Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Plantebasert

Det store kjøttskiftet

KOMMENTAR: Frykten for revolusjoner er overvurdert.

LAGELIG TIL FOR HUGG: Det grønne skiftet griper inn i absolutt alle bransjer. Også matbransjen. Foto: Shutterstock
LAGELIG TIL FOR HUGG: Det grønne skiftet griper inn i absolutt alle bransjer. Også matbransjen. Foto: Shutterstock Vis mer

Frykten for revolusjoner er overvurdert. Alle som leser dette har allerede vært gjennom mange. Tenk så langt tilbake du klarer - og se for deg ditt første møtet med en bank og betaling av regninger. Eller en telefon. TV. Penger. Musikk. Kamera. Trening. Shopping. Aviser. Bøker.

Endringene på disse områdene skyldes selvsagt digitaliseringen. Den drivkraften vil selvsagt gjøre seg gjeldende framover også. Men, nå gjør en ny megakraft seg gjeldende. Den vil drive fram nye dramatiske forandringer - og det handler om hensynet til kloden.

Vi sliter ut begrep etter begrep her (til vi blir luta lei), men naturvern, miljøvern, bærekraft, klima og sirkulærøkonomi handler i bunn og grunn om det samme.

Hva med maten? Jo, matprodusentene er for lengst i ferd med å posisjonere seg for det som kommer. Særlig knives det om å skape gode, kjøttliknende produkter, såkalte kjøtterstatninger.

Det er allerede tre år siden Nortura lanserte Meatish, en serie kjøttetterlikninger (kjøttdeig, kjøttboller etc). I fjor lanserte det tradisjonelle ku-selskapet Tine vgtr - også en serie med vegetarprodukter. Tine har tidligere laget fløteerstatninger med kokos og raps (så kan man diskutere hvor klima-bærekraft-miljøvern-smart det er). Og på kort tid har vi fått høre at Nestlé selger seg ut av den spanske kjøttgiganten Herta - og at kjøttprodusenten Fatland satser millioner på produksjon av vegetarmat.

Ja, vi går mot Det store kjøttskiftet, kan det se ut som.

Og bransjen skal ha honnør! Veldig ofte er det lett å latterliggjøre akterutseilte bedrifter i etterpåklokskapens lys. En yndet øvelse er å peke på bedriftenes manglende omstillingsevne - og at de «ikke skjønte hvilken business de var i». For eksempel: Gutta som livnærte seg av å skjære ut isblokker på Sognsvann gikk raskt konkurs da kjøleskapet kom. De tenkte de var i isblokk-businessen, men var jo i holdbarhetsbransjen. De kunne (i prinsippet) begynt å selge kjøleskap da de så dette komme.

Det samme gjelder dagens bensinstasjoner: De må ikke tro de jobber i bensin-bransjen - de jobber i service-langs-veien-bransjen. Og kjøttforedlingsbransjen jobber med mat - ikke kjøtt. De har skjønt det.

Og det skal de være glad for. Det er nemlig ingen grunn til å tro at endringene bremser opp. Snarere tvert i mot. Farten akselererer.