bruk resirkulerbar plast i stor skala, sier Kjell Olav Maldum, administrerende i Infinitum som håndterer pantesystemet i Norge
Chipsposene blir aldri de samme
- Hva tenker Infinitum om Coca Colas nye initiativ?
- Dette er kjempebra. Og vi som jobber med plast må bare berømme Coca-Cola for dette initiativet, sier han.
- Hvilke følger kunne et slikt norsk vedtak føre med seg?
- Norge er langt framme på dette feltet. I dag har vi for eksempel besøk fra Japan, Spania og Latin-Amerika. De vil se på det norske pantesystemet. Hadde vi hatt materialavgiften på plass, som en samlet bransje ønsker seg, kunne vi også vist for en hel verden at det nytter med politiske grep for å få bukt med plastproblematikken.
- Hvordan kan det løses med en avgift?
- Med materialavgiften vil vi altså gjøre det dyrere med jomfruplast og dermed lønnsom å bruke resirkulert plast.
- Dere oppfatter politikerne som seindrektige i denne prosessen?
- Absolutt. Det koster penger for Coca-Cola å ta dette grepet, så det skal de ha honnør for. Men, vi ønsker jo at hele bransjen skal begynne med resirkulert plast. Med dagens ordning går det for sakte.
- Det underlige er at den politiske motstanden virker å være liten, men likevel blir det ikke tatt grep i denne saken, sier han, med klar adresse til både Miljø- og klimaminister Ola Elvestuen og Finansdepartementet.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har uttalt at det er Finansdepartementet som eventuelt må innføre en slik avgift som bransjen etterlyser:
- Denne typen avgifter ligger under finansministeren og må eventuelt utredes nærmere og vurderes som en del av statsbudsjettet.
Megaard: Dyrt og dårlig effekt
På Dagbladets henvendelse har Finansdepartementet svart at ordningen vil bli dyr og ha lite effekt.
Kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard skrev tidligere i høst at en slik avgift «vil medføre økte administrative kostnader, begrensede incentiver, samtidig som det er tvilsomt om en omlegging vil ha klima- eller miljøeffekter av betydning (…) En endring i tråd med bransjens forslag hvor grunnavgiften reduseres basert på andelen gjenvunnet og/eller fornybart materiale i emballasjen, gitt et betydelig inntektstap til staten».
