TRE ÅRS TØRKE: Piket Bo-berg nord for Cape Town skulle ha vært en velfylt dam. Slik så den ut for tre uker siden. Foto: NTB Scanpix
TRE ÅRS TØRKE: Piket Bo-berg nord for Cape Town skulle ha vært en velfylt dam. Slik så den ut for tre uker siden. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vannkrise i Cape Town

Dette er ikke en ørken, men et av storbyens vannreservoarer

Cape Towns kritiske vannmangel er utsatt noen måneder, men en sørafrikansk politiker mener byens utfordring kan sammenliknes med 11. september.

(Dagbladet): Etter tre år med tørke advarer myndighetene i Cape Town at byen holder på å gå tom for ferskvann. På «Dag null» vil reservoarene og vannkildene kun ha 13,5 prosent kapasitet.

Dette er dagen staten kan bli tvunget til å stenge av de fleste av vannkranene, og innbyggerne må over på et strengt rasjoneringssystem.

Allerede nå har byens innbyggere begynt å lagre vann i krukker som de fyller opp ved lokale vannkraner. De som har råd, borer små brønner i hagen hvor de lagrer privat vann, mens noen hoteller har investert i dyre avsaltingsanlegg for å gjøre det mulig å drikke havvann, melder Business Insider.

- Overgår alt en stor by har måttet møte

«Dag Null» ble estimert til å inntreffe i midten av april, og deretter flyttet til starten av mai. Men grunnet nedgang i vannforbruk sier myndighetene at dagen kan bli flyttet helt til 27. august. På dette tidspunktet er det regntid i Cape Town, så da kan det være byen unngår vannkrisen fullstendig i år.

MÅ SPARE: Cape Towns 3,7 millioner innbyggere har lært seg å være svært økonomiske med vannet. Foto: NTB Scanpix
MÅ SPARE: Cape Towns 3,7 millioner innbyggere har lært seg å være svært økonomiske med vannet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

– Så lenge vi fortsetter å spare på vannet, kan vi unngå «Dag null» i år. Men vi kan ikke forutse hvor mye det vil regne. Får vi mindre regn, så lite som i fjor, eller mindre, står vi fortsatt i fare for å møte «Dag Null» tidlig i 2019, sa byens ordfører, Ian Neilson nylig, ifølge ABC News.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det amerikanske nettstedet meldte sist søndag at innbyggerne pustet lettet ut for en stakket stund, da en storm avstedkom regnbyger. Det er imidlertid langt unna å redde storbyen fra vannkrisen som har rammet millionbyen. ​

Skulle «Dag null» inntreffe, har den sørafrikanske politikeren Helen Zille uttalt at det kan bli like ille som 11. september.

«Jeg tror myndighetene vil klare å skaffe folk nok drikkevann, men hva gjør de når toalettene slutter å virke?» Sveinung Sægrov, professor ved NTNU

– Denne utfordringen overgår alt en stor by har måttet møte i verden siden andre verdenskrig eller 11. september. Når det underjordiske vannrørnettet blir stengt, tviler jeg på om det er mulig for en by på størrelse med Cape Town å distribuere nok vann til innbyggerne med bare egne ressurser, skrev hun i en kommentar i slutten av januar i Daily Maverick.

Frykter ikke tap av menneskeliv

Sveinung Sægrov, professor i vann og avløpsteknikk ved NTNU, mener at selv om vannkrisen kan oppleves like alvorlig som 11. september, så tror han ikke det vil føre til store tap av menneskeliv. Men han ser for seg at «Dag Null» vil gi store sanitære og helsemessige utfordringer.

EKSPERT: Professor Sveinung Sægrov ved NTNU
EKSPERT: Professor Sveinung Sægrov ved NTNU Vis mer

– Jeg tror myndighetene vil klare å skaffe folk nok drikkevann, men hva gjør de når toalettene slutter å virke? Får man ikke transportert avløpsvann, oppstår det smittefare, sier han.

For å avverge krisen i et lengre perspektiv mener professoren det vil bli nødvendig å øke resirkuleringen av vann. Det kan gjøres ved å rense avløpsvann slik at det kan brukes til vannforsyning eller til bruksvann som ikke krever drikkevannskvalitet.

En annen mulighet er avsalting av sjøvann. Begge metodene krever kostbare tekniske løsninger, men blir allerede brukt i Beijing og Singapore.

– Cape Town er ikke en fattig by, og vil nok ha ressurser til å gjennomføre dette i en større skala. Men det vil ta tid å få på plass.

Grunnet klimaendringene, tror Sægrov at Cape Town bare er en av flere storbyer som kommer til å oppleve vannkrise de kommende åra. Han påpeker at sørlige deler av Europa, som Portugal og Spania, allerede har begynt å merke dette.

– Men ingenting tyder på at liknende vil skje i Norge, snarere tvert imot. I vår del av verden vil det bli mer enn nok nedbør, sier han.

– I kø for vann

Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, har bodd og jobbet i Sør- Afrika i flere år. I slutten av februar var hun i Cape Town og opplevde vannkrisen med egne øyne. Hun beskriver situasjonen som alvorlig.

ALVORLIG: Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp opplevde vannkrisen i Cape Town med egne øyne.
ALVORLIG: Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp opplevde vannkrisen i Cape Town med egne øyne. Vis mer

– Det er en millionby som er i ferd med å gå tom for vann. Folk har nesten ikke vann i kranene, og må ut og stå i kø for å hente kildevann. Her er det strenge restriksjoner på hvor mange liter man kan ta med seg per familiemedlem per dag, og områdene er bemannet med politi for å hindre krangling og slåssing.

Hun sier det er uvanlig å se mennesker i en velfungerende og rik by stå i kø for å hente vann.

– Folk i gata har fortalt meg hvordan dette har lært dem viktigheten av vann.

Kirkens Nødhjelp jobber ikke direkte med vannkrisen i Cape Town, men for å lære opp sine partnere til å holde egne myndigheter ansvarlig. I tillegg til minkende nedbør, mener hun dårlig forvaltning av naturressurser er en av hovedårsakene til krisen.

– I Norge bruker vi drikkevann i do, fordi vi har nok av det. Men i Cape Town, som har fysisk mangel på vann, kreves det planlegging og kritisk bruk av drikkevann på en helt annen måte. For eksempel trenger man ikke bruke drikkekvalitet til å vanne frukt- og vingårder. Jordbruket har også brukt enorme ressurser med vann, mye mer enn hva som har vært bærekraftig de siste åra. Fordi Cape Town har havet lett tilgjengelig, mener Helland at avsaltingsanlegg vil kunne dempe krisen.

Hun forteller at dette også er noe byen holder på å bygge ut, men at det krever en svært kostbar og innfløkt teknologi.

– Dette vil nok kunne fikse noen av symptomene, men det grunnleggende problemet er forvaltning av et knapphetsgode, understreker hun igjen. Om «Dag Null» kan bli like alvorlig som 11. september, mener generalsekretæren er å overdrive, men at den i verste fall kan føre til at skoler og sykehus må stenge.

– Jeg tror ikke denne vannkrisen vil føre til at mange folk vil dø i Cape Town. Såpass tro har jeg på myndighetene, og at de vil klare å ivareta liv og helse.

– Øke reservoarene

SER TO MULIGHETER: Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
SER TO MULIGHETER: Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Vis mer

Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, mener vannkrisen i Cape Town er et sammensatt problem. I tillegg til at klimaendringer har ført til mindre nedbør, har byen hatt en rask befolkningsvekst de siste åra. Han tror også at tørke i forbindelse med El Niño-episoden for noen år tilbake, kan ha forverret situasjonen ytterligere.

– Nå har byen to muligheter. Enten å øke vannreservene sine, eller å redusere forbruket. Å bygge flere demninger og øke reservoarene kan hjelpe en periode, men når det gradvis blir mindre nedbør vil dette ha begrenset effekt, sier han.

I likhet med byens ordfører påpeker Furevik at regnsesongen i juni, juli og august kan utsette krisen.

– Men trenden er at mange tørre områder som Cape Town vil få stadig mindre vann. Han er enig med både Sægrov og Helland om at det er lite sannsynlig at folk vil dø av mangel på drikkevann. Derimot påpeker også han at vannmangel vil gi dårligere sanitære forhold, noe som igjen øker sannsynligheten for sykdom og epidemier.

– Slike kan selvsagt være dødelige. I tillegg er det noen som peker på risiko for voldelige konflikter rundt de stadig knappere vannressursene.

Hege Hisdal, hydrolog og klimakoordinator ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), mener krisen i millionbyen skyldes flere år med tørke kombinert med befolkningsvekst. Hun forteller at byen for det meste bruker overflatevann, men tror ikke boring etter grunnvann er en varig løsning.

EKSPERT: Hege Hisdal i NVE
EKSPERT: Hege Hisdal i NVE Vis mer

– Så lenge forbruket er høyere enn tilgangen, vil også grunnvannet tappes og synke etter hvert. Cape Town må nok se etter andre måter å spare vann på, som resirkulering. Man må også få ned klimagassutslippene, ettersom klimaendringer vil gjøre områder med lite vann enda mer utsatt for tørke, sier hun.

– Hva tror du konsekvensene av denne krisen kan bli?

– I ytterste konsekvens vil det gå utover helsa til folk. Vi er helt avhengig av vann, og lite tilgang gjør ofte at vannet blir av dårligere kvalitet. Langvarige tørker kan også gi varige skader på økosystemer.