NATTVERDEN: Leonardo da Vincis legendariske maleri finnes i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Foto: NTB Scanpix
NATTVERDEN: Leonardo da Vincis legendariske maleri finnes i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano. Foto: NTB ScanpixVis mer

Mysteriet rundt Jesus' siste måltid blir stadig større

Det skjedde noe mystisk med brødet Jesus spiste som siste måltid

- Da Jesus inntok Nattverden, var drikken viktigere enn maten, sier matkulturverner Bodil Nordjore.

(Dagbladet): Et av de mest beryktede og avbildede maleriene i verden viser Jesus og disiplene hans innta det siste måltidet, på skjærtorsdag for 2000 år siden. Siden Leonardo da Vinci ferdiggjorde maleriet i 1498, har utallige kunstnere malt sine egne versjoner av scenarioet, noe som har skapt fascinasjon hos amerikanske forskere. For ifølge undersøkelsen gjengitt av forskning.no har Jesu siste måltid vokst og vokst.

– Vi tok de 52 mest berømte maleriene av den siste nattverden og analyserte størrelsen på rettene, brødet og tallerkenene i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på hodene i maleriene, forteller professor Brian Wansink.

Brian Wansink er leder av Food and Brand Lab på Cornell University i USA og hans bror, Craig Wansink, er professor i religionsvitenskap ved Virginia Wesleyan College. De to forskerbrødrene foretok analysen ved hjelp av datateknologi, som ga mulighet for å skanne, snu og regne på de forskjellige gjenstandene i maleriene.

Ifølge undersøkelsen har rettene i løpet av de siste 1000 årene vokst med 69 prosent, tallerkenene med 66 prosent og brødet med 23 prosent, sammenlignet med hodene til Jesus og disiplene.

– I de siste tusen årene har vi sett en dramatisk stigning i produksjon, tilgjengelighet, sikkerhet, mengde og prismessig tilgjengelighet av mat. Siden kunsten imiterer livet, tror vi at disse endringene har vært reflektert i maleriene av historiens mest berømte måltid, sier Brian Wansink i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten.

Beskjedne porsjoner var forbilledlig

– Matporsjoner i kristendommens historie kan sees i sammenheng med andre sentrale aspekter i religionen. Opprinnelig var det stor vekt på det positive rundt fattigdom, forteller Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap på UiB.

EKSPERT:  Professor Dag Øistein Endsjø. Foto: UIB
EKSPERT:  Professor Dag Øistein Endsjø. Foto: UIB Vis mer

Endsjø forteller videre at Jesus sin egen fattigdom ble vektlagt, og at rikdom ble sett på som et hinder for å komme til himmelen. Det var forventet at alle kristne skulle gi det man hadde til menighetene, og dermed ble beskjedne porsjoner også forbilledlig.

– Porsjonsstørrelse speiler også forestillinger om fysisk udødelighet, idet dette var noe mennesket ble ansett for å ha hatt opprinnelig i Edens hage. Noen av de mest hellige menn og kvinner forespeilte denne udødeligheten med nesten perfekte kropper, og et av tegnene på deres hellighet var nettopp det at de knapt behøvde å spise.

Et festbord med minimalt med mat på Jesu tid, var altså et tegn på helligheten til de som satt ved bordet, men med tanke på hvordan kunsten etter hvert speilet kirkens økte rikdommer, og stadig mer ble finansiert av rike mennesker, var det kanskje greit for disse velstående menneskene at de ikke ble minnet på helligheten rundt fattigdom.

– Ved å fremstille Jesus og disiplene med overfylte bord, ble de mer som de rike som betalte for disse maleriene, og de rike som primært skulle se disse bildene. Når de velstående fikk bestemme, var det jo greit å vise at Jesus var mer som dem, og at rikdom var det forbilledlige, sier Endsjø om de økte matporsjonene.

Skeptisk til undersøkelsen

– Premisset undersøkelsen ved Cornell University bygger på, er i utgangspunktet problematisk. Det forutsettes at et kontemplasjonsmotiv, som påskemåltidet var, gjenspeiler faktiske måltidspraksiser i perioden det ble malt. Slik er det ikke, forteller Per Sigurd Styve, førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiO.

EKSPERT: Førsteamanuensis Per Sigurd Styve. Foto: UiO
EKSPERT: Førsteamanuensis Per Sigurd Styve. Foto: UiO Vis mer

Styve fremholder at fremstillinger av Nattverden i middelalderen og renessansen ofte bare viste brødet og vinen, som var et tilstrekkelig symbol på Kristi blod og legeme. At bordet kan bugne av mat og drikke i malerier fra senere perioder, som i barokken, handler snarere om endringer i kunstneriske konvensjoner og estetiske idealer, hvor symbolske betydninger har måttet vike for demonstrasjoner i kunstnerisk ferdighet.

– Å gjengi kjøtt, fisk og frukter på detaljert og realistisk vis er svært krevende, og utviklet seg derfor til en selvstendig genre på 1500-tallet, og kan ha hatt innflytelse på nattverdmotivet. Men disse bildene sier oss fint lite om historisk utvikling når det gjelder endringer i kosthold, mener Styve.

Vinen var viktigere enn maten

Bodil Nordjore, matekspert og matkulturverner, sitter på en annen teori til hvorfor matporsjonene i Nattverden har økt og økt. Hun mener det er viktig å sette bildet inn i en historisk sammenheng:

- I Nattverden, som var Jesu siste måltid, var drikken viktigere enn maten. På den tiden drakk de til ære for Jesus Kristus, for god avling og god helse i familien. Og i mange hundre år var det faktisk lovpålagt å drikke.

Et annet perspektiv Nordjore ønsker å få fram, er at i nyere tid har vi mye bedre råd. Overflod og velstand blir symbolisert gjennom raushet og store porsjoner, og vi ønsker å bruke måltidet som status og prestisje gjennom hva vi serverer.

FØR OG NÅ: - Da Jesus inntok sitt siste måltid, var drikken viktigere enn maten, sier Bodil  Nordjore. Foto: Privat
FØR OG NÅ: - Da Jesus inntok sitt siste måltid, var drikken viktigere enn maten, sier Bodil  Nordjore. Foto: Privat Vis mer

– Et gammelt ordtak heter ”mat og tørre kleder skal man have, den som over fjellet har fare”. Det er jo et symbol på rikdom og status. I ordets rette forstand, så er det maten vi bruker mye ressurser på, fordi vi har økonomien til det. Maten har fått en stor sosial funksjon, avslutter hun.

Les også:

Hevder å ha oppdaget en annen kvinne under Mona Lisa

En nylig dekodet 1200 år gammel tekst utfordrer historiene om Jesus

Menyen du trenger til hele påskeuka

GOD MED TALL? Denne gåten klarte kinesiske skolebarn på få minutter, ifølge Gaute. Gjør du? Video: Gaute Berg Næss Vis mer