SOMMERFERIE I MINIATYR: Å spise på Lille Herbern er en mini-sommerferie, inkludert båttur til en liten øy. Det er perfekte rammer for en god opplevelse, men de som kommer hit for matens skyld blir skuffet, mener Robinson og Fredag. Foto: Marius Roth Christensen
SOMMERFERIE I MINIATYR: Å spise på Lille Herbern er en mini-sommerferie, inkludert båttur til en liten øy. Det er perfekte rammer for en god opplevelse, men de som kommer hit for matens skyld blir skuffet, mener Robinson og Fredag. Foto: Marius Roth ChristensenVis mer

Om du bare vil ha reker er dette stedet for deg:

- En perfekt sommer-restaurant. Hadde det ikke vært for maten

Skuffelser i fjæra.

Lille Herbern kunne ha vært den perfekte sommer-restauranten. Hadde det ikke vært for maten.

PRAM: Man blir fraktet med en liten båt de siste 50 meterne for å komme til Lille Herbern.
PRAM: Man blir fraktet med en liten båt de siste 50 meterne for å komme til Lille Herbern. Vis mer

Kanskje er det utflukten fra byens stillestående sommerhete og ut til Bygdøy? Kanskje er det den 30 meter lange ferjeturen, i en sjarmerende gammel pram, over til øya der restauranten ligger? Kanskje er det utsikten mot de små sommerhusene på Lindøya, hettemåkene og seilbåtene. Trolig er det litt av alt.

- Til sammen, sa Robinson, gjør det at når du har satt deg ned ved et bord på Lille Herbern, så føles det som en sommerferie i miniatyr.

Fredag kikket opp fra menyen, og avbrøt Robinson før assosiasjonene rakk å løpe videre til «Vi på Saltkråkan» og krabbefiske med klesklyper.

- En perfekt sommer-restaurant. Hadde det ikke vært for maten

- Husk at det er maten vi er her for å vurdere. Ikke utsikten og feriefølelsen.

Menyen på Lille Herbern er tungt vektet mot sjømat, i tråd med både det enkle, maritime interiøret og servitørenes Helly Hansen-fleecegensere. Det finnes både sjømattallerken og en «dagens treretters», men Robinson og Fredag bestilte à la carte.

Robinson valgte sjøkreps til forrett. To var perfekt grillet og smeltet i munnen, de andre hadde fått litt for mye varmebehandling for det delikate kjøttet.

MYE FENNIKEL: Anmelderne mener at smaken av blåskjellene forsvinner i fennikel og chili.
MYE FENNIKEL: Anmelderne mener at smaken av blåskjellene forsvinner i fennikel og chili. Vis mer

- Dette er godt, men til en så fantastisk råvare burde de kostet på seg bedre tilbehør enn en uinspirert salat av rucola, rødløk og paprika, sa Robinson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag startet med en liten porsjon pasta med spinat og løyrom.

- En super kombinasjon, sa Fredag.

- Men jeg skulle ønske de hadde spandert mer løyrom. De små, salte smaksbombene er for få til å skinne ordentlig igjennom den fete sausen.

Til forrettene delte de ei flaske Riesling, med akkurat passe sødme til sjømaten.

FÅ PÅ GLASS: Det er ikke stort utvalg av viner som serveres på glass.
FÅ PÅ GLASS: Det er ikke stort utvalg av viner som serveres på glass. Vis mer

Før hovedrettene reflekterte Robinson og Fredag over hvor ofte de var blitt skuffet på typiske «sommerrestauranter».

- Er det en naturlov at det blir en matopplevelse som i beste fall er midt på treet, spurte Robinson. Fredags hovedrett, blåskjell fra grillen med fennikel, chili og koriander, evnet i alle fall ikke å frambringe mer enn et skuldertrekk, og et ønske om at kjøkkenet hadde brukt mindre fennikel.

- Med så mye blir smaken fra skjellene og kraften overdøvet, sa Fredag.

Robinson angret bittert på å ha valgt bort sjømat-menyen. Den grillede entrecôten var alt annet enn mør, og ble i stedet en treningsøkt for kjevemuskulaturen.

SOMMERJOBB: Lille Herbern er bare åpent på sommeren.
SOMMERJOBB: Lille Herbern er bare åpent på sommeren. Vis mer

- Ikke bra, sa Robinson etter å ha tygget iherdig for å svelge den første biten.

- Det er ikke «sende-tilbake-til-kjøkkenet-dårlig», men det er ikke så langt unna. Selv om kjøttet i seg selv smaker godt, og bearnésen og potetene er ok.

Robinson lot seg også irritere av at den samme, kjedelige grønne salaten var tilbehør til hovedretten. En forholdsvis enkel og anonym Barbera d’Alba, fra det ytterst begrensede utvalget av vin på glass, greide heller ikke å heve helhetsinntrykket.

- Alt i alt en rett som ikke er i nærheten av å forsvare prisen på over 300 kroner, sa Robinson.

Til avslutning fikk Fredag en limeterte med marengs og store, tamme butikkblåbær. Robinson valgte «dagens dessert», som var en god og kremete pannacotta med hvit sjokolade, badet i jordbærsuppe.

Mens Fredag tømte et glass Iseple, en dessertvin fra Egge Gård i Lier, forsøkte de å bli enige om en karakter.

- Om du kommer hit med gode venner, deler noen flasker Chablis og spiser reker til sola går ned, tror jeg du vil huske det som en god opplevelse, sa Robinson.

Fredag innvendte at akkurat det må være minimums-kravet til en sommerrestaurant.

- Hvis du derimot kommer hit for en matopplevelse, vil du bli skuffet, mente Fredag.

- Og med såpass høye priser, må det være lov å forvente bedre.