(Dagbladet): I dag kommer landbruks- og matminister Jon Georg Dale til Stranda på Sunnmøre, blant annet for å høre om industrigiganten Orklas videre satsing framover på pizza. Siden 1980 har vi spist en halv milliard av frossenpizzaene Grandiosa og Big One. For enkelte ufattelig mye enkel pizza, for andre kosemat hele året, også på julaften.
Dagbladet kan nå avsløre historien som gjorde at frossenpizzaen i 1980 for første gang ble innført i Norge. En som skal ha en stor del av «æren» er utvilsomt tidligere toppsjef Leif Frode Onarheim.
Da en av selgerne i daværende Nora Industrier tipset Onarheim om at Ideal Flatbrød ønsket å være de første til å innføre pizzabunner fra Canada til Norge for 37 år siden, reagerte toppsjefen spontant:
- Jeg ringte til bedriften i Canada og spurte om de hadde skrevet under noen avtale med Ideal Flatbrød ennå. «Nei», svarte de. «Ok. Vent med å gjøre noe til torsdag, for da kommer vi på besøk til dere!» fortalte Leif Frode Onarheim - og kastet seg på langdistanseflyet sammen med salgsdirektør Marius Snilsberg.
Perpleks fabrikksjef
Møtet var vellykket, helt fram til den canadiske distributøren ønsket å vite hvor mange pizzabunner nordmennene ville trenge.
- Pizzaen var jo ikke så kjent som produkt i Norge, så jeg ante ikke hva som var mulig å selge. Derfor sa jeg 60.000, noe jeg tenkte hverken var for høyt eller lavt, erindrer Onarheim når Dagbladet ringer ham.
Og fortsetter:
«Du mener i uka?» spurte canadieren. «Nei, i året!», svarte jeg.
- Men vi kom nå til enighet. Vel hjemme i Norge måtte vi så bestemme hvor vi kunne starte produksjonen med å legge på pizzafyllet og deretter få dem inn i frysemaskinen. Det endte med at jeg ringte til Ivar Moss på fabrikken i Stranda. «Vi lurer på om vi skal starte med frossenpizza og tenkte at det kunne passe å gjøre hos dere» sa jeg. «Klart det», svarte fabrikksjefen.
Da samtalen var over, snudde Ivar Moss seg til kona og spurte «Ka faen e pizza?».
- Hvordan kunne du den gang vite at et slikt produkt ville slå an i Norge?
- Jeg hadde vært mye i USA, der det fantes mange pizzarestauranter. Jeg trodde på frossenpizza, for da slapp man bryderiet med kort holdbarhet, erindrer Onarheim, som nå er varaordfører i Asker.
Wie bitte? Tyskerne klare med sjokoladepizza
Stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Tine M. Sundfør har lenge arbeidet som leder for det medisinske senteret Synergi Helse. Siden høsten 2015 har hun som stipendiat ved Universitetssykehuset i Oslo jobbet med prosjektet «Kosthold, hjerte- og karsykdom og kroppsvekt: effekt av kostendringer hos høyrisikopasienter».
- Unngå for store porsjoner
- Pizza har et høyt innhold av salt, fett og stivelse i form av siktet hvetemel, men hvis du kombinerer med en god porsjon frisk salat med god olivenolje, så blir ikke måltidets kvalitet så aller verst, sier Sundfør.
Hun understreker at pizza ikke er en del av et sunt hverdagskosthold, men at det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for å ta frossenpizza til middag av og til.
- Den største utfordringen for mange er nok at det er lett å spise store porsjoner. Hvis du setter til livs en hel Grandiosa, så har en kvinne fått i seg nesten ¾ av dagsbehovet for kalorier og både mettet fett og salt vil være langt over anbefalt nivå. Om dette skjer en sjelden gang, så pytt, pytt. Men spiser du frossenpizza oftere, så er mitt beste tips å dele av den mengden pizzaen du tenker er en passelig porsjon før du steker den. Da er det lettere å unngå å bli altfor mett, konstaterer ernæringseksperten.
Hun anbefaler også å droppe ekstra ost på toppen:
- Hvis du vil piffe opp smaken, anbefaler jeg litt frisk basilikum eller ruccola og litt god olivenolje på toppen av den ferdigstekte pizzaen.
Konkurrentene må tenke annerledes
Ifølge kommunikasjonssjef Bjørn Brennskag i Orkla Foods Norge er markedet for frossenpizza en kategori i vekst. Professor Fred Selnes ved BI Handelshøyskolen er ekspert i markedsføring og mener følgende er grunnen til at produktet har overlevd i så mange år:
-Konkurrentene må tenke annerledes
- Årsaken til at Pizza Grandiosa er blitt en suksess, er at merkevaren leverer på kundenes behov for en middag som er svært billig, rask å tilberede og som smaker relativt godt. Dette behovet har vært og er fremdeles et kundebehov hos svært mange forbrukere. Fordi salgsvolumet er så stort som det er, kan Orkla produsere og distribuere produktet til en relativt lav kostnad, som igjen bidrar til å holde prisen nede. Det er det vi i økonomifaget kaller skalafordeler. En konkurrerende merkevare klarer ikke å komme ned på samme kostnadsnivå, og kan derfor ikke konkurrere på pris. Derfor ser vi at konkurrentene typisk markedsfører at de smaker bedre, men at de koster mer. Dette vil appellere til kunder med andre behov enn dem som kjøper Grandiosa, forteller Selnes til Dagbladet.
- I hvilken grad bør en merkevare som Pizza Grandiosa ta til seg de ulike strømningene i befolkningen, for eksempel ønsket om å leve mer sunt?
- Alle sterke merkevarer må følge nøye med på endringer i kundebehov, og jeg er sikker på at Grandiosa nøye overvåker dette. Men det er ikke alle endringer i kundebehov som endrer etterspørselen etter en merkevare, slik som for eksempel en trend i retning av sunnere mat. Spørsmålet for den enkelte forbruker er hvor viktig er det at maten er sunn opp mot viktigheten av at den er billig og rask å tilberede. Og det er videre et spørsmål om hvor usunn man tenker Grandiosa er. I forhold til mye annet vil noen sikkert mene at Grandiosa er relativt sunn.
I en pressemelding fra Orkla forteller bedriften at de nå skal investere over 500 millioner kroner i pizzaproduksjonen på Stranda.
Vi er stolte av pizzaeventyret på Stranda, og som største aktør i det norske pizzamarkedet er det viktig at Orkla hele tiden kan levere høyere kvalitet. For oss er det åpenbart at det som er godt nok i dag, ikke er godt nok i morgen, sier Orklas konsernsjef Peter A. Ruzicka.
Les også:
