MATPRISER: Prisdiskriminering i dagligvarebransjen fører til syvende og sist til dyrere mat for forbrukerne. Foto: Erlend Aas / Scanpix
MATPRISER: Prisdiskriminering i dagligvarebransjen fører til syvende og sist til dyrere mat for forbrukerne. Foto: Erlend Aas / ScanpixVis mer

Nå skal dagligvarebransjen sjekkes:

Dagligvarebransjen under lupen: - Propaganda at norsk mat er billig

Matvaregrunder i kolonial.no Karl Munthe Kaas jubler over Konkurransetilsynets kommende utredning.

Lidl klarte seg ikke. Ica pakket sammen og dro. Å tjene penger på mat i Norge er ikke lett, om du kommer utenfra.

NorgesGruppen har halve markedet, og et hav av leverandører som vil inn og selge varene i deres butikker - Meny, Kiwi, Joker, Spar og Nærbutikken.

Hvor mye betaler de ulike kjedene for Grandiosa, Cola og posesaus? Vi nærmer oss et svar.

I Norge er det tre dominerende aktører på matmarkedet: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. I europeisk sammenheng er prisene er høye, viser statistikken (se nedenfor). Myndighetene ber nå Konkurransetilsynet om å undersøke at konkurransen mellom kjedene faktisk fungerer. Særlig ønsker man å se nærmere på innkjøpsprisene på varer fra store leverandører.

Torbjørn Røe Isaksen, her avbildet utenfor statsministerboligen, høsten 2017.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
Torbjørn Røe Isaksen, her avbildet utenfor statsministerboligen, høsten 2017. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Næringsdepartementet har bedt Konkurransetilsynet finne ut om de store leverandørene driver prisdiskriminering når de selger varer til kjedene til ulik pris.

- Vi har en utfordrende konkurransesituasjon i dagligvaremarkedet, med konsentrerte markeder og omfattende etableringshindringer, sier Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagbladet.

Ekstremt dyrt i Norge

Daglig leder i Kolonial.no, Karl Munthe-Kaas er fornøyd med at Næringsdepartementet nå følger opp Konkurransetilsynets razzia fra tidligere i år.

- I andre land blir dominerende misbruk gjennom prisdiskriminering slått ned på, men ikke i Norge. Det har vært et hull i håndhevingen av konkurranseloven i flere tiår. Da er det ikke overraskende at vi har Europas dyreste mat og dårligste utvalg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bør vi ikke også se matprisene i forhold til inntekt?

PRISNIVÅ: Tabellen viser prisnivået på klær, sko, mat og drikke. Trykk på tabellen for å se en stor versjon. Skjermdump: Eurstat
PRISNIVÅ: Tabellen viser prisnivået på klær, sko, mat og drikke. Trykk på tabellen for å se en stor versjon. Skjermdump: Eurstat Vis mer

- Det er propaganda! Dagligvarer er ekstremt dyrt i Norge i forhold til andre land.

På Euroindeksen, som viser prisnivået på over 2000 varer og tjenester i 38 land, ligger Norge på tredjeplass. Det er særlig matprisene som trekker opp, der Norge skårer 161 på indeksen (der 100 representerer snittet), 11 poeng mer enn Danmark. Ser vi på skoprisene ligger prisnivået i Norge under Danmark.

Ikke forbudt å selge varer til ulik pris

En utredning Oslo Economics har gjort for Næringsdepartementet om etableringshindre i dagligvaresektoren, viser at forskjeller i innkjøpspriser er det som aller mest hindrer nye aktører i å etablere seg. Dernest kommer tilgang til gode butikklokaler.

- Flere aktører i bransjen mener at prisdiskriminering fra dominerende leverandører må forbys. Dette er et svært inngripende virkemiddel, og må utredes grundig før en eventuelt iverksetter en slik regulering. En undersøkelse av fakta, slik Konkurransetilsynet nå skal i gang med, er en viktig del av denne vurderingen, sier næringsministeren.

Det er ikke forbudt å selge varer til ulik pris i Norge, men det er ikke lov å misbruke sin dominerende stilling (Konkurranselovens § 11).

Svenskene reagerte på store norske prisforskjeller

Det Konkurransetilsynet nå er bedt om å finne ut av, er om store leverandørers rabatter til de største kjedene er med på å gjøre matvarene våre enda dyrere.

Bjørn Takle-Friis i Coop. Foto: Coop
Bjørn Takle-Friis i Coop. Foto: Coop Vis mer

Kommunikasjonsdirektør i Coop, Bjørn Takle-Friis, jobbet tidligere for den svenske dagligvarekjeden Ica i Norge, og kan bekrefte at det er store forskjeller i innkjøpspriser mellom kjedene.

Dette ble spesielt synlig da Ica skulle ha innkjøpssamarbeid med NorgesGruppen. Svenskene reagerte på de store forskjellene i Norge.

- Ica har nesten halvparten av markedet i Sverige, men det er ikke sånn at de har mye bedre innkjøpsbetingelser enn mindre konkurrenter. Der er det mye jevnere, forteller Takle-Friis.

Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i NorgesGruppen kan ikke svare på om NorgesGruppen får bedre priser enn de andre kjedene .

- Vi kjenner våre egne priser, men kjenner ikke til hva våre konkurrenter betaler, sier han til Dagbladet.

Danskene slår ned på diskriminering

Ifølge Munthe-Kaas er mer våkne konkurransetilsyn årsaken til at dagligvaremarkedet er mer velfungerende i våre nærmeste naboland.

Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no. Foto: Kolonial.no
Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no. Foto: Kolonial.no Vis mer

- I Danmark har Konkurransetilsynet en kultur for å slå ned på prisdiskriminering.

Den danske Konkurrence- og forbrukerstyrelsen, som konkurransetilsynet heter i Danmark, gjorde en lignende utredning i 2005, der de så på meierigiganten Arlas priser og markedsføringsbidrag til de ulike kjedene.

Konklusjonen var at prisforskjellene var knyttet til leveringskostnader, dessuten var de marginale, og saken ble avsluttet der.

- Selv om de ikke konkluderte med at Arla hadde gjort noe feil, sendte de et tydelig signal om at mistanker om prisdiskriminering vil bli slått ned på. Dermed har det blitt en mer velfungerende konkurranse der, sier Munthe-Kaas.

- Hullet i håndhevingen vi har hatt i Norge har vært stor nok til å kjøre en Asko-trailer igjennom.

Gultvedt i NorgesGruppen synes ikke Norge trenger å endre på lovverket.

- Det er ikke er behov for en særregulering som pålegger dominerende leverandører å ha like priser, når vi har forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven § 11, som allerede forbyr diskriminering, sier Gultvedt til Dagbladet.

Konkurransetilsynet svarer

- Det har kommet fram at Konkurransetilsynet har sittet på tall og informasjon en god stund. Er det noen til grunn til at dere har ventet med å undersøke bransjen nøyere?

- Leverandøravtalene som Konkurransetilsynet har hatt tilgang til har ikke vært egnet til å sammenligne og vurdere ulikheter i innkjøpsbetingelser slik som departementet nå ber om. Informasjonsgrunnlaget som har vært tilgjengelig har sitt utspring i den såkalte Hylleplassrapporten som tilsynet skrev i 2005. Det som departementet nå ber om krever ytterligere innhenting av data og analysearbeid. I lys av Stortingets vedtak har departementet nå blant annet bedt Konkurransetilsynet om å kartlegge innkjøpsbetingelser for et utvalg produkter fra noen få leverandører, heter det i en e-post fra Konkurransetilsynet.

- Mistenker dere såkalt «misbruk av dominerende stilling» – et det noe som tyder på at det forekommer?

- Bakgrunnen for det arbeidet som nå er igangsatt er departementets supplerende tildelingsbrev nr. 1 for 2018, der Konkurransetilsynet er bedt om å gi et faglig bidrag på følgende oppgaver:

  • Analyse av konkurranseforholdene i dagligvarebransjen
  • Lov om god handelsskikk
  • Utredning av forbud mot prisdiskriminering fra dominerende leverandører
  • Forhold knyttet til distribusjon

- Hva er neste skritt for Konkurransetilsynet i denne saken?

- Konkurransetilsynet har sendt en plan for oppfølgingen av supplerende tildelingsbrev til departementet. Av planen fremgår det hvilke oppgaver som skal utføres av tilsynet og hvilke oppgaver vi anbefaler at gjennomføres av eksterne. Konkurransetilsynet er godt i gang med et arbeid basert på denne planen, og har blant annet sendt ut informasjonspålegg til en rekke aktører i bransjen. Som det fremgår av planen vil vi oversende deler av vårt arbeid til departementet den 1.oktober. Det legges imidlertid opp til en fortsatt dialog mellom departementet og tilsynet etter dette, er svaret fra Konkurransetilsynet.