SELVHJELP: Nå skal de demente på sykehjemmene aktiveres til å bidra også på kjøkkenet. Foto: NTB Scanpix
SELVHJELP: Nå skal de demente på sykehjemmene aktiveres til å bidra også på kjøkkenet. Foto: NTB ScanpixVis mer

De eldre skal oppleve felleskap gjennom matlaging:

Eldreomsorg anno 2018: På dette sykehjemmet skal de demente lage maten selv

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP) er glad for å se nye løsninger.

(Dagbladet): Når Sandefjord kommune åpner sitt neste sykehjem, kan både frokosten og lunsjen være laget av de demente selv. Det samme kan snart skje i Oslo, Bærum, Stavanger, Kristiansand og mange andre steder.

Helt nye tanker inntar norske sykehjem. Nå handler det om å gi de eldre den samme atmosfæren som i et hjem. De skal aktiveres, ikke sitte uvirksomme på stoler i et stort oppholdsrom eller langs en korridor.

ENGASJERT: Eldrebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), har stor tro på den nye landsbyen for innbyggere med demens.
ENGASJERT: Eldrebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), har stor tro på den nye landsbyen for innbyggere med demens. Vis mer

På Lille Tøyen i Oslo vil 130 beboere i 2019 flytte inn i små boenheter med eget rom og bad omgitt av felles kjøkken, stue og spiseplass. De skal kunne delta i matlaging og husstell, gjerne gå ut i en sansehage eller rusle fritt langs en hovedgate som ikke vil føles innelåst, selv om den er det.

Det planlegges også en demenslandsby på Furuset i Oslo. Eldrebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), sier at byrådet vil ta hovedstaden fra en institusjonsbasert eldreomsorg med stoppeklokker og skjemaer til en aktiv alderdom der eldre får være sjef i eget liv.

FØRST I DAGBLADET: Her er arkitekttegningen av den nye landsbyen på Lille Tøyen i Oslo, hvor det blir plass til 130 innbyggere med demens. Byggestart er våren 2019.
FØRST I DAGBLADET: Her er arkitekttegningen av den nye landsbyen på Lille Tøyen i Oslo, hvor det blir plass til 130 innbyggere med demens. Byggestart er våren 2019. Vis mer

- Vi gjør det mulig for flere å bo hjemme lenger, men vi skal også ha et trygt hjem klart når det ikke lenger er mulig å bo hjemme. Derfor erstatter vi gamle sykehjem med nye hjem for eldre, blant annet i landsbyformat. Mitt mål er å gi mennesker med demens hverdagslivet deres tilbake. I landsbyen vår kan beboerne bevege seg fritt og samtidig være helt trygg, forteller Dahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omgivelsene skal være gjenkjennelige med gateløp, hager og torg. Kommunen jobber nå med å fylle landsbyen med de tilbudene eldre og deres pårørende ønsker seg. Som restaurant, supermarked, kafé, hager og mange ulike aktiviteter.

- Vi vil ha små bogrupper med kjøkken, stue, spiseplass og felles oppholdsrom. Dette skal være et hjem og et nabolag, ikke en institusjon. Folk skal ikke være redd for å bli gammel. For i Oslo skal de få fortsette å leve livene sine fullt og helt selv om helsen blir svekket, framholder eldrebyråden.

Gir avdelingene selvstyre

INSPIRERT: I Nederland har man allerede innført demenslandsbyer, der institusjonspreget med kalde korridorer er erstattet med en hjemlig stil som skal skape større trivsel. Foto: Oslo kommune
INSPIRERT: I Nederland har man allerede innført demenslandsbyer, der institusjonspreget med kalde korridorer er erstattet med en hjemlig stil som skal skape større trivsel. Foto: Oslo kommune Vis mer

- Smak og lukt er viktig. Når vi om noen år åpner nye Haukerød sykehjem, skal de eldre få være med og tilberede enkle måltider, forteller ordfører i Sandefjord Bjørn Ole Gleditsch (H).

SELVSTYRE: Det er viktig å få med de eldre på matlagingen, mener Bjørn Ole Gleditsch (H), ordfører i Sandefjord. Foto: Eric Johannessen
SELVSTYRE: Det er viktig å få med de eldre på matlagingen, mener Bjørn Ole Gleditsch (H), ordfører i Sandefjord. Foto: Eric Johannessen Vis mer

Tidligere har han fått mye kritikk fordi kommunen skal bygge det nye sykehjemmet uten produksjonskjøkken. Å tilby de eldre små bopenheter med kjøkken på hver avdeling kompenserer noe.

- Et kjøkken på hver avdeling erstatter ikke et produksjonskjøkken, men sammen med mottakskjøkkenet er avdelingskjøkken et godt supplement som i tillegg bidrar til aktivitet for brukerne, sier Gleditsch til Dagbladet.​Avdelingene får mye selvstyre.

- Hver enhet skal få anledning til å bestille egen mat, fra Kolonial.no eller tilsvarende, forteller Gleditsch.

STOLT: Erlend Eliassen på Nygård bo- og behandlingssenter er stolt av å engasjere demente på kjøkkenet.
STOLT: Erlend Eliassen på Nygård bo- og behandlingssenter er stolt av å engasjere demente på kjøkkenet. Vis mer

Avdelingsleder Erlend Eliassen på Nygård bo- og behandlingssenter, i samme kommune, er positiv til den nye tankegangen:

- Tanken er at de eldre skal få leve sitt liv som før, i en setting som gir trygghet. At Sandefjord tar i bruk dette i så stor skala som er tenkt på vårt nye sykehjem, gjør meg stolt, sier Eliassen.

Inspirasjon fra Nederland

Bak prosjektet, som har fått navnet Fremtidens omsorgsplasser, står SINTEF, den private utbyggeren Norske helsehus, flere kommuner og Husbanken. Sandefjord er en av kommunene i prosjektet som nå lar seg inspirere av såkalte «demenslandsbyer» i Nederland. I disse landsbyene bor de eldre i mindre enheter og aktiviseres blant annet gjennom matlaging.

ØKT TRIVSEL: På sykehjemmet i Nederland er det også en pub som skal være med på å øke trivselen. Foto: Karina Absbøl
ØKT TRIVSEL: På sykehjemmet i Nederland er det også en pub som skal være med på å øke trivselen. Foto: Karina Absbøl Vis mer

En av disse demenslandsbyene er De Hogeweyk. Den ligger utenfor Amsterdam og huser 152 personer med demens i flere boliggrupper. Boligene er utformet nesten som normale hjem og beboerne har lett tilgang til utearealet. Her beveger de seg fritt ute og inne i landsbyen. Institusjonspreget med kalde korridorer er erstattet med en hjemlig stil som skal skape større trivsel.

Beboerne bor sammen i grupper på sju til åtte person som er valgt ut etter hva slags livsstil de ulike ønsker. For eksempel kan de som elsker klassisk musikk eller hagestell, bli plassert sammen.

Pårørende kan komme og gå som de vil, og deltar som en del av driften. Et sosialt liv med 35 ulike klubber, pub, restaurant og teater tiltrekker seg også mennesker utenifra, og det er like mange frivillige hjelpere som ansatte som deltar i arbeidet.

SNART I OSLO: I den nye landsbyen på Tøyen for innbyggere med demens, vil det også komme egen butikk, restaurant og andre tilbud - inspirert av prosjektet i Nederland. Foto: Oslo kommune
SNART I OSLO: I den nye landsbyen på Tøyen for innbyggere med demens, vil det også komme egen butikk, restaurant og andre tilbud - inspirert av prosjektet i Nederland. Foto: Oslo kommune Vis mer

Lokalpolitiker i Sandefjord, Birgit Pettersen (Ap), mener at involvering når man lider av demens både er viktig og riktig:

- Det som må være retningslinjene til enhver tid, er at den det gjelder både vil og kan delta. Det må være ledestjernen. Å involvere tror jeg bare har sunt. Det er nettopp det som er så tiltalende med det nederlandske konseptet. Vårt mål er å sikre gode, trygge omsorgsplasser for hele befolkningen. Vi ønsker et bredt tilbud til alle i offentlig regi, sier hun til Dagbladet.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP) er glad for å se nye løsninger:

NYBAKT: Eldre- og folkehelseminister Aase Michaelsen ser positivt på at demente lager egen mat. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
NYBAKT: Eldre- og folkehelseminister Aase Michaelsen ser positivt på at demente lager egen mat. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Det er viktig at vi ser på ulike boformer for demente og for eldre, sier hun.

Hun er fornøyd med at mange kommuner finner gode og kreative løsninger.

- Jeg er opptatt av at mennesker med demens får delta i hverdagsaktiviteter de liker, blant annet matlaging. Å skape innhold i hverdagen og bidra til at eldre kan mestre livet lenger er noen av målene med regjeringens eldrereform Leve hele livet, sier hun i en kommentar til Dagbladet.

Imponert

Leder for helse-sosial og omsorgsutvalget i Sandefjord kommune, Bror-Lennart Mentzoni (KrF), har selv vært på studietur til Nederland og er imponert over det han så.

- De klarer å aktivere de eldres ressurser på en svært god måte. Mange er dårlige, men har likevel glede av for eksempel å lage mat, sier han.

Mentzoni mener demenslandsbyer har mye for seg, både fordi modellen byr på aktiviteter som gir en positiv opplevelse der og da, men også fordi aktivitetene ser ut til å bremse sykdomsforløpet.

STOR TRO: Bror-Lennart Mentzoni (KrF) er leder for helse, sosial og omsorgsutvalget i Sandefjord kommune. Han har stor tro på de nye sykehjemmene. Foto: Eric Johannessen
STOR TRO: Bror-Lennart Mentzoni (KrF) er leder for helse, sosial og omsorgsutvalget i Sandefjord kommune. Han har stor tro på de nye sykehjemmene. Foto: Eric Johannessen Vis mer

Han ser fram til at elementer fra modellen blir innført i Sandefjord, men understreker at det ikke passer for dem med langt framskreden demens.

- Det er fordi vi har noen grunnleggende forskjeller i hvordan omsorgssektorene er organisert i Norge og Nederland slik at alt i demenslandsbyen ikke kan overføres til norske forhold.

- Utover det er dette en metode jeg har stor tro på, sier Mentzoni.