Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Oslos skjulte matskatt

En perle: - Hit vil jeg tilbake

Dette vindskeive, blå trehuset rommer en kulinarisk perle.

FRANKOFILT: Chez Colin serverer klassisk fransk mat og gjøre det med stil og stolthet. Det kan se ut som restauranten ligger i en hvilken som helst norsk småby, men den ligger altså i tjukkeste Oslo, et steinkast fra regjeringskvartalet.
FRANKOFILT: Chez Colin serverer klassisk fransk mat og gjøre det med stil og stolthet. Det kan se ut som restauranten ligger i en hvilken som helst norsk småby, men den ligger altså i tjukkeste Oslo, et steinkast fra regjeringskvartalet. Vis mer

Utenfor hang vinterkvelden svart som en søppelsekk over byen. Inne dugget det på rutene. Robinson og Fredag var ikke de eneste som hadde funnet fram til en hemmelig liten verden av brystningspanel og vinrøde tapeter denne hustrige januardagen.

image: En perle: - Hit vil jeg tilbake

- Det sitter folk på absolutt alle de mørkebrune, buede kaféstolene. Takk og lov for at vi booket på forhånd, hvisket Fredag.

Tross sitt unnselige ytre, har Chez Colin levert fransk brasseriemat på høyt nivå i fem år. Bortsett fra froskelår, som ikke var å oppdrive, fristet menyen med stort sett alt et frankofilt hjerte kan begjære: østers, snegler, foie gras, entrecôte og oster.

Fredag gikk for dagens femretter, mens Robinson bestilte glupsk fra à la carten. Snart satt de og smattet på hver sine bløtdyr til forrett; snegler fra Burgund smakte rikt av hvitløk, smør og persille, mens østers av kategorien fin de claire no. 3 ble servert på minimalistisk vis, bare med litt mignonette – den typiske eddiksausen – og en skvis sitron, for ikke å overskygge den sublime råvaren.

Live-published photos and videos via Shootitlive

- Husets champagne er uansett det viktigste tilbehøret, skålte Robinson og nøt duften av autolyse, de umiskjennelige gjærbakstaromaene i glasset.

En blid servitør ivaretok dem oppmerksomt gjennom hele kvelden, på tross av trykket fra andre gjester. Kunnskapsrik og entusiastisk, med egne meninger om hver eneste rett som ble satt framfor dem. Biff tartaren var vedkommendes personlige favoritt, «servert ferdig blandet så den blir akkurat slik vi vil ha den». Robinson tygget med konsentrert mine og klarte å gjenkjenne de ulike bestanddelene:

KYNDIG: Kokkene vet åpenbart hva de driver med på Chez Colin.
KYNDIG: Kokkene vet åpenbart hva de driver med på Chez Colin. Vis mer

Mykt, grovkvernet oksekjøtt, eggeplomme, hakket rødbete, sjalottløk og kapers, toppet med estragonmajones og en neve sprøstekt løk for crunchens skyld. Det eneste som ikke fungerte optimalt i forhold til denne retten, var Rieslingen fra Jean Geiler som ble skjenket i glasset. Syrligheten i vinen skar i munnen mot den rå løken. Fredag hadde på sin side ingenting å utsette på havabbor med bakte provencegrønnsaker. Et deilig bitt av pepperrot i fløtesausen kontrasterte den milde fiskesmaken.

Hovedrettene skulle bli måltidets største sprik, målt i tilfredshetsnivå. Robinson forsvant nå lukt opp i den sjuende himmel med et perfekt stekt stykke torsk, smaksatt med fersk andelever, spon av svart trøffel, stekt jordskokk og silkemyk potetkrem med mørk, intens madeirasaus. En helhet, som vitnet om kokker som virkelig vet hva de driver med der inne på kjøkkenet. I glasset bidro en rødvin fra Beaujolais på druen gamay, fra topprodusenten Château Thivin, med lette, tørre tanniner. Fredags lam hadde derimot noen utfordringer.

PRISVERDIG: Man får mye for pengene på Chez Colin. 2400 kroner for en helaften for to personer er en god pris på dette nivået.
PRISVERDIG: Man får mye for pengene på Chez Colin. 2400 kroner for en helaften for to personer er en god pris på dette nivået. Vis mer

- Dette er kanskje litt nærmere sau enn lam. Og hvis jeg skal pirke, kunne ostesausen hatt litt mer syre og friskhet, mente Fredag.

Under bordet ble en bukseknapp diskret åpnet. Måltidet var ikke over. Tre franske oster – comté, chèvre og Münster med eplegelé – var vellagrede, og vidunderlige på rugkjeks. Da Fredag til slutt kunne kakke sukkerlokket av byens aller beste crème brûlée, og Robinson stakk hull på en ditto perfekt sjokoladefondant med syltede kirsebær og crème fraiche-is, var totalkonklusjonen, små innvendinger til tross:

- En klar femmer.

Robinson kvitterte ut regninga på 2400 kroner og smilte.

- Hit vil jeg tilbake. Vi har heldigvis flere hustrige vinterkvelder foran oss.