Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Restaurant Alchemist i København

- En spektakulær verdenssensasjon

Noma er ikke lenger den mest spektakulære restauranten i verden. Ikke engang i København.

ALCHEMIST: På denne restauranten i København får du servert 50 retter. 50 retter som hver for seg symboliserer oss og måten vi lever med bl.a. politikk, miljø og kultur. Video: Dalseg / Sjuve Vis mer

- Er det godt?

- He-he… He-he…

Det er klart maten er god. Men, det er slett ikke maten du tenker på etter besøket på det som heretter vil bli omtalt som «verdens beste restaurant».

Sett utenfra er det umulig å begripe at lagerlokalene huser klodens kuleste restaurantopplevelse. Innenfor murveggene skapes hver kveld en magisk verden av sakteflaksende sommerfugler, ildfluer, svømmende glassmaneter og nordlys som pynter opp en mørkeblå planetariumhimmel mens mat og vin serveres gjennom en helaftens, gjennomkoreografert forestilling som verden aldri før har sett maken til.

Maten? Et uforglemmelig tog av 50 sanseinntrykk.

50.

En slik fantasiverden er bare mulig å få til med en genial kokk og hans dedikerte team, 40 flinke skuespillerservitører og 100 sjenerøse danske millioner kroner fra en matgal københavner.

Men, vi er altså stadig utenfor. Og her hersker det skandinaviske vinterværet. Vinden i den mørke, snøløse vinteren forsterker den uhyggelige stemningen i området, der den pisker omkring de tilsynelatende forlatte og nedslitte lagerbygningene.

Lutrygget og med en beskyttende hånd foran ansiktet, får vi øye på noen skikkelser der de lett famlende trer ut av mørket. De er i samme ærend som oss.

I LYSET: Slik ser porten ut i lyset - mindre skremmende på dagtid enn i mørket.
I LYSET: Slik ser porten ut i lyset - mindre skremmende på dagtid enn i mørket. Vis mer

En underlig lyd og et svakt neonlys er nok til å fange vår oppmerksomhet. Vi unngår såvidt de sorte pyttene da vi nølende skritter mot den fem meter høye kobberdøra. Dekorert med mørke fugler og trær, kneiser den dyster og truende foran oss. Og uten forvarsel begynner dørene sakte å gli opp.

«New York» New York

Vi trer inn det svarte rommet hvor to kelnere tar oss i mot. Stemningen letter litt og jakker, skjerf og paraplyer ryddes raskt og rutinert ut av syne - før de trekker noen tunge, mørke teatergardiner tilside.

En ny scene. En ny skuespiller. Hun sitter på en diger stein og henleder oppmerksomheten til de de fargesprakende tegningene på veggen. Vi har for alvor tatt skrittet inn i den mystisk-magiske verden som har navnet Alchemist.

· Vi har valgt å la oss inspirere av New York. Byen representerer åpenhet, innkludering og likeverd, sier hun og lar oss få tid til å studere tegneserieutgaven av storbyen som preger veggene.

NYE TIDER: En tegneserieversjon av New York er et av mange rom vi trer inn i denne kvelden.
NYE TIDER: En tegneserieversjon av New York er et av mange rom vi trer inn i denne kvelden. Vis mer

I hånden har vi fått en billett. På billetten står det et visdomsord - slik man finner i kinesiske lykkekaker. På oppfordring leser alle i rommet opp fra sin lapp - før vi får beskjed om å spise opp lappen. Ja - og da minnes vi på noe som er lett å glemme: Dette er en restaurant.

Hva billetten smakte?

Jo, det smakte eple, selvsagt. (The Big Apple - New York - Hallo!) Og det er altså kveldens første “rett”. Eller “impression”, som alle matbitene heretter skal omtales denne kvelden.

Så plutselig, uten forvarsel, forsvinner hele veggen. I et voldsomt rykk. Og et helt nytt rom åpenbarer seg.

Ompa-lompa-kjøkken

Vi blir vist til plassene våre. Belysningen er dempet og behagelig og gjennom glassveggen har vi utsikt til testkjøkkenet, får vi vite, som løper langs hele langveggen og minner aller mest om Willy Wonkas laboratorium - komplett med ompa lompaer i hvite kokkeuniformer.

Straks vi har satt oss, får vi servert et glass champagne, før vi blir bedt om å ta stilling til drikkepakker (i ulike prisklasser) og juicepakker (det er to ulike, en urte- og tebasert, samt en kombucha-basert). Overveldende mye å ta stilling til, men vi endte med å dele en vinpakke og en juicepakke.

Perleraden av retter begynner å trille ut fra labkjøkkenet. Den ene mer underlig enn den andre. Og det blir mange, mange impressions denne kvelden. Et sted mellom 45 og 50 - det er uansett umulig å holde tellingen. Og det bryr man seg ikke mye om heller, særlig ikke etter rett nummer 16.

Etter at vi har spist en prestekrage-sfære, frossen «luft» med gran- og verbena, en røykball med pannacotta-jordskokk, sukkerspinn av japansk-sukker - wasanbon - med asiatisk urtegelé av fem år gammel fiskesaus, en perfekt omelett med ost og trøffel samt en «bikini-toast-ball» med gruyere og joselito-skinke er tonen satt - og man skjønner at denne kvelden ikke vil likne noe annet. Man. Kjenner. Fra. Før.

Og akkurat da kommer det en spiselig gin & tonic på bordet.

…?

Jepp. GT-en er rektangulær og lett som luft. Men, du verden som det smaker av gin & tonic! Den er -90 grader, får vi vite. Kaldt nok.

TØRT: Slik ser en G&T ut på Alchemist.
TØRT: Slik ser en G&T ut på Alchemist. Vis mer

Omtrent da skal ferden gå videre. Vi har kanskje akkurat rukket å tenke på at det første bombardementet av retter er gester til matkunstnere fra andre deler av kulinaria - muligens Ferran Adria, Pierre Gagnaire og Heston Blumenthal. Muligens.

Det rareste øyeblikket: - Wow!

I det rommet vi har vært, har vi ikke sett mye til de andre gjestene - slik det nok er meningen at rommet skal fungere. Men, så blir vi invitert til å gå opp en trapp, langs et enormt vinskap som måler tre etasjer i høyden.

Når kelneren henleder oppmerksomheten til gulvet, melder svimmelheten seg umiddelbart - og vi blir klamme i hendene. Gulvet er nemlig av glass og har utsikt ned i den dype, uendelig dype, vinkjelleren som vi må skritte over. Og så, i enden, åpner dørene seg.

Dette er øyeblikket jeg vil huske best.

- Wow…!

Her åpenbarer det seg et digert rom med et levende, hvelvet himmelblått tak der gigantiske fantasisommerfugler danser i sakte bevegelser. Og under planetariets kuppel nærmest svever det kelnere fra bord til bord, i koreograferte bevegelser. Det minner om en filmscene som iscenesetter et digert og travelt brasserie. Eller en magisk nattklubb. I en annen tid, på en annen planet, i en annen dimensjon.

Vi glir bort til plassen vår (var ikke det Peter Schmeichel som satt der?) - og får utsikt over hele restauranten fra to deilige barkrakker. Vi sitter nå ringside og ser hvordan hele salen er i bevegelse. Straks kommer en glad kelner og serverer vin - og en toast - som selvsagt viser seg å ikke være en toast, men fast skum - med russisk (oscietra) kaviar.

ØSTERSBORD: Rettens utseende er inspirert av steinbordet som baren i restauranten er laget av.
ØSTERSBORD: Rettens utseende er inspirert av steinbordet som baren i restauranten er laget av. Vis mer

Den etterfølges av en østersrett som går i ett med marmor- og kalksten «baren» som vi sitter i.

Mat med mening

Akt tre (fire? Lett å gå i surr her …) er godt i gang. Sjøkrepsretten, blir vi fortalt, er laget av bifangst som havner i trålerne - som ellers ville bli kastet. Torsketunga med ramsløk og sprøtt torskeskinn serveres før neste rett, unnskyld, the next impression, ved navn «plastic fantastic» dukker opp.

Alt som serveres på Alchemist er en referanse til politikk, kunst og kulturer. Noen er mer opplagte enn andre, som for eksempel at denne torskeretten er innhyllet i spiselig «plast» - som en påminnelse om all mikroplast som nå dukker opp i fisk som fanges.

SPISELIG: «Plasten» er spiselig, for den er laget av beina i fisken.
SPISELIG: «Plasten» er spiselig, for den er laget av beina i fisken. Vis mer

Det går ikke lenge før vi blir bedt om å ta på hansker - den neste retten er en tomatsmakende snøball (jepp) som skal dyppes i olivenolje, og begynner scene 2, i akt 3 (du henger med?) - med en tapasinspirert sardin, etterfulgt av luftbrød og galisisk skinke, før vi får kveldens norske innslag i form av kamskjell fra Hitra servert som en trompe o’oeil hvor rogna er to sauser (av blåskjell og hylleblomst).

Det er (heldigvis) ikke en vin til hver servering. Vinene er for øvrig fra alle verdens hjørner - i vår pakke var Frankrike, Argentina, Spania, Tyskland, Sør-Afrika, Italia og USA representert.

image: - En spektakulær verdenssensasjon

Etter noen hvileretter, kommer enda en av kveldens mange (mange, mange) snakkiser: Rasmus Munks versjon av gazpacho: Små blomster, bær og grønnsaker serveres er lekkert dandert på en silikonavstøpning av en mennesketunge. Jada. Den ser ut og føles (litt for?) ekte. Den blide kokken ber oss om å kysse «suppa» av tunga. En mindfuck.

Spiser gjerne hjerne?

Ikke før har vi rukket å komme til hektene før lammehjernen settes fram. Og vi får vite at lammehodene ankommer restauranten hver morgen, og at hjernen saltes og dampes i 7 minutter på 52 grader «for å beholde strukturen». Den kommer i en rød organdonoraktig-glassklokke og mens kelneren forteller alt du vil (?) vite, skjæres den i ikke-så-tynne skiver som danderes på toppen av dehydrert kirsebærmarengs og løkmarmelade. Uten tvil kveldens største utfordring - for undertegnede, og formodentlig flere med ham.

Så kommer den naturtro hodeskallen på bordet, toppen løftes av - og vi blir presentert for neste impression, kalt «en tanke». Eduardo Sousa har blitt hyllet for å lage naturlig foie gras (altså via frivillig foring) og ville gjess. Det er hans gåselever som får følge av Madeira i denne retten.

VELDIG HJERNE: De forsikrer oss om at lammehjernene er nykokte, uten at det egentlig hjelper så mye.
VELDIG HJERNE: De forsikrer oss om at lammehjernene er nykokte, uten at det egentlig hjelper så mye. Vis mer

Så, i tur og orden kommer en kus akilleshæl, et duebryst i bivoks med tasmansk honning og fermenterte rips (vi får først presentert hengende hode), før det er klart for løksuppe med gaudamajones, pinjekjerner og blodpølse. Det følges opp med en sopprett, en tindved-drink før en utrolig, kinesisk bao med en saus som var så god at tallerken måtte slikkes. Det fikk sjefen med seg, og dermed ble det da capo på oss (det kan bety at det ble 51 retter).

En ny, provoserende rett er kyllinglår som serveres i et bur - som er etter størrelsen på det som er det vanlige arealet en konvensjonell kylling har å boltre seg på. Det er aldeles hjerteskjærende.

En svinerett serveres med en sprøyte - for å illustrere den utstrakte antibiotikabruken i vanlig svineoppdrett. Sprøyta settes i nakken - og det er selvsagt nakkestykke vi får spise, etter at en grønnlig saus er sprøytet inn.

En humoristisk rett løfter igjen stemningen: Iskremen serveres i noen, små kunstige jur - og vi blir oppfordret til å suge ut innholdet - men at det bare er ett jur det er hull i. Retten heter ikke «Jur the one that i want».

Verdens mest berømte banan

Andy Warholds verdensberømte banan dukker opp - det er en iskrem. Før det er duket for glassmanet og litt sjokolade.

Og nå som vi tenker at det hele er over - blir vi ført inn i en underlig rom - kanskje skal det være en nattklubb i New York. Og vipps så er vi inne i et digert kjøkken. Og mens vi får prate og vite mer om hele denne operasjonen, blir vi servert en regnbuefarget sjøhest på pinne. Mest fordi vi har så mye å lære om diversitet og kjønnsroller: Mannlige sjøhester blir gravide og føder, skal vi tro resturanten, men som på dette tidspunktet kunne sagt hva som helst - og vi ville akseptert det meste.

image: - En spektakulær verdenssensasjon

Så bærer det opp en trapp og ut på «balkongen» - hvor vi faktisk får se den store domen (taket i storsalen) ovenfra. Etter noen nydelige, rare dessert-snacks er man så mettet av mat og inntrykk at man gleder seg til ikke å gå på restaurant på en lang stund.

Paradisporten - var det den?

Var bronsedørene en referanse til porten av samme materiale i Firenze - den som kickstarta hele renessansen - og som skal lede oss inn i paradis? Å ja. Gullampene på balkongen matcher siste rett. Tilfeldig? neppe. For den årvåkne vil en kveld på Alchemist by på en lang rekke overraskende referanser til kunst, kultur, teater og politikk - servert innenfor matens rammer.

Den grensesprengende restauranten vil være på alles lepper i lang tid framover. Og den vil tiltrekke seg matglade mennesker fra hele det globale borgerskapet slik som Noma, El Bulli og The Fat Duck har gjort det før.

Å «sette fingeren på noe» her, ville man bare gjøre som den del av et journalistisk pliktløp. Når det er sagt, så er ikke dette et sted alle vil ha like stor glede av. Det sier jo seg selv at en 50-retters meny er for de matglade.

Maten er avansert supersnacks for voksne - og om du er ute etter en «koselig» middag med biff, bearnes og pommes frites så hold deg for guds skyld unna. Da sparer du omtrent 5000 kroner (per snute).

Det kan godt hende Alchemist får en eller to stjerner. Men, det er meningsløst. Dette er en trestjerners restaurant det ikke finnes maken til. Om er verdt en egen reise? Uvilsomt. En drømmereise for envhert gastronom. Vil folk trekke til seg folk fra hele verden? I hopetall. Er Rasmus Munk verdens mest berømte kokk? Ikke i dag, men det er neppe lenge til. Dette er en verdenssensasjon.

Alchemist setter en ny standard. Noma er ikke lenger den mest spektakulære restauranten i verden. Ikke engang i København.

Hele Norges coronakart