GODT EGNET: Restaurant Einer passer til lavmælte samtaler, men dyr pris og litt vinglete matopplevelser gjør at det blir terningkast fire.
GODT EGNET: Restaurant Einer passer til lavmælte samtaler, men dyr pris og litt vinglete matopplevelser gjør at det blir terningkast fire.Vis mer

Sentrumsrestauranten satser friskt:

Dyrt, rart og strålende service: - Måltidet ble en humpetittentur

Nyåpnede Restaurant Einer ble en underlig opplevelse.

Dyrt, rart og strålende service: - Måltidet ble en humpetittentur

Når du betaler 3650 kroner for et måltid for to, bør du se fram til å slå stiften av lykke.

Har Restaurant Einer lagt lista høyt nok for seg selv?

Robinson sto utenfor en skjult oase av en bakgård i Kvadraturen i Oslo, med øyenbryn formet som en V. Også Fredag hadde et ettertenksomt ansiktsuttrykk.

- Prisnivået er i hvert fall høyt. Spørsmålet er: Føler vi oss så euforiske som vi burde etter å ha bladd opp 3650 kroner for en middag?

Tre timer tidligere: De hadde trålet smålugubre sentrumsgater på jakt etter riktig adresse. Og der, mellom en kåpeforretning og en mynthandler, lå det hyggelige inngangspartiet – en portal, som via et indre gårdsrom ledet til en grønnmalt dør omgitt av funklende lanterner. Vel innenfor den befant de seg inne på kjøkkenet til hovedstadens siste tilskudd innen ny nordisk cuisine.

- Velkommen til Restaurant Einer, hilste betjeningen med en entusiasme og et servicenivå som skulle holde seg på topp kvelden igjennom.

UJEVNT: Maten er ujevn på den ambisiøse restaurant Einer.
UJEVNT: Maten er ujevn på den ambisiøse restaurant Einer. Vis mer

- «Animalia» eller «Botanica», det er spørsmålet, sa Robinson og tittet opp fra menyens to alternativer: et fire- eller seksretters måltid med innslag av fisk og kjøtt, eller tilsvarende serveringer i vegetarisk versjon.

Begge endte opp med å bestille den dyriske menyen, seks retter, med dertil hørende vinpakke. Interiøret var preget av lune tresorter, naturfarget lær og modernistisk kunst. Tilsynelatende høy kvalitet i alle ledd, helt ned til håndsåpa på toalettet. En appetittvekker bestående av en fiffig kake bakt på løkavskjær med kjernemelk og frisk løpstikke, kombinert med en skvett sørafrikansk Chenin Blanc, skrudde forventningene ytterligere opp.

Derfra skulle måltidet bli mer av en humpetittentur.

- Blåskjell og kantarell i en suppe av mais … Det er som tre ulike verdener møtes uten å skape en helhet som er større enn komponentene, smattet Robinson under første forrett.

Her er bilder fra restauranten (som ikke blir tatt under anmeldelsesbesøket).

En bit kongekrabbe glasert med grønn pepper lovet bedre, men smaken forsvant litt i alt det syrlige tilbehøret: erter, zucchini, hylleblomst og fennikel. Et vidunderlig surdeigsbrød med hjemmekjernet smør ankom som hvilerett og fikk smilene tilbake, godt hjulpet av en amerikansk Chardonnay fra Sandhi.

- Og her ja, endelig en rett som gjør inntrykk. Såpass at jeg vil gå og smatte på den i flere dager, erklærte Robinson over et stykke habilt grillet piggvar i skummende saus av røkt kolje.

- Her fungerte også tilbehøret bedre til helheten, nikket Fredag og skrapet opp siste rest av nypotetsalat farget irrgrønn av ramsløk.

SUPER SERVICE: Restuarant Einer får skryt av god service gjennom hele måltidet av Dagbladets anmeldere.
SUPER SERVICE: Restuarant Einer får skryt av god service gjennom hele måltidet av Dagbladets anmeldere. Vis mer

Etter en forglemmelig bit gresskar gratinert i Västerbotten-ost med en saus av fermentert bygg, såkalt koji, samt en floral, men litt spinkel Rhône-vin av roussanne-druen, ankom endelig kjøttet: Okseribbe fra Horgen gård, med ragu lagd på samme dyrs nakke, og en saus av …

- Marg og flatøsters?! Hva er dette? Restaurant Einers fortolkning av surf n’ turf, undret Robinson.

Det mineralske innslaget av sjø midt i en rustikk kjøttrett med bløt og fyldig fransk Malbec fra Cahors i glasset, traff ikke ganens G-punkt. Tvert imot.

- Jeg prøver, smaksløkene mine prøver, men jeg får det ikke helt til å stemme. Jeg sitter igjen med et inntrykk av worlds colliding i flere deler av dette måltidet, oppsummerte Fredag.

Desserten var god, men ikke spektakulær. Sorbé på kjernemelk. Frosne bringebær. Ristede mandler. Greit nok. Med intens dessertvin til, en La Quintessence med duft av tørket frukt fra Jurancon.

De skottet omkring seg i restauranten som nå var i ferd med å fylles opp av lavmælt konverserende par og familier som var ute for å feire runde år. Lokalet ville kledd jazzmusikk, men ut av høyttalerne strømmet Cranberries og andre gufs fra 90-tallet. Kaffe fra Tim Wendelboe og et par hjemmebakte småkaker var ikke nok til å vippe totalen opp i det høyere sjikt.

- Vi snakker altså ikke fem stjerner?

Fredag så på Robinson med V-øyenbrynene da de sto utenfor, litt for mange kroner blakkere.

- Nei. Fire stjerner, maks. Det er åpenbart at Restaurant Einer har ambisjoner, men når regninga er større enn matopplevelsen, slår man ikke stiften av lykke.

Fredag nikket.

- Såpass bør vi faktisk kunne forvente: En akrobatisk eufori i kroppen på hjemveien.