Anmeldelse av Kafé Oslo

- Det sto grillet, ikke kremert?

Det er noen kapitler siden Kafé Oslo på Litteraturhuset hadde godt rykte.

POPULÆRT: Uteserveringen til Litteraturhuset var smekkfull. Både av sultne og tørste.
POPULÆRT: Uteserveringen til Litteraturhuset var smekkfull. Både av sultne og tørste. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Det fins ingen kjærlighet mer oppriktig enn kjærligheten til mat. Hvem sa det? Fredag så avventende på Robinson.

- Vel, siden vi er her nå, altså på Litteraturhuset, vil jeg tro det er en eller annen genierklært forfatter, sa Robinson.

- George Bernhard Shaw, sa Fredag. – Og jeg er tilbøyelig til å gi ham rett. Jeg gleder meg. For sist vi var her, var vi vel veldig begeistret? Robinson nikket. Dessverre skulle ikke det skje denne gang.

En varm bris fikk det irrgrønne løvverket i de gamle, store trærne i Slottsparken til å rasle svakt, og på uteserveringen til Litteraturhuset var det smekkfullt. Både av sultne og tørste. Mellom dem løp et par servitører på kryss og tvers. Den ene av dem, svært blid, men med relativt dårlig utviklet korttidshukommelse, satte to glass Chablis på bordet og anbefalte varmt dagens tre-retters: Grillet lammespyd, dagens kjøtt (fransk vårkylling med jordskokkpuré og spisskål), eller dagens fisk (kveite med blomkålpuré, reddik, nepe og beurre noisette), og ferskenpannacotta til dessert. Robinson og slo til, mens Fredag gikk for en à la carte/dagens meny-kombo: dampede blåskjell til forrett, kveite fra dagens meny til hovedrett og oster til dessert.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.