UNDERJORDISK GARTNER:  Christopher Rodriguez og kona Julie kleiva driver Tåsen Microgreens i en kjeller på Bjølsen. De spiselige plantene sendes direkte fra kjelleren i Oslo ut til kundene og kan spises noen timer etter innhøsting. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
UNDERJORDISK GARTNER:  Christopher Rodriguez og kona Julie kleiva driver Tåsen Microgreens i en kjeller på Bjølsen. De spiselige plantene sendes direkte fra kjelleren i Oslo ut til kundene og kan spises noen timer etter innhøsting. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Tåsen microgreens gartneri i Oslo:

Driver Norges første underjordiske gartneri

Leverer mat til restauranter fra en kjeller under bakken midt i Oslo. 

- Her inne er det, sier Christopher Rodriguez og viser vei inn en dør og ned en trapp fra en shabby bakgård på Bjølsen i Oslo.

I et nakent kjellerlokale under bakken dyrker Rodriguez og kona Julie Kleiva bittesmå spiselige planter (microgreens) som kan høstes etter bare to uker.

Sammen driver de Tåsen Microgreens, Norges første gartneri under jorda.

Konseptet er kjent fra stadig flere storbyer, for eksempel «Growing Underground» i London.

Maten fraktes direkte fra stativene og ledlampene i dypet til kundene som selv kan høste maten.

Etterspørsel

Foreløpig er det nesten bare restaurantgjester i Oslo som får gleden av urtene med intens smak og farge, men det kan snart forandre seg.

- Mange vil kjøpe. Vi håper å kunne levere til vanlige kunder snart, sier Rodriguez, som er i samtaler både med spesialforretninger, leverandører av matkasser og arbeidskolleger som vil slå seg sammen om abonnement.

UTVIDER: Tåsen Microgreens startet i en kjeller på Tåsen for halvannet år siden. Da parets kjeller ble for liten flyttet de til Bjølsen. Nå utvider den lille plantefabrikken igjen og er på flyttefot  i Oslo. Hyperlokal matproduksjon spås å være en del av løsningen på storbyenes matvarebehov i framtiden. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
UTVIDER: Tåsen Microgreens startet i en kjeller på Tåsen for halvannet år siden. Da parets kjeller ble for liten flyttet de til Bjølsen. Nå utvider den lille plantefabrikken igjen og er på flyttefot  i Oslo. Hyperlokal matproduksjon spås å være en del av løsningen på storbyenes matvarebehov i framtiden. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Bedriften ble startet i deres egen kjeller på Tåsen til kjelleren ble for liten og de fikk nye lokaler i nabobydelen. Nå er bedriften igjen på jakt etter nye, større lokaler.

På halvannet år er den lille plantefabrikken blitt et levebrød for de to.

- Julie jobber nå bare med dette. Jeg har sagt opp jobben min i Norsk Landbruksrådgivning for å satse hundre prosent fra nyttår, sier Christopher Rodriguez.

KORIANDER: Microgreens av koriander er en av de meste populære krydderplantene fra Tåsen Microgreens. På toppen ses frøene, som etterhvert faller av. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
KORIANDER: Microgreens av koriander er en av de meste populære krydderplantene fra Tåsen Microgreens. På toppen ses frøene, som etterhvert faller av. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Bedriften, som har fått støtte fra Innovasjon Norge, leverer nå et par hundre kasser med microgreens i måneden. Kundene er restauranter som Dinner, Nodee, Statholdergaarden og Hos Thea, pluss profesjonelle aktører som Kulinarisk Akademi.

I nye lokaler er målet å øke produksjonen vesentlig. Planen er også å forsøke med spesielle salatsorter og spiselige blomster.

15 arter

Det underjordiske gartneriet produserer 15 ulike arter microgreens. De mest populære er rød reddik, koriander, knutekål og shiso, sistnevnte en art i myntefamlien som spås å bli den neste store krydderurten.

- Smak, sier Rodriguez, og kniper av noen blader. Smaken er intens, som hos de andre bittesmå plantene i kassene rundt.

INTENSE FARGER: Microgreens egner seg både som smaksforsterker og som dekorasjon på matretter. De små plantene har ofte intense farger. Her shiso, en plante i myntefamilien. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
INTENSE FARGER: Microgreens egner seg både som smaksforsterker og som dekorasjon på matretter. De små plantene har ofte intense farger. Her shiso, en plante i myntefamilien. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Studier av microgreens viser at de små plantene ofte har flere næringsstoffer og antioksydanter enn større artsfrender. Det samme gjelder minigrønnsaker, som minispinat.

Microgreens av rødkål har ifølge amerikanske Nutritionfacts.org seks ganger høyere konsentrasjon av C-vitamin og 69 ganger så mye K-vitamin. De spiselige plantene kan dyrkes hele året, under konstante temperatur-og lysforhold. Urtene blir like smaksrike og sunne dyrket under ledlys langt under bakken som i et tradisjonelt gartneri.

Kunnskap om lys

Spørsmålet er: Hvorfor driver ikke flere med dette?

- Det er fullt mulig å gjøre det i småskala hjemme. Mange prøver seg også profesjonelt, men ikke alle kommer så langt. Man må forstå hvordan lyset virker inn på plantene, sier Rodriguez, som ved hjelp av lys kan styre både vekst og plantenes farge.

Rodriguez er spesialist på lysets innvirkning på planter.

RØD REDDIK: Noen planter er naturlig røde, andre kan bli det ved at Rodriguez blander lyset på en spesiell måte. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
RØD REDDIK: Noen planter er naturlig røde, andre kan bli det ved at Rodriguez blander lyset på en spesiell måte. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Noen planter trives i en type lys, andre i andre typer lys. Det er viktig å styre lyset slik at vi unngår strekningsvekst. Plantene må forbli små, og tette, sier Rodrguez.

Bomberom og tunneler

I London dyrkes mat i bomberom fra krigens dager under byen, på samme måte som Tåsen Microgreens gjør i Oslo. På kort tid er firmaet Growing Underground i London blitt en aktør å regne med.

DYRKER I HØYDEN:  Christopher Rodriguez ulikt lys til ulike planter. Noen trives best under rødt lys.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
DYRKER I HØYDEN:  Christopher Rodriguez ulikt lys til ulike planter. Noen trives best under rødt lys.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Mye av det samme skjer i andre deler av verden, der urbane plantefabrikker med såkalt «vertical farming» er i ferd med å bli stort. Man regner med at det finnes oppunder 500 slike fabrikker i verden, og tallet er økende.

Det urbane landbruket regnes som svært miljøvennlig. Urtene setter ikke fotavtrykk og forårsaker ingen utslipp. Maten dyrkes under ledlamper, på kortere tid enn det ville tatt på en gård.

Svenskene har tatt første spadetak for skyskaperen Plantagon, hvor en del av bygningen skal brukes til kontorer, en annen til å dyrke kål. Bygningen har allerede fått navnet kålskraper.

Hyperlokal mat

Ifølge nettstedet WeUrbanist bruker en av verdens største plante­fabrikker 40 prosent mindre strøm, har 80 prosent mindre matavfall og 99 prosent mindre vannforbruk enn utendørs jordbruk

Å dyrke i høyden, på steder der mange mennesker bor, er også et svar på befolkningseksplosjonen - og matbehovet som øker dag for dag. Grønnsaker og urter som dyrkes midt i byen - eller under byen - gjør transportbehovet minimalt.

- Vi tror på dette. Om fem år kommer microgreens til å være mye større, sier Rodriguez.

Les mer: