AKEVITT: - Nordmenn drikker mer akevitt enn på lenge, og særlig i ukene før jul, forteller Arnt Steffensen. Foto: Cecilie L. Berg og Shutterstock
AKEVITT: - Nordmenn drikker mer akevitt enn på lenge, og særlig i ukene før jul, forteller Arnt Steffensen. Foto: Cecilie L. Berg og ShutterstockVis mer

Departementet glemte å sende dokumenter til Brussel: Norsk akevitt i fare

Departementets EU-glipp setter norsk akevitt i fare: - Var dette dråpen?

- Norsk akevitt kan bli et utvannet begrep, fordi norske myndigheter glemte å sende viktige dokumenter til Brussel, mener akevitt-eksperten Arnt Steffensen.

(Dagbladet): - Den tradisjonsrike, erkenorske akevitten lever farlig fordi Landbruks- og matdepartementet har tøyset det til overfor EU-kommisjonen. De har skapt usikkerhet rundt det beskyttede begrepet Norsk Akevitt, hevder Arnt Steffensen i sin nye bok «Akevittboka - Den nordiske akevittrevolusjonen».

AKEVITTFORFATTER: Arnt Steffensen har skrevet bok om det flytende norske landbruksproduktet. Foto: Cecilie L. Berg
AKEVITTFORFATTER: Arnt Steffensen har skrevet bok om det flytende norske landbruksproduktet. Foto: Cecilie L. Berg Vis mer

- I forbindelse med at den midlertidige EU-beskyttelsen av den geografiske betegnelsen Norsk Akevitt skulle gjøres permanent, skulle departementet oversende viktig dokumentasjon innen en viss frist til EU-kommisjonen i Brussel. Denne fristen glemte byråkratene i departementet, og nå står vi i fare for å miste den viktige, formelle beskyttelsen av akevitten, uttaler han til Dagbladet.

Billige etterligninger

Produktet Norsk Akevitt er en såkalt beskyttet geografisk betegnelse på lik linje med Svensk Vodka, fransk Calvados og spansk Brandy de Jerez - produkter med geografisk opprinnelse fra et bestemt sted.

Alle de beskyttede produktene har vært igjennom en lang dokumentasjonsprosess før de har blitt godkjent som geografiske betegnelser av EU-kommisjonen. Produkter som godkjennes er dermed beskyttet i hele EU- og EØS-området mot for eksempel billige kopier laget i andre land.

- Det var i 2015 at Landbruks- og matdepartementet glemte å sende inn etterlyst dokumentasjon til Brussel innen en bestemt frist, og slik ga den norske akevitten et skudd for baugen, sier Steffensen.

I verste fall kan den byråkratiske inkurien føre til at det tradisjonsrike landbruksproduktet laget av norske poteter nå blir stående uten beskyttelse, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Var en prestisjesak

- Slike frister er ganske strikte, og i ytterste konsekvens kan den norske akevitten miste beskyttelsen slik at Norge ikke lenger vil ha eneretten til å produsere brennevin som kalles nettopp norsk akevitt, frykter Steffensen.

TEST: Vi har testet de mest solgte norske julebrusene, og en svensk favoritt. Uheldigvis for svenskene, var de langt unna pallplass. Video: Espen Solli / Marie Røssland Vis mer

Han verken håper eller tror at det går så langt, men synes det er interessant at man i det hele tatt havner i et slikt uføre.

- For ti år siden var dette en prestisjesak. Norsk Akevitt fikk den midlertidige beskyttelsen som følge av et veldig engasjement fra bransjeorganisasjoner, produsenter, potetindustrien, politikere, deler av kulturlivet og i særdeleshet Norske Akevitters Venner. Nå virker det ikke som om akevitten står like høyt oppe på dagsordenen, sier akevitteksperten.

Spesialavtale med Kommisjonen

NY BOK: EU-glippen blir omtalt i Arnt Steffensens nye bok.
NY BOK: EU-glippen blir omtalt i Arnt Steffensens nye bok. Vis mer

Avdelingsdirektør Cathrine Steinland i Landbruks- og matdepartementets avdeling for matpolitikk bekrefter at man ikke fikk de aktuelle dokumentene avgårde til Brussel i tide. Det var da det opprinnelige beskyttelsesprogrammet skulle oppdateres, og de beskyttede betegnelsene for alkoholsterke drikker skulle vurderes på nytt, at det gikk galt.

- Betegnelsen Norsk Akevitt har vært beskyttet i EU/EØS området siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Denne beskyttelsen har vært gitt i en tilpasningstekst i EØS-avtalen, og ble videreført da forordning (EF) nr 110/2008 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012. Ved denne forordningen la Kommisjonen opp et løp for en fornyet vurdering av alle de beskyttede betegnelsene for alkoholsterke drikker og de satte en frist i 2015 for når man måtte sende inn tekniske filer med forklaringer og faglig begrunnelse for de enkelte beskyttede betegnelsene, skriver Steinland i en e-post til Dagbladet.

GYLLEN: Nesten halvparten av all akevitt selges i november og desember. Foto: Shutterstock
GYLLEN: Nesten halvparten av all akevitt selges i november og desember. Foto: Shutterstock Vis mer

Da fristen gikk ut i 20. februar 2015, var det imidlertid ikke sendt noen tekniske dokumenter fra det norske departementet til Kommisjonen i Brussel.

- Av ulike årsaker ble de to norske tekniske filene sendt inn noen dager for sent. Vi har vært i dialog med Kommisjonen om dette, og blitt enig om at vi kan sende inn de tekniske filene etter en annen og litt mer omstendelig prosedyre, forteller hun.

Steinland fastslår at Kommisjonens revurdering av de beskyttede betegnelsene er den samme, uavhengig om dette gjøres etter den forenklede eller den mer omstendelige prosedyren.

Sender nye dokumenter nå

- Kommisjonen er nå i ferd med å gjennomgå alle tekniske filer for de betegnelsene som medlemsstatene ønsker å videreføre. De har også hatt en gjennomgang av den norske dokumentasjonen, som Mattilsynet og den norske produsentorganisasjonen, VBF, har samarbeidet om å utarbeide.

I sommer sendte Kommisjonen departementet en rekke spørsmål til den norske dokumentasjonen, slik de ifølge Steinland har gjort til alle som har sendt inn fornyet søknad om beskyttet geografisk betegnelse.

- Disse spørsmålene fra Kommisjonen har Mattilsynet og den norske bransjen samarbeidet om å svare på, og Landbruks- og matdepartementet er nå i ferd med å oversende den norske tilbakemeldingen til Kommisjonen, uttaler hun.

President i Norske Akevitters Venner, Atle Einar Minothi, sier at han er kjent med saken, og at departementet og bransjeorganisasjonene jobber for å få den løst.

UPROBLEMATISK: Fagsjef Frithjof Nicolaysen i Arcus Foto: NTB/Scanpix
UPROBLEMATISK: Fagsjef Frithjof Nicolaysen i Arcus Foto: NTB/Scanpix Vis mer

- Fra vår side er holdningen at vi føler oss trygge på at de kommer til en løsning, sier Minothi, som ikke vil kommentere saken ytterligere.

- God kontakt med Kommisjonen

Frithjof Nicolaysen er fagsjef hos landets største akevittprodusent, Arcus, og leder av produsentseksjonen i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF). Han mener det her er snakk om en storm i et drammeglass:

- Bransjen har ofte kontakt med Kommisjonen og det er lite trolig at våre to beskyttede geografiske betegnelser, Norsk Akevitt og Norsk Vodka, gjennom de siste snart 24 årene ikke fortsatt skal ha sin beskyttelse i hele EØS området, sier Nicolaysen i en kommentar til Dagbladet.

TRADISJON: Ribbe og akevitt hører sammen for nordmenn flest. Foto: Arcus
TRADISJON: Ribbe og akevitt hører sammen for nordmenn flest. Foto: Arcus Vis mer

Spesielt utvalgte poteter

Arnt Steffensen, som har skrevet om balladen i sin nye akevittbok, og følger utviklingen i saken nøye. Han mener at akevitten nå er inne i en spennende periode:

- Det har nesten vært som å skrive historien mens den skjedde. Etter at Arcus mistet eneretten til å lage akevitt i 2005 har det tatt helt av. Nå lages det akevitt over alt i Norge. Jeg vil påstå at det har skjedd mer for akevitten i Norge de siste ti årene enn de siste 100 årene til sammen. Og den samme utviklingen opplever resten av Norden, opplyser Steffensen.

GYLNE DRÅPER: Akevittsmaking med Arnt Steffensen i puben på Manglerudhjemmet, kåret av Kost- & ernæringsforbundet til Oslos beste sykehjemspub. Foto: Elisabeth Strøm
GYLNE DRÅPER: Akevittsmaking med Arnt Steffensen i puben på Manglerudhjemmet, kåret av Kost- & ernæringsforbundet til Oslos beste sykehjemspub. Foto: Elisabeth Strøm Vis mer

Man skal ikke langt tilbake i tid før akevitt var et brennevin som ikke hadde det beste ryktet, minner han om.

- På 80-tallet hadde vi bare et titalls akevitt-typer å velge imellom på Vinmonopolet. I dag har vi over 200!

I boka forteller han med glimt i øyet også om den gylne råvaren bak den norske akevitten: Poteten. Den nøye utvalgte poteten. 20 000 tonn i året, for å være nøyaktig.

- Det heter seg at akevitten er laget av «spesielt utvalgte poteter». Joda, det stemmer, men ikke slik mange tror. Potetene som velges ut er de som ikke er av en kvalitet som gjør at de kan selges som matpoteter. De kan ha vært utsatt for råte eller frost, ha fått skader under innhøstning, være for små eller for store.

Det viktigste er at potetene fremdeles inneholder stivelse. Stivelse kan gjøres om til sukker, og sukker kan gjøres om til alkohol.

Halvparten selges til jul

- Til en viss grad er det fremdeles slik at de fleste drikker akevitt i november og desember. Rundt halvparten av all akevitt som selges på polet selges før jul, opplyser Steffensen, som selv gjerne bruker akevitt som brennevin i cocktails.

Og det behøver ikke å være så komplisert:

- Prøv en akevitt tonic istedenfor gin tonic. Bruk en blank taffelakevitt, og bland med tonic og kanskje en agurkskive.

NORDENS DRUE: 20 000 tonn poteter blir til akevitt årlig i Norge. Foto: Shutterstock
NORDENS DRUE: 20 000 tonn poteter blir til akevitt årlig i Norge. Foto: Shutterstock Vis mer

Ikke bare destilleres og rektifiseres det nå mer akevitt, men det drikkes også mer akevitt enn på lenge, skal vi tro Steffensen.

- Mens brennevinskonsumet generelt i Europa går nedover, øker akevittens popularitet. Kanskje henger det sammen med at mange er blitt mer bevisste, og drikker øl og akevitt til norsk tradisjonsmat, sier den opprinnelig utdannede kokken, som til daglig jobber som leder av Kost- og ernæringsforbundet.

Nylig kåret forbundet den beste sykehjemspuben i Oslo. Vinneren befant seg på Manglerudhjemmet, og premien ble en akevittsmaking ved forbundslederen selv bak bardisken.