MATTRENDER I 2018: - Trendene nå er vegetar- og bærekraftig mat, med et større innslag av grønnsaker, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund. (Foto: Saschanti17 / Shutterstock / NTB scanpix)
MATTRENDER I 2018: - Trendene nå er vegetar- og bærekraftig mat, med et større innslag av grønnsaker, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund. (Foto: Saschanti17 / Shutterstock / NTB scanpix)Vis mer

Diett i 2018

Ekspertene er enige: Snakkis-dietten er enkel og får deg ned i vekt

Hemmeligheten med å legge om kostholdet er varige endringer - og ekspertene hyller den store nyheten i 2018.

(Dagbladet): Har du startet året og kjent på at buksene er i overkant stramme, og at du helst skulle ha sett et helt annet tall på badevekta? I så fall er du langtfra alene! Flere av ekspertene Dagbladet har snakket med, er entydige på at vegetarmat er kostholdet som er fremfor alt vil være den store snakkisen i 2018 - og som gir størst effekt, både i forhold til form og helse.

Områdedirektør for psykisk og fysisk helse ved Fhi, Knut-Inge Klepp. (Foto: Privat)
Områdedirektør for psykisk og fysisk helse ved Fhi, Knut-Inge Klepp. (Foto: Privat) Vis mer

- Følgende kostholdsråd oppsummer 2018-dietten: «Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker», sier Knut-Inge Klepp, områdedirektør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet.

Han tror at flere og flere – spesielt blant yngre – vil være opptatt av et bærekraftig kosthold i 2018.

- Økt inntak av grønnsaker, inkludert alle de norske rotgrønnsakene, og noe mindre kjøttinntak er enkle grep for å få et mer bærekraftig kosthold, sier Klepp, som mener det aller beste ned i vekt-knepet er å tenke langsiktig. Raske kurer virker ikke.

Klepp anbefaler også å rydde tid til en daglig spasertur, - rask gange, gjerne en time - i tillegg til kostrådet over.

- Dette er ikke revolusjonerende nye råd og knep, men de virker – både i forhold til vekt, diabetes type 2, hjerte-kar sykdom og en rekke kreftformer i tillegg til at de fremmer god psykisk helse, sier han.

Vegetar- og bærekraftig

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, er i hovedsak imot dietter, men for et sunt kosthold man kan leve med i lengden.

- Mange blir paniske i januar og hopper kanskje på en diett for hurtig vekttap, men ender opp med å gå opp i vekt igjen like raskt. Gjør heller små, sunne endringer og grep i kostholdet, fremfor å satse på de verste ekstremdiettene, råder hun.

Granlund har også god tro på et grønnere kosthold i 2018.

Divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund. (Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet)
Divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund. (Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet) Vis mer

- Trendene nå er vegetar- og bærekraftig mat, med et større innslag av grønnsaker. Ønsker du å følge denne trenden, kan du ta utgangspunkt i de norske kostholdsrådene, som er preget av mindre rødt kjøtt, mer grønnsaker og belgfrukter.

Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men bør økes ytterligere, ifølge Helsedirektoratets nye rapport. De siste ti årene har forbruket økt med cirka 24 prosent for grønnsaker og med cirka tre prosent for frukt og bær. Fra 2015 til 2016 har forbruket av grønnsaker økt, mens det har vært noe reduksjon i forbruket av frukt og bær.

- Selv om vi spiser mer grønt, må det enda mer til for å nå det ønskede målet som er at hver og en skal få i seg minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag, sier Granlund.

Plantebasert

Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), mener at vegan eller vegetarisk, samt proteiner vil være stikkordene i 2018.

Helsefaglig rådgiver i LHL, Erik Arnesen. (LHL/Anders Bergersen)
Helsefaglig rådgiver i LHL, Erik Arnesen. (LHL/Anders Bergersen) Vis mer

- Vegetar- eller vegan-kosthold er ikke nødvendigvis «dietter», men de mest populære diettene i 2018 kommer sannsynligvis til å være plantebaserte. I tillegg ser vi at industrien stadig utvikler flere kjøttfrie alternativer, sier han.

Tine Mejlbo Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo Universitetssykehus, kjenner igjen hva Arnesen nevner.

- Vi er inne i en grønn bølge der jeg tror og håper at stadig flere vil velge et mer plantebasert kosthold og spise mindre oppblandede kjøttprodukter. Noen velger å være vegetarianere eller veganere, mens andre fokuserer på mer grønnsaker som del av et vanlig kosthold. Dette er en veldig positiv trend, sier hun.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, er overbevist om at flere vil ta grønnere valg i matveien det kommende året.

- Det siste året har plutselig butikkene fått vegetariske alternativer som smaker bra og som selger i massevis. Jeg er overbevist om at 2018 blir året hvor enda flere hiver seg på trenden med å være «fleksitarianer», hvor dietten består av at man stort sett spiser grønt, og kjøtt bare en gang i blant, sier Riise, og fortsetter:

- Det vil være en positiv utvikling, for kjøttspisinga har en høy pris for helsa, dyrene og ikke minst klimaet. Om alle nordmenn hadde kuttet kjøtt bare en gang i uka, så ville det tilsvare å fjerne utslippene til ikke mindre enn 200.000 biler.

Ifølge Arnesen er det også tydelig at matbransjen i økende grad spiller på proteininnhold i markedsføringen.

- Dette er noe som kan få flere til å bli interessert i proteinrike dietter. Protein assosieres ofte med styrke og «fitness», noe stadig flere etterstreber.

Sju sunne grep på nyåret

Arnesen forteller at utfordringen for å gå ned i vekt, og vedlikeholde vekttapet, er å klare å følge dietten.

- Velger du en bestemt diett, bør du derfor vurdere om den er til å leve med. Kroppen motarbeider vekttapet blant annet ved å skru opp appetitten. Mangel på metthetsfølelse er derfor en stor utfordring for mange som slanker seg, sier Arnesen.

Det viktigste budskapet er ifølge Sundfør at det er mulig å kombinere sunnhet og nytelse, og at små endringer kan gjøre stor forskjell.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør. (Foto: Anita Sælø)
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør. (Foto: Anita Sælø) Vis mer

- Gjør endringer som du kan fortsette å leve med. Det er kun varige endringer som gir varige resultater og bedre helse, presiserer hun.

Sundfør og Arnesen har listet opp noen gode råd for deg som vil kickstarte det nye året på den slanke måten:​

  1. Kartlegg deg selv; legg merke til hva du spiser i løpet av en dag. Hva bør du endre? Lag en plan for hvordan du kan få dette til. Alle vellykkede prosjekter krever planlegging.
  2. Ikke forvent at du skal endre alt over natten. Bestem deg for et par ting du vil endre. Det kan for eksempel være å spise grønnsaker til middag hver dag, eller drikke vann som tørstedrikk.
  3. Spis mer grønnsaker både til middag, brødmåltider, i salater og når sulten gnager mellom måltidene.
  4. Velg fullkornsvarianter der det går an. Det metter bedre og gir deg mer av viktige næringsstoffer som jern og vitamin B.
  5. Fyll opp tallerkenen med salat og andre grønnsaker først. Det fyller opp tallerkenen og magen, men ikke kaloriregnskapet.
  6. Velg magre proteinkilder; protein er det mest mettende næringsstoffet, mens fett bidrar til «passiv overspising», som betyr at du får mange kalorier uten å bli særlig mett. Bønner og linser er også ypperlige, fordi de både er protein- og fiberrike.
  7. Planlegg før middagen hvor mye du skal spise. Vær oppmerksom mens du spiser, og helst unngå å spise foran TV-en.