ROUNDUP: Det kjemiske stoffet glyfosat markedsføres bland annet gjennom varemerket Roundup. Eieren av Roundup heter Monsanto og skal i disse dager slåes sammen med tyske Bayer. Det gjør at de vil ha kontroll på hvert fjerde frø i verden. Foto: Produsenten
ROUNDUP: Det kjemiske stoffet glyfosat markedsføres bland annet gjennom varemerket Roundup. Eieren av Roundup heter Monsanto og skal i disse dager slåes sammen med tyske Bayer. Det gjør at de vil ha kontroll på hvert fjerde frø i verden. Foto: ProdusentenVis mer

Monsanto blir større

Eieren av dette ugress­middelet er nettopp blitt den største trusselen mot maten din

De færreste kjenner til selskapene som bestemmer det du skal spise.

(Dagbladet:) Senator Bernie Sanders kalte det en «trussel mot alle amerikanere». Demonstranter kaller sammenslåingen et «giftermål fra helvetet».

Eieren av dette ugress­middelet er nettopp blitt den største trusselen mot maten din

I begynnelsen av april ble sammenslåingen mellom amerikanske Monsanto og tyske Bayer godkjent av EU til store protester fra politikere, vitenskapsfolk, markedsregulatorer og aktivister. Bayer kjøper nå Monsanto for 66 milliarder dollar.

Organisasjoner over hele verden har lenge advart mot sammenslåingen mellom de to selskapene.

Så, hvorfor skaper en sammenslåing mellom to, for allmuen, ukjente selskaper så mye brudulje?

Vel, selv om selskapene aldri selger noe til den jevne forbruker, så er sjansen for at du er en indirekte kunde forbløffende stor. Dette er nemlig selskaper som selger frø og sprøytemidler.

Den mest åpenbare innvendingen er at konkurransen på frø- og sprøytemidler blir mindre. Og bøndene frykter at prisene vil skyte i været.

GODKJENT: EU, her representert ved Margrethe Vestager, har nå godtkjent sammenslåingen av Monsanto og Bayer. Det skaper bekymring. Foto: AFP PHOTO / EMMANUEL DUNAND
GODKJENT: EU, her representert ved Margrethe Vestager, har nå godtkjent sammenslåingen av Monsanto og Bayer. Det skaper bekymring. Foto: AFP PHOTO / EMMANUEL DUNAND Vis mer

Verdens største selskap

Den miljøbevisste forbruker kjenner nok allerede til Monsanto. Selskapet er en yndet skyteskive for demonstranter verden over. Selskapet har fått rollen som Ondskapen selv blant alle onde, multinasjonale selskaper. Kritikken går først og fremst på at Monsanto selger genmodifiserte frø. Monsantos frø er utviklet til å tåle deres egne sprøytemidler. Det betyr at når åkeren er sådd med disse frøene, vil sprøytemiddelet drepe «alt annet» som måtte befinne seg på jordet.

Det bøndene frykter er å komme i et avhengighetsforhold til Monsanto. Dersom ett selskap får for mye makt, vil de i praksis bestemme hva frø og kjemikalier skal koste.

Det nye selskapet blir nå verdens største på bomullsfrø, sprøytemidler og dessuten verdens største og mektigste eier av patenter på frø som tåler sprøytemidler. Å være prisgitt ett selskap som selger patenterte frø (såkalt Roundup-ready, se nedenfor) og sprøytemidler er ingen drømmesituasjon - for andre enn dem som sitter med kontrollen.

Frykten handler i bunn og grunn om hva et monstrøst jordbruksselskap kan finne på. Kort fortalt frykter mange et selskap som får total kontroll over frø, hva som skal dyrkes, diversitet, pris, matproduksjonen - hva vi skal spise. Maten vår. Det nye selskapet vil kontrollere hvert fjerde frø som selges og like mye av sprøytemidlene.

Tydelig mønster

Denne sammenslåingen føyer seg inn i et tydelig mønster: For to år siden ble ChemChina og Syngenta ett firma. Det sveitsiske Syngenta var igjen resultatet av sammenslåingen av Novartis og Zeneca i 2000. Dow Chemical og DuPont ble i 2017 til DowDuPont.

Nå kontrollerer fire gigaselskaper mesteparten av maten som produseres i verden. Det handler altså om frø og dertil tilhørende jordbrukskjemikalier: BASF, DowDuPont, ChemChina-Syngenta og Bayer-Monsanto.

Det er ikke rart kundene skjelver. Det kan sammenliknes med at Rema slår seg sammen med Norgesgruppens Kiwi, Meny, Spar og Joker. Det er sjelden så mange sammenslåinger er godt nytt for kundene.

Man trekker kanskje på skuldrene og tenker «det var leit for bøndene». Men, man glemmer fort at prisene på Rema og Meny påvirkes av bøndenes kostnader. At prisene på frø og kjemikalier påvirker hvor mye du betaler for løk, salat, poteter, og dessuten kjøtt, fugl og fisk - trenger vi ikke å diskutere.

Nye løsninger

Monsanto har blitt et symbol på hva de internasjonale selskapene kan føre til av styggedom. Over hele verden har «March Against Monsanto» samlet tusenvis av demonstranter - også her i landet.

Alle bønder i Norge kjenner til selskapets mest kjente produkt. Det er et kjemikalie som kalles glyfosat og som markedsføres som Roundup. Det ble utviklet av John E. Franz i 1970, men patentet gikk ut i 2000 slik at andre selskap også kan selge glyfosat-preparater. Du får kjøpt det i de aller fleste hagesentre som «ugressmiddel».

I 2015 klassifiserte Verdens helseorganisasjon glyfosat som «sannsynligvis kreftframkallende for mennesker». Likevel sprøytes kjemikaliet på nær sagt alle jorder i Europa. For at stoffet ikke skal ta livet av det man dyrker, har man altså skapt Roundup-ready plantefrø.

I flere land er bruken av glyfosat svært omdiskutert. I Nederland ble det forbudt å selge til hjemmebruk i 2014. I Frankrike gikk miljøvernministeren ut og oppfordret folk til ikke å bruke glyfosat. I EU forsøkte Frankrike, Sverige og Nederland å hindre fornøyet tillatelse til å bruke stoffet i 2016, men i november i fjor ble det likevel vedtatt at stoffet skal kunne brukes i fem år til (og muligens forlenges).

Det er likevel skaden på jordlivet som nå begynner å bekymre mange bønder. Og livet i jorda, om noen var i tvil, handler like mye om livet jorda. Når jord utsettes for mye sprøytemidler og karboninnholdet synker, blir den sakte, men sikkert mindre egnet for å dyrke mat i.

Det bør bekymre noen hver.