BÆREKRAFTIG: Kiwi på Skollenborg i Kongsberg blir kjedens mest miljøvennlige butikk. Foto: NorgesGruppen
BÆREKRAFTIG: Kiwi på Skollenborg i Kongsberg blir kjedens mest miljøvennlige butikk. Foto: NorgesGruppenVis mer

Åpnet i dag:

Du ser ikke hva som er annerledes med denne butikken, men den forandrer Norge

Over hele landet bygges nå norske matbutikker etter ny oppskrift.

- Jeg kaller det en liten revolusjon, sier Jakob Rolland, miljøansvarlig i Kiwi.

Når Kiwi åpner sin nye butikk på Skollenborg i dag, er det kjedens femte - og hittil mest avanserte - miljøbutikk.

Selve bygningen er bygget i passivhusstandard med selvbærende takkonstruksjon i tre, og både betong, isolasjon og asfalt som er brukt er såkalt lavkarbon, altså produsert på en måte som kutter CO₂-utslipp i forhold til vanlig produksjonsmåte.

Selve bygget slipper ut nesten 60 prosent mindre CO₂ og bruker 35 prosent mindre strøm enn ordinære Kiwi-butikker.

- Vi har et hårete mål om å bli klimanøytrale. Da er vi avhengige av å ta både små og store grep, og dette er et av de store, sier Rolland.

En stille revolusjon i dagligvarebransjen

Ifølge Magni Fossbakken, seniorrådgiver for bygg og energisystem i Enova, er dagligvarebutikker blant de bygningstypene i Norge som bruker klart mest energi.

- Dagligvarebutikker er enormt energikrevende, spesielt når det gjelder kjøl og frys, sier Fossbakken til Dagbladet.

Hun vil ikke trekke fram en spesiell kjede, men roser alle de store dagligvarekjedene for å ha bidratt til den miljøteknologiutviklingen som har skjedd i matbutikkene de siste åra.

- Det har skjedd en enorm utvikling - bare de siste fem åra. Vi ser at teknologien strekker seg lenger hele tiden, og det kommer stadig nye løsninger og energibesparende prosesser i butikkene.

MILJØEFFEKTEN: - Fremover er byggematerialer i tre noe vi ser på som meget spennende, sier Lutnæs. Her fra Coop Prix i Valnesfjord i Nordland. Foto: Coop
MILJØEFFEKTEN: - Fremover er byggematerialer i tre noe vi ser på som meget spennende, sier Lutnæs. Her fra Coop Prix i Valnesfjord i Nordland. Foto: Coop Vis mer

Ønsket fra Enova er at dagligvarehandelen følger med og til enhver tid tar i bruk den teknologien som er mest energibesparende.

- En annen ting vi ser, og som er positivt, er at de ikke bare tenker på klimavennlige bygg, men tenker helhetlig; både når det gjelder miljø og energieffektivisering i egne bygg, samspill med andre bygg, og i transportleddet.

De viser at de strekker seg lenger.

Hver sin målestokk

Dagligvarekjedene har jobbet med ulike miljø- og bærekraftsstrategier i en rekke år.

Rema 1000 har samarbeidet med blant annet SINTEF og Snøhetta for å skape framtidas miljøbutikker. De har utviklet fire typer: Fjell, land, by og fjord, tilpasset ulike miljøer.

NY STANDARD: Slik ser Rema 1000s nye standardbutikker ut. Illustrasjon: Snøhetta / Rema 1000
NY STANDARD: Slik ser Rema 1000s nye standardbutikker ut. Illustrasjon: Snøhetta / Rema 1000 Vis mer

- Vår nye standardbutikk har opptil 50 prosent lavere energiforbruk. I tillegg til at vi har åpnet nærmere 30 slike butikker, har vi gjort tiltak i eksisterende butikker for å redusere vår totale miljøpåvirkning, sier Kaia Østbye Andresen, sjef for miljø og samfunnsansvar i Rema 1000 til Dagbladet.

Rema 1000s miljøtiltak har redusert utslippene per butikk med 59 prosent i snitt siden 2013 da også kom med sin første miljøbutikk i 2013. Til sammenligning har Kiwis nye miljøbutikk kuttet utslippene med 58 prosent.

- Coop lanserte sin første miljøstrategi i 1990. Et av målene var at vi skal ha de mest miljøvennlige butikkene, og vi har jobbet systematisk med dette siden, sier Knut Lutnæs, miljøsjef i Coop.

I en periode var alle Coops Extra-butikker Svanemerket, en nordisk miljøsertifiseringsordning. Meny har valgt en annen ordning, og alle kjedens butikker er miljøfyrtårnsertifisert - det vil si at de bruker dette styringsverktøyet i alle miljøspørsmål.

Det er rett og slett litt vanskelig å få oversikt.

- Det er kanskje ikke så viktig hvem som er først og størst, men at alle gjør noe, sier Fossbakken.

Hvilke tiltak monner mest?

- Noen år tilbake var det vanlig at kjøleskap og frysedisker var uten overdekning, sier Fossbakken.

Enova støttet i en periode tiltak som dører og lokk i kjøl- og frysedisker.

- Men nå ser vi at dette er en standard løsning i alle dagligvarebutikker og støtte er ikke lenger nødvendig.

Én ting er de nye mijøbutikkene, en annen ting er totaleffekten.

- Vi bruker miljøbutikkene for å teste ut ulike miljøtiltak. Flere av tiltakene har vi ikke bare tatt med oss neste gang vi skal åpne nytt, men vi ruller det også ut i alle eksisterende butikker, sier Rolland.

Blant tiltakene som skal videreføres til alle Kiwi-butikker, er at all takbelysning byttes til LED, alle kjøledisker, -hyller og frysedisker skal ha dør eller lokk, bruken av plug-in-disker som avgir mye varme skal minimeres, og justeringen av samspill mellom kjøl/frys og ventilasjon skal tilpasses for å begrense energiforbruket.

Tilsvarende tiltak er innført og rulles ut bredt også i de andre kjedene.

Gått på trynet

Ikke alle miljøtiltakene har vist seg å være like effektive.

- Det å bore etter bergvarme var ikke så effektivt som vi hadde håpet, sier Rolland.

GODE NABOER: Kiwi Dalgård i Trondheim forsyner 60 naboer med overskuddsstrøm. Prosjektet ble blant annet støttet av Enova. Foto: NorgesGruppen.
GODE NABOER: Kiwi Dalgård i Trondheim forsyner 60 naboer med overskuddsstrøm. Prosjektet ble blant annet støttet av Enova. Foto: NorgesGruppen. Vis mer

Solceller var heller ikke den suksessen de hadde håpet på, så dette blir heller ikke standard i alle nye Kiwi-butikker.

Beliggenhet er et nøkkelord. Det er rett og slett ikke nok sol på alle stedene Kiwi er etablert.

Kombinasjonen av bergvarme og solceller viste seg imidlertid å være god på Kiwi Dalgård i Trondheim som åpnet i september i fjor. Overskuddsvarmen fra butikken bidrar til å varme opp 60 leiligheter på nabotomten.

Dette er et av prosjektene som fikk støtte for helhetlige klimaløsninger av Enova.

Extra-kjedens svanemerking av butikker gikk heller ikke etter planen.

NY STANDARD: Om ett år åpner Kiwi en ny miljøbutikk i Hokksund utenfor Drammen. Også denne til passivhusstandard, og med blomstereng på taket. Hokksund er forøvrig stedet der den første Kiwi-butikken ble åpnet. Illustrasjon: A-Lab.
NY STANDARD: Om ett år åpner Kiwi en ny miljøbutikk i Hokksund utenfor Drammen. Også denne til passivhusstandard, og med blomstereng på taket. Hokksund er forøvrig stedet der den første Kiwi-butikken ble åpnet. Illustrasjon: A-Lab. Vis mer

I 2003 åpnet Coop verdens første svanemerkede butikk, Coop Prix På Elverhøy i Tromsø. I åra som fulgte svanemerket de en rekke butikker, og i 2008 var Extra-kjeden verdens første svanemerkede kjede.

- I en periode hadde vi 70 svanemerkede butikker. Men vi fikk ikke den responsen vi håpet på, så vi koblet av svanemerkingen på flere butikker, sier Lutnæs.

Han presiserer at de fortsatt bruker Svanemerkets kriterier i ulike avtaler og kravspesifikasjoner for butikkene, selv om de ikke lenger bruker merkeordningen.