MAT MOT HAT: Kokken Amanda Saab inviterer fremmede på middag og lar dem stille så mange spørsmål de vil, om alt fra islam til ingredienser i maten.  I USA kan bare det å kjenne en muslim enkelte steder vekke mistenksomhet. Amanda bor i tillegg i Seattle, en by der det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Fenomenet går under navnet «Seattle Freeze». Det gjør hennes middagsselskaper desto viktigere. Foto: Meryl Schenker 
MAT MOT HAT: Kokken Amanda Saab inviterer fremmede på middag og lar dem stille så mange spørsmål de vil, om alt fra islam til ingredienser i maten.  I USA kan bare det å kjenne en muslim enkelte steder vekke mistenksomhet. Amanda bor i tillegg i Seattle, en by der det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Fenomenet går under navnet «Seattle Freeze». Det gjør hennes middagsselskaper desto viktigere. Foto: Meryl Schenker Vis mer

Inviterer fremmede på middag for å motvirke hat mot muslimer:

Da hatet blomstret opp i nabolaget, inviterte muslimske Amanda til middag

«Bare det at jeg finnes er provoserende for mange».

En ung kvinne i hijab står i et amerikansk shoppingsenter og tar imot skjellsord. Det siste hun hører før hun går ut er at våpnene til salgs burde brukes på en som henne.

Fred gjennom mat

Scenen er fra Seattle, men også i Norge sitter skjellsordene løst. Den muslimske kokken Amanda Saab (28) dro hjem fra shoppingsenteret og bestemte seg for å motvirke hat med mat.

FORBILDE: Den muslimske kokken Amanda Saab var den første med hijab i Master Chef USA. Hun har nå suksess med sine middager for fremmede. Foto: Meryl Schenker 
FORBILDE: Den muslimske kokken Amanda Saab var den første med hijab i Master Chef USA. Hun har nå suksess med sine middager for fremmede. Foto: Meryl Schenker  Vis mer

Saab var allerede et kjent fjes for mange etter å ha nådd langt i kokkekonkurransen Master Chef USA, og vært første deltaker i hijab.

I 2015 begynte hun å invitere fremmede til middag hjemme. To år senere er Dinner with your muslim Neighbor i ferd med å bli et kjent begrep.

Amanda kunne fylt opp plassene rundt kjøkkenbordet langt oftere enn hun har kapasitet til.

I forrige uke publiserte The Washington Post en reportasje fra et av hennes livlige middagsselskaper med gjester invitert gjennom sosiale medier, på gata eller i butikken.

Besøk bygger bro

«Velkommen etter», vil du kanskje si, dersom du husker den norske Tea Time-kampanjen som gikk for noen år siden. Kampanjen la til rette for at ikke-muslimer besøkte muslimer i en hverdagslig atmosfære. Kampanjen ble arrangert for å bryte ned fordommer mot muslimer og deres kultur.

Forsker Annechen Bahr Bugge ved forbruksforskningsinsituttet Sifo synes initiativet fra Saab er positivt, men minner om at det å invitere fremmede ikke er så veldig nytt. Gjestfrihet har stått sentralt i norsk kultur i mange hundre år.

EN DEL AV NORSK KULTUR: Matmøter er bra, men  ikke noe nytt, framholder  Sifo-forsker Annechen Bugge. Foto: Privat
EN DEL AV NORSK KULTUR: Matmøter er bra, men  ikke noe nytt, framholder  Sifo-forsker Annechen Bugge. Foto: Privat Vis mer

- Gjestfrihet roses allerede i Håvamål (et gudedikt fra 1200-tallet red.anm), sier hun.

Mat skaper dialog

Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge (IRN) liker initiativet til den amerikanske kokken og ville likt å se noe liknende i Norge. Han viser til mennesker i Norge og Europa som forbinder religion med ekstremisme og terrorisme.

MAT ER BRA: Mehtab Afsar fra Islamsk Råd ville gjerne sett at muslimer i Norge inviterte fremmede hjem på middag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
MAT ER BRA: Mehtab Afsar fra Islamsk Råd ville gjerne sett at muslimer i Norge inviterte fremmede hjem på middag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Det er behov for initiativ som kan motarbeide det negative bildet og for andre typer møtearenaer enn debatter og diskusjoner. Rundt et middagsbord blir atmosfæren mer dialogisk og ikke så tilspisset, sier han.

Mennesker som deler mat åpner seg lettere, mener Afsar.

- Når man spiser sammen og snakker om løst og fast blir det også lettere å se at mennesker i bunn og grunn er like..

Langsom integrering

Spørsmålet er om noen spredte selskaper har effekt. En rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viste i 2015 at ni av ti nordmenn mener at problemer med integrering skyldes mangfull innsats fra innvandrernes side.

Med ny flyktningbølge har en rekke «omvendte» fremstøt vært gjort fra det norske majoritetssamfunnet.

I Måløy finner du initiativ som «Kom og spis», et frivillig tiltak som går ut på at norske familier inviterer flyktninger og innvandrere hjem på middag. Andre steder har mange deltatt i kampanjen «Spander middag på en flyktning/fremmed».

FREMMED: Det er ofte stor avstand mellom folk, selv om de bor i samme oppgang. Illustrasjonsfoto av muslimske jenter Danmark/ NTB/ Scanpix          
FREMMED: Det er ofte stor avstand mellom folk, selv om de bor i samme oppgang. Illustrasjonsfoto av muslimske jenter Danmark/ NTB/ Scanpix           Vis mer

Det skorter ikke på interesse for hverandre. Da Geitmyra matkultursenter for barn i 2015 inviterte publikum til å bli kjent med syrisk mat, kom det 3000 påmeldinger på en helg.

Islam-hat

I USA har terrorangrep og valget av Trump gjort det vanskelig for mange muslimer.

«Bare det at jeg finnes er provoserende for mange», sier Amanda Saab til The Washington Post. Hun går alltid med hijab og akter å fortsette med det, selv om det gjør henne mer synlig i bybildet.

Hun har tro på sine middagsselskaper, og bruker penger på gode råvarer. Når maten er servert lar hun gjestene fyre løs og svarer villig om islam, hennes selv og ingrediensene.

Dempe gemyttene

Forsker Annechen Bugge mener det er viktig å få fram at mat også skaper spenninger.

- Møter mellom ulike matkulturer kan være positive og berikende, men også bidra til spenninger, ekskluderinger og konflikt. De kan altså fungere både integrerende og segregerende, sier hun.

Bugge tror enkelte religise gruppers strenge matregler kan virke avskrekkende på nordmenn med tradisjonelle matvaner.

- Det er synd, for det blir vanskelig å invitere, sier hun.

Generelt har hun tro på å berike hverandre med mat.

- Det er mye sinne der ute. Felles måltider kan være en måte å dempe gemyttene.