TRAILER: Offisiell trailer «Rotten». Video: Netflix Vis mer Vis mer

«Rotten» på Netflix:

Da USA stoppet kinesernes jukse­honning, ble de lurt enda en gang

Glad i TV-serier? Få den nye Netflix-serien på menyen raskest mulig!

KOMMENTAR (Dagbladet): Det er lett å bli hekta på TV-serier. Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer det sluker. Men, da er det godt at store, mektige TV-giganter kjenner sin besøkelsestid og lager svære dokumentarserier med grundig journalistisk arbeid - som både er underholdende og opplysende.

Og skremmende.

Da USA stoppet kinesernes jukse­honning, ble de lurt enda en gang

Nylig dukket det opp en ny slik serie på Netflix. Dokumentarserien «Rotten» tar for seg seks temaer, hvor alle handler om mat. Torsk, kylling, honning, hvitløk, allergier og melk er gjenstand for hver sin time med dyptpløyende journalistikk.

Fra før ligger det et godt knippe med mat-dokumentarer i katalogen til den populære strømmetjenesten. Men, flere av dem har fått temmelig mye pepper.

Filmen «What the Health», laget av Kip Andersen og Keegan Kuhn, ble for eksempel kritisert for å trekke konklusjoner på temmelig tynt, vitenskapelig datagrunnlag. Dokumentaren er ikke langt unna å tilskrive at en vegansk diett er løsningen på de aller fleste helseproblemer her i verden.

MYE JUKS: Netflix-dokumentaren «Rotten» avslører hvor mye juks det er på det internasjonale honningmarkedet. Foto: Shutterstock
MYE JUKS: Netflix-dokumentaren «Rotten» avslører hvor mye juks det er på det internasjonale honningmarkedet. Foto: Shutterstock Vis mer

«Cowspirecy», laget av samme duo, fikk også tyn for å være lite etterrettelig, men også skryt for å ta opp viktige spørsmål.

Forbedret seg

Netflix har helt sikkert lagt merke til kritikken. Og interessen. Nå er altså serien «Rotten» tilgjengelig for alle med Netflix-abonnement. Og det er til tider forstemmende (og kompliserte) forhold som avdekkes.

La oss ta for oss episoden om honning: Her fortelles først historien om den brutale biedøden: Hvert år halveres bestanden av honningbier i USA. («- Tenk om det var kuer!»)

Ingen kan forklare nøyaktig hva som skjer. Men, mye tyder på at svaret er sammensatt: Dokumentaren går langt i å antyde at biene utsettes for for mange stressfaktorer på en gang. Årsakene som nevnes er sprøytemidler, parasitter og monokultur.

Men, dokumentaren blir først veldig god når den går inn i de komplekse sammenhengene: Hvordan kan det ha seg at honningproduksjonen er fallende, etterspørselen stigende, men at det likevel er overskudd på honning? Noe er alvorlig galt. Og det kan ikke forklares med annet enn juks.

Det handler om sirup. Sirup lages av sukker og er billig å framstille. Det kan sammenliknes med narkotikahandel, hvor det eldste trikset i boka er å tynne ut stoffet for å øke avansen.

Men, sirup i honning må da kunne avsløres? Jo, ettersom juksemakerne holder på, utvikles det nye testmetoder. Men, skal det vise seg, å avsløre at honningen er full av sirup, særlig ris-sirup, er vanskelig. (Men, det er bare fram til at tyskerne utvikler nye testmetoder ved hjelp av dna-teknikk.)

Problemer i Kina

I Kina lages det billig honning. Skjønt, er det honning? Det som er sikkert er at den billige honningen glatt utkonkurrerer den amerikanske på hjemmebane. For å bøte på situasjonen lager amerikanerne en tollmur for å holde kinesisk honning ute fra markedet.

Og dermed er problemet løst? Nei da. Kineserne vet råd. Ved først å sende honningen til et mellomland (Thailand eller Malaysia, for eksempel), ordne litt papirer, kan «honningen» sendes til USA igjen. Plutselig kan amerikanerne kjøpe «malaysisk» honning. Det er bare et problem: Dersom samtlige honningkrukker i hele Malaysia ble sendt til USA, så hadde det utgjort ynkelige 0,1 % av eksportvolumet. Kort fortalt: Honningen er ikke malaysisk - selv om det står det på etiketten.

Problemene for allerede hardt prøvede birøktere i USA tårner seg opp. For å tjene noen skilling tvinges mange av forlokkende tilbud fra de store mandelplantasjene i California. Her betales birøkterne for at biene skal summe rundt i blomstringsperioden og bestøve blomstene. Og fra hele USA strømmer røkterne til med bikubene sine.

Resultatet er nedslående: Dersom de blomstrende trærne sprøytes med giftige sprøytemidler, er det ikke til å unngå at de fleste kubene vil rammes. Og en sykdom eller parasitt vil enkelt spre seg fra en kube til en annen.

Sagt på en annen måte: Alle kubene som befinner seg her utsettes for alt av smittsomme sykdommer og sprøytemidler som fritt fraktes mellom kubene.

Man må bare berømme Netflix for å ha laget serien «Rotten». Det er neppe mange som hadde reagert om Netflix ikke hadde laget Rotten, men enda et fantasi-kostymedrama med sex og vold i hovedrollene.

De skal ha kred, særlig fordi de setter de en standard for hva som skal forventes av store, mektige TV-aktører.

Alle episodene kan trygt anbefales.