Foto: Thomas Rasmus Skaug
Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Robinson og Fredag anmelder Urban Eatery:

Endelig helg: Oslos billige gourmetrestaurant innfrir (nesten)

Urban Eatery er rause og lekne i sin tolkning av asiatisk gatemat.

- Skal vi sitte ved denne eller denne høyttaleren?

Robinson og Fredag navigerte fra den ene til den ­andre enden av Urban Eaterys uteservering, jaget av intense house-­toner. Uansett hvor de satt, ville det bli i kryssilden fra de tilsynelatende konkurrerende DJ-ene på nabo­restaurantene.

- Beklager den høye musikken, unnskyldte servitøren seg da hun kjapt var på plass med menyer.

- Det går bra. Dette er tross alt Solli Plass, sa Fredag.

Etter å ha takket ja til servitørens anbefalte aperitiff, en iste-drink med sitrongress og mynte, fikk Robinson og ­Fredag anledning til å bla i menyen. Den vitnet om et sted som har større ambisjoner enn bare å levere «noe å spise» til utepilspublikumet. I tillegg til asiatiske klassikere som pekingand, dumplings og pork-buns, sto også snegler og snøkrabbe på menyen.

«The urban experience» som består av åtte retter, var et fristende valg til 675 kroner, og Robinson og Fredag slo til.

Etter en slags ganerenser med sjøgress og misosopp, kom servitøren med første rett, en pankofritert østers, toppet med kimchi og syrlig smågrønt.

- Godt, men det kunne vært hva som helst inni denne frityrbollen, sa Robinson, og skulte misunnelig bort på Fredag, som hadde bedt om å få sin østers ufritert.

Neste rett begeistret dem begge: Fersk vårrull med snøkrabbe, mango, fennikel og chili, akkompagnert av en deilig, hvit burgunder fra Saint-Aubin.

- Denne serveres på en 70 millioner år gammel saltstein fra Himalaya, så hvis dere ikke vil ha det for salt må dere spise fort, sa servitøren da hun kom med neste rett.

Den tynnskårne carpaccioen hvilte ganske riktig på en rektangulær kvadratisk stein, og var toppet med miso- og basilikumdressing, syltet sopp og grønne bønner.

KREATIVT: Det mangler ikke på kreativitet, bare litt på finishen på Urban Eatery. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

- Dette var deilig, men jammen har hun rett. Det ble salt mot slutten, sa Fredag og gaflet i seg de siste bitene.

- Dette kunne de med fordel servert på rosenkvarts, det ville vært like fint, mente Robinson.

Mens Fredag lot seg forbløffe over Robinsons kunnskaper om stein og geologi, var servitøren på pletten.

- Er tempoet bra? Er dere klare for ny runde?

Det var Robinson og Fredag. Dermed kom en raus mengde tunfiskcarpaccio på bordet, toppet med lun eggeplomme, lakserogn og ingefærcrisp.

- Greit, men det smaker mest sursøt marinade, sa ­Robinson.

- Enig. Og mengden var i overkant, sa Fredag, og gnagde på et stykke ingefær, som var mer seigt enn crispy.

Vinvalget, en rosé fra Domaine Vacheron løftet ikke retten nevneverdig. Men stekte kamskjell fikk dem raskt på andre tanker.

OPPFINNSOMT: Urban Eatery kan bli riktig bra med litt finpuss, mener anmelderne. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

- Disse er fra Hydra, fortalte servitøren.

- Hitra? foreslo Fredag.

- Ja! Hitra.

Skjellene var perfekt stekt, og ble flott akkompagnert av det jordlige og friske med sellerirotpuré, eple og ørretrogn. Her passet vinvalget også, med en mineralsk og fin ­riesling fra Dr. Loosen.

Sneglene kom med nøyaktig samme tilbehør, men begeist­ret ikke Robinson og Fredag. De smakte mest salt.

- Är ni klara för finalen? spurte servitøren, da hun kom med pekingand, kinesiske pannekaker, vårløk og agurk.

Robinson og Fredag visste godt at finaler kan være en skuffelse. Så også denne. De få bitene med and var alt annet enn crispy, og lå badet i en for søt plommesaus.

- Dette er som å spise syltetøy, sa Robinson.

En deilig såkalt supertoskaner fra Barone Ricasoli var nok til at spisevennene holdt humøret fram til desserten som besto av limecurd med bringebærcoulis.

Både Robinson og Fredag ble mer enn mette. Noen av rettene hadde imponert, noen hadde forundret, og noen hadde skuffet.

- De får til mye med presentasjon og kreativitet, sa ­Robinson.

- Dette kan bli riktig bra – med litt finpuss.