HJELPER ANDRE: Etter at eks-rusmisbruker Svein klarte å snu livet sitt, har han klare råd til dem som ønsker å hjelpe andre: - Ikke se problemet, se mennesket. Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Eldre og alkohol

Da Svein (67) bare ville dø, dukket firbeinte Rocky opp

- Jeg trodde ingen trengte meg, men tok heldigvis feil, sier Svein som nå hjelper andre eldre med rusproblemer i Oslo.

(Dagbladet): Han var så langt nede som han trodde det var mulig å komme. Fra den slitte lenestolen i leiligheten på Bjerke i Oslo var utsikten et bord hvor det fløt av tomme ølbokser og esker med smertestillende tabletter. Svein kjente knapt at det rant innenfor de smale brillene. Langt vondere kjentes den enorme tomheten som fylte hele kroppen denne sommerdagen i 2010. Den var i ferd med å spise ham opp.

Da Svein (67) bare ville dø, dukket firbeinte Rocky opp

Legevakten hadde samme kveld vært rekvirert, men Svein forsvant snart ut bakdøra og tilbake til den vesle stuen hvor han de siste to årene hadde ruset seg for å glemme virkeligheten.

NY HVERDAG: - Folka her på Blå Kors er helt fenomenale, men livet er likevel krevende, sier Svein. Foto: Nina Hansen
NY HVERDAG: - Folka her på Blå Kors er helt fenomenale, men livet er likevel krevende, sier Svein. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Jeg var helt på bånn og visste at det ikke var mer å hente. Helt alene i verden følte jeg at ingen ville savne meg om jeg ble borte for godt. Men så kom jeg på bikkja mi, rotweileren Luna (13), som lå på kjøkkenet, og at jeg ikke kunne forlate den. At jeg hadde den i livet mitt, er jeg glad for i dag, for slik reddet jeg også livet, sier Svein.

-Se mennesket, ikke problemet

Vi møter 67-åringen hos Blå Kors i Oslo sentrum. Organisasjonen, som er den største private, ideelle aktøren innen rusbehandling, har siden 2012 hjulpet oslomannen tilbake til livet, og til en hverdag fylt med mening og nytte. For gjennom prosjektet «NERO» i regi av bydel Østensjø i Oslo kommune, hjelper pensjonisten hjemmesykepleien med hvordan de best kan håndtere og hjelpe eldre rusmisbrukere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er skremt over hvor lavt kunnskapsnivå det er når det gjelder å møte mennesker med rusproblemer. Unngå å kritisere vedkommende for valgene hun eller han har gjort, for da går man bare i forsvarsposisjon. Noe av det viktigste er at de ansatte i hjemmesykepleien har tid, slik at de får oppretter tillit, anbefaler Svein.

I Dagbladets serie «Eldrerusen ingen snakker om» har vi tidligere omtalt to forskningsrapporter fra 2017 som avdekker et sterkt økende rusproblem blant eldre. Nær en av tre over 65 år kombinerer også alkoholen med vanedannende legemidler, viser en helseundersøkelse fra Nord-Trøndelag.

GOD HJELP: Hos terapeut Helga Braathen på Blå Kors fikk Svein troen på seg selv igjen, og opplever at livet har gitt ham en ny sjanse.
GOD HJELP: Hos terapeut Helga Braathen på Blå Kors fikk Svein troen på seg selv igjen, og opplever at livet har gitt ham en ny sjanse. Vis mer

For inntil to år siden var Svein i høyeste grad en del av denne statistikken. Selv om han kun vil at vi oppgir fornavnet og ikke tar bilde av ham rett forfra, ønsker han å dele sin historie - slik at

du som mulig pårørende skal vite mest mulig om verdenen til en rusmisbruker på

livets høst.

- Banker du på døra til en eldre kvinne eller mann som sliter med rusproblemer, så vit at du har med verdens vanskeligste mennesker å gjøre. For å nå fram til oss, må du blåse i om hjemmet fremstår uryddig og at det flyter alkohol og piller over alt. Prat om alt annet enn det du ser, og forsøk å vise vedkommende at du oppriktig bryr deg. Ikke kritisér! Husk også de tre t'er: Ting Tar Tid, sier Svein.

«Noen har rødvin i paracet-boksen. Vi misbrukere er verdensmestere i å juge.» Svein
TA KONTAKT: - Mange vet ikke at man som pårørende kan få hjelp, sier Helga Braathen.
TA KONTAKT: - Mange vet ikke at man som pårørende kan få hjelp, sier Helga Braathen. Vis mer

- Vet om mange med problemer

For mannen i den blå skjorta var det en vond rygg i jobben som gravemaskinfører som i 2008 gjorde ham uføretrygdet. Veien fra smertestillende til fatøl på den nærmeste puben ble like vanlig som andre går i butikken.

- Å slite med rus i den aldersgruppa jeg er i, er tabu. Jeg vet at det her i Oslo sitter veldig mange enslige mennesker med problemer, men som drikker og misbruker medisiner i skjul. Noen har rødvin i paracet-boksen. Vi misbrukere er verdensmestere i å juge, og det er krevende å være pårørende. Avhengigheten av alkohol er så sterk at du går fra familie, ja fra alt. Du driter i konsekvensene til slutt, medgir pensjonisten.

GOD VENN: Svein har hatt rotweileren Rocky (2) etter at den forrige hunden, Luna, døde i fjor. Foto: Privat
GOD VENN: Svein har hatt rotweileren Rocky (2) etter at den forrige hunden, Luna, døde i fjor. Foto: Privat Vis mer

Stemmen er smule rusten, etter år med tobakk, men blikket er fast som om han sto øverst på dekk på livets egen fregatt. Svein manøvrerte seg via DPS, NAV, psykisk helsetjeneste i bydel Bjerke, «særlig stor takk til Jan Ove» og avrusning på Holmen i Oslo før han i 2012 fant adressen til Blå Kors for første gang.

- I tillegg til at Helga Braathen ble min faste partner her, opprettet man en ansvarsgruppe hvor alt fra fastlege og behandlere til hjemmesykepleien og NAV er med to ganger i året. Dermed vet alle hva den andre gjør, uten å være bundet av taushetsplikt. Her er også jeg som klient tilstede og kan dele mine erfaringer.

- Hva har vært utløsende for at du klarte å droppe alkohol og redusere medisinbruk?

- At Helga og de andre på Blå Kors hele veien har sett på meg som et menneske, og ikke en rusmisbruker. Etter å ha slitt med i flere år satt jeg igjen med null sosial omgang med andre. Jeg kunne ikke søke meg tilbake til det gamle miljøet og har trengt hjelp til å bygge opp et nytt livsmønster. Det sliter jeg med den dag i dag, medgir han og drar hånden over barten.

Savner sosialt miljø

Hverdagene går sin gang, med besøk på seniorsentre, Blå Kors og møter med hjemmesykepleien og selvhjelpsgruppe for familier berørt av rus. Det verste er kveldene og de lange helgene.

- Jeg har ingen nære venner som ringer meg, men jeg forsøker å få sysselsatt meg så godt jeg kan, sier Svein.

Han er svært takknemlig for hjelpen han har fått på Blå Kors' poliklinikk:

- For meg har dette vært en plass der man kan komme innom, spise en god lunsj eller møte likesinnede over en kopp kaffe. Det var her det sosiale ble en del av behandlingen.

Det er drøyt to år siden Svein smakte alkohol sist. Han håper han aldri skal være så dum at det skjer en gang til, for som han selv sier:

- Jeg må bare takke for mitt nye liv uten piller og alkohol, og aldri glemme hva jeg har opplevd.

Dessuten har han rotweileren Rocky som så gjerne følger ham, og som tok plassen etter Luna som indirekte reddet livet hans i 2010.

- Ja, hadde jeg ikke hatt hunden da som jeg visste trengte meg, hadde jeg ikke vært her i dag. Det vet jeg bare, sier Svein.

- Hva vil du si til andre rusmisbrukere som leser dette intervjuet, om livet på den andre siden?

- At det ikke er er noen dans på roser, men en jobb du må gjøre hver eneste dag. Det har vært mye kaos i livet mitt de senere år, men jeg har lært meg å leve med de konstante smertene i ryggen. At jeg hadde glemt hvordan byen min så ut, får så være. Å våkne edru hver morgen - og ikke fyllesyk - er en god følelse. Det vil jeg gjerne at folk skal vite, sier Svein.